Uenighet om mattekrav

Av: Jan Henrik Heggebø

I fjor skjerpet regjeringen opptakskravet i lærerutdanningen. Kravet innebærer karakteren 4 i matematikk.

Høyre er blant dem som mener strengere karakterkrav er riktig vei å gå.

– Det er få ting som i større grad er med på å heve statusen til læreryrket enn strengere krav til studiet. Over tid vil det heve kvaliteten på undervisning, sier John Peter Hernes i Stavanger Høyre til RA.

Atle Simonsen, stortingskandidat for Frp, støtter uttalelsen.

– Vi må tørre å stille krav. Hvis læreren ikke kan det han eller hun skal undervise i, hvordan kan da vedkommende lære det bort? spør han.

Flere lærere

Sp mener derimot at kravene er for strenge, og peker på at kravet kan føre til økt lærermangel.

– Konsekvensene av det er at bruken av ufaglærte forsterkes. Vi må rekruttere flere motiverte studenter til utdanningen. Det viktigste er kompetansen de kommer ut med når de er ferdig utdannet, mener Hanne Marte Vatnaland i Sp.

Heidi Bjerga i SV er enig, og mener kravene må nedjusteres.

– Det er ødeleggende for mange av framtidens potensielt gode lærere. Dagens krav er meningsløst. Det er på lærerutdanningen de skal lære teknikk og metode, forklarer Bjerga.

Oddny Helen Turøy, 1. nestleder i Rogaland KrF, er kun delvis enig.

– Kravene bør kanskje nyanseres. Om du ikke skal undervise i matematikk, så burde ikke de samme kravene gjelde. Samtidig er det positivt med strenge opptakskrav. Vi ønsker jo å heve lærerstatusen, sier Turøy.

Tilbys forkurs

Arbeiderpartiet samtykker med Høyre og Fremskrittspartiet, men legger til at personer under karakterkravet likevel bør få muligheten.

– Lærere skal ha en viss kompetanse i matte, men de under kravet skal kunne søke seg til lærerstudiet, og da få et forkurs, med sikret plass til lærerstudiet om de består, sier Dag Mossige i Ap.

På Universitetet i Stavanger blir forkurset i matematikk tilbudt. Av de 86 påmeldte i 2016 besto 17 prøven, og kvalifiserte seg dermed til opptak til lærerutdanningene. Kun 46 prosent stilte til prøven.