Tryggere på byen i Stavanger

– Vi er en mer samlet bransje nå enn tidligere, med politiet og kommunen i spissen. Vi har ryddet opp. Ingen tok tak i ting den gangen jeg begynte i bransjen, alt må jo gå seg til, sier daglig leder på Beverly, Øivind Ekeland til RA.

Ifølge folkehelserapporten fra Folkehelseinstituttet drikker nordmenn vesentlig mindre alkohol enn i de fleste europeiske land, regnet per innbygger 15 år og eldre. Men vi har «helgefylla», en kultur nokså særegen oss nordmenn. Den type alkoholinntak har ført til mye uro i helgene.

Mindre julebordvold

Politioverbetjent og VRIS-koordinator (vold og rus i sentrum), Torstein Soma sa til RA i oktober 2016 han var oppgitt over hvordan voksne folk oppførte seg på byen. Nå ser han selv en forbedring.

– Hvis man ser på de store hendelsene i året som gikk, julebordsesongen, Gladmat og sommeren i Vågen, har jeg et inntrykk av at det er mindre uro. Det er mindre vold, drama og bortvisninger, men det er jo alltid noe uro. Julebordsesongen i år var helt ok. Ikke like mye drama og «julebordvold» som i tidligere år, sier Soma.

Han mener forbedringen blant annet bunner ut i er ett godt samarbeid mellom alle aktørene i utelivet.

– «Proffe» gjester

– Vi ser at markedet er blitt proffere i de siste årene. Det er mye mindre åpenbar fyll og folk er mye mer bevisst på hva de drikker. Og så virker det som en større gruppe gjester heller bruker mer penger på færre enheter enn tidligere, sier daglig leder ved utestedet Alf & Werner, Elisabeth Helleland.

Den energiske Beverly-Ekeland oppgir at han har jobbet i utelivet «lenge».

– Jeg tror ikke det å ha det kjekt på byen har gått av moten. Vi har aldri hatt det bedre enn i dag, da det kommer til å ha et trygt uteliv, sier Ekeland.

Beverly-sjefen har et bestemt inntrykk av at antall bortvisninger og avvisninger har gått ned. Denne oppfatningen deler han med Helleland og Roar Holter, daglig leder av utestedet Gnu.

– Jeg føler at folk er mer måteholdne når de først beveger seg ut. Men det kan ha noe med at jeg er blitt eldre og klientellet likeså, sier Holter til RA.

Syv liter per nordmann

I folkehelserapporten kommer det fram at i at vi i 2016 drakk i gjennomsnitt syv liter ren alkohol hver. Tre av disse literne kjøpes i dagligvarehandel eller på skjenkesteder. Menn drikker nesten dobbelt så mye som kvinner og menn oppgir om lag dobbelt så mange beruselsestilfeller som kvinner. Denne skjevfordelingen er ikke å se mye av i utelivet generelt.

– Jeg kan ikke si meg helt enig i at det er flere menn enn kvinner ute og tar seg noen glass. Men menn drikker nok som regel større mengder. Det er min oppfatning, sier Holter.

– Mesteparten av alkoholen som konsumeres, konsumeres i hjemmet. Derfor tror jeg ikke den fordelingen er å se tydelig hos oss, sier Øivind Ekeland.

De ti prosent som drikker mest, står for om lag halvparten av det totale forbruket.

PSS: – Har absolutt bedret seg

Driftsleder i PSS, Daniel Myrvoll, kan bekrefte det barene ser.

– Situasjonen i Stavanger har absolutt bedret seg, sier Myrvoll til RA.

Han forteller at vekterne i byen har blitt mer proaktive. Måten å jobbe på flyttes fra bortvisning (kaste ut) til avvisning (nekte i døren). Det er med på å skape ett roligere uteliv.

Gjennom  året 2017 har PSS Securitas registrert 44.000 avvisninger i sentrum og cirka 37.000 bortvisninger.

– Skal man se på det store bildet skyldes forbedringene at det er flere seriøse aktører og vi ser at de som driver useriøst faller fra. Ordensvaktbransjen har og så fått en strengere regulering fra myndighetene, som gjør at vaktselskaper som ikke følger lov om vaktvirksomhet må legges ned, sier Myrvoll.

– Unge er mer sofistikerte

– Ungdom i dag har sett foreldrenes drikkevaner og helgefylla og synes ikke det er kult, sier direktør for Bryggeri- og drikkevareforeningen, Petter Nome, til RA.

Nome ser en positiv utvikling hos de yngre. Mer oppmerksomhet rundt helse, skjønnhet og sosiale medier har gjort at de unge drikker mindre, men den ekstreme norske helgefylla er fremdeles til stede.

– Helgefylla er spesiell for oss nordmenn. Det er en slags tradisjon. Men det blir det også mindre av det hos de unge, sier Nome.

Bryggeriforeningens direktør mener også at de unge er mer sofistikerte i måten de drikker på enn foreldregenerasjonen.