Tror vi er over toppen

En rekke økonomer varsler gode tider for norsk økonomi i 2019. Deler du dette synet, og hva er hovedgrunnene til at det går så bra?

– Jeg tror fortsatt på gode tider for norsk økonomi i 2019, men jeg tror vi er over toppen. Vi har nå hatt en opptur i over to år, mye drevet av at oljeprisen og oljeinvesteringene har snudd oppover igjen, at rentene er lave og at det har gått oppover internasjonalt. Dette vil trolig fortsette litt til og er dermed det mest sannsynlige scenarioet for 2019. Men det er en tiltakende sannsynlighet for et mer negativt scenario. Får vi en internasjonal nedtur, børser og oljepriser som faller, vil det påvirke norsk økonomi negativt. Da får også vi en brems i økonomien. Den vil komme på et uheldig tidspunkt for norsk økonomi, ettersom vi akkurat er ute av oljenedturen og rentene fortsatt er svært lave.

Så vi er mer sårbare nå, selv om det går bra økonomisk?

– Ja, fordi norsk økonomi fortsatt henter seg inn etter oljenedturer, mens resten av verdensøkonomien har hatt god vekst over lengre tid. Lave oljepriser var svært bra for resten av verden, men dårlig for Norge.

Les også: Hva skjer i verden og Norge i 2019? 

Hvor mange rentehevinger tror du vi vil se i Norge i løpet av 2019?

– Maks to, trolig en.

Hvorfor går renta opp når det går godt?

– I gode tider går renter opp for ikke å presse økonomien ytterligere, blant annet for å hindre inflasjon. Men folk husker kanskje ikke tilbake til da vi hadde høy inflasjon?

Vi har en arbeidsledighet på 4 prosent, tror du denne vil holde seg stabil?

– Jeg tror den vil stige litt.

Hvorfor tror du det?

– Det er en del uro internasjonalt, veksten er ikke så høy ute, så vi får ikke mye ekstra drahjelp der. Flere av næringene vi har er under omstilling, blant annet varehandel. Så jeg tror ikke det er potensial til å få ned arbeidsledigheten så mye. Fokuset må nå være å skape nye jobber.

Vi er altså helt avhengige av resten av verden.

– Ja. Norge er en åpen og råvaredrevet økonomi: Vi eksporterer primært olje og gass, og importerer det meste av det vi konsumerer.

Hvordan vil Brexit, hvis Storbritannia melder seg ut av EU, påvirke norsk og internasjonal økonomi?

– En hard Brexit er svært uheldig, og Storbritannia er et viktig eksportland for Norge. Men jeg bekymrer meg mer for den politiske uroen enn den økonomiske. En hard Brexit kan føre med seg mye politisk uro. Vi ser det i grunnen allerede. Det er et vanskelig politisk klima i Storbritannia, Sverige og deler av Europa. Det er mye uro og store krusninger på havet. Vi hopper litt fra skjær til skjær, og så langt har det gått bra, men hvis vi hopper feil, kan det ha negativ effekt for en liten økonomi som vår.

Les også meninger: Kan de ikke bare spise aksjer?

Hvordan kan en handelskrig mellom USA og Kina påvirke verdensøkonomien?

– Jeg tror en handelskrig mellom USA og Kina vil ramme kinesisk økonomi negativt. Allerede er det tegn på at aktiviteten i kinesisk industri er fallende. Men også USA vil bli rammet, og den økte usikkerheten påvirker verdensøkonomien negativt. Det er bare å ta en titt på de store svingningene på børsene eller råvareprisene de siste ukene. Fortsetter dette, vil vi til sjuende og sist få en global nedtur, som også vil ramme en åpen økonomi som Norge.

Er verdensøkonomien friskmeldt etter finanskrisen for ti år siden?

– Både ja og nei. Den er friskmeldt på den måten at veksten har tatt seg kraftig opp og ledigheten har falt i mange land. Men denne gjeninnhentingen har tatt tid, og mange har falt ut av arbeidslivet for godt. Forut for krisen hadde USA deregulert mange banker. Lærdommen fra finanskrisen var at bankene var systemviktige, og det var viktig å regulere disse slik at man ikke fikk en gjentakelse. Dette kan synes litt glemt i USA de siste ti årene, og det argumenteres igjen for deregulering. Det vil være uheldig og gjøre verdensøkonomien mer sårbar skulle krisen først komme.

Nå har jeg bedt deg om å spå. Men hvor mye kan økonomer egentlig si om framtida?

– Det som er en utfordring for økonomer, er at man ikke vet sikkert hva som er det økonomisk nå-bildet. Her har meteorologene et fortrinn. Når de skal spå, vet de hvilket vær vi har i dag. Det er bare å se ut av vinduet for å finne ut om det regner eller er sol. Når økonomene ser ut, er det mer usikkert hva vi ser. Økonomiske nøkkeltall publiseres med flere måneders etterslep.

Så vi må ta økonomenes spådommer med forbehold?

– Ja, bak ethvert anslag er det stor usikkerhet. Det må man vite.