– Tror jeg vil overraske

Navn i nyhetene: Hanne Sørvaag er klar for deltakelse i høstens Stjernekamp.

Av Benedicte Øhren Danielsen

HVEM: Hanne Sørvaag (39)

HVA: Deltaker i høstens «Stjernekamp» på NRK TV.

– Hvorfor Stjernekamp?

– Egentlig takket jeg ja fordi jeg føler at jeg har funnet min sjanger, og da er det greit å sjangerhoppe litt på TV. Jeg har sagt nei tidligere, fordi jeg ikke følte at jeg hadde funnet min greie enda, og da var det forvirrende å gjøre så mange sjangere i en konkurranse. Nå har jeg landet litt og på en plass hvor jeg er trygg, og da er en slik motstand greit å bryne seg litt på.

– Har du konkurranseinstinkt?

– Ja. Vanligvis er det veldig sterkt. Jeg tenker alltid at når jeg er i konkurranse så gjør jeg alt jeg kan for å gjøre det best mulig, men det har endret seg litt de siste årene. Nå synes jeg også det å være modig er viktig, uansett resultat. Jo større sjanse det er for å gå på tryne, jo modigere er du.

– Blir du lett nervøs i en slik situasjon, eller holder du hodet kaldt?

– En god blanding. Jeg er nok litt det man vil kalle for sensitiv, for jeg lar jo en sånn situasjon påvirke meg. Derfor er det ekstra viktig. Jeg har erfaring fra før av, og har teknikker for å roe meg ned. Men jeg er en type som lar meg påvirke, og nervøsitet er en del av det. Du er jo nervøs fordi du bryr deg om hvor det går, og det er viktig.

– Hva tenker du om sjangerne?

– Jeg tror nok at jeg skal overraske i noen sjangere, også i de sjangerne der man ikke skulle tro at jeg kunne briljere. Så det blir nok litt overraskelse sånn sett. Jeg har tiltro til min egen stemme og fleksibilitet. Jeg har gjort en del forskjellig allerede, men man vet jo aldri hvordan øyeblikket, settingen og nervøsiteten spiller inn. Det blir direktesendt og det er en konkurranse, og det har jeg aldri gjort i sjangere jeg ikke føler meg hjemme i. Men jeg har tro på at jeg er en bra sanger og at stemmen min fungerer i flere sjangere.

– Hvordan blir det å bli bedømt?

– Jeg tror det er veldig viktig. Spesielt når du har sittet der og bedømt andre tidligere. Det er et gammelt sitat av Ted Roosevelt, som sier at du aldri skal la noen dømme deg som ikke av og til tar sjanser selv. Det er et fantastisk sitat jeg lever etter. Det er fint at jeg går ut på arenaen og våger å ta noen sjanser selv. Det er fint å bedømme og «coache» andre med den erfaringen jeg har, men jeg kan ikke bare gjøre det, for da utfordrer jeg ikke meg selv. Også har jeg plukket opp ganske mange bra ting som jeg kan ta med meg inn i konkurranse. Noen tror for eksempel at man skal lade opp bak scenen som om man skulle i en boksekamp, men man må roe ned, for adrenalinet kommer uansett.

– Hvilken bok betyr mye for deg?

– Da tror jeg at jeg må si «Jeg elsket Tiberius», av Elisabeth Dored. Det er en bok om romertiden, som bygger på virkelige hendelser, og så er det utbrodert av forfatteren om hvordan hun ser for seg at de tenkte og følte ut ifra de faktiske hendelsene. Det er en utrolig fantastisk kjærlighetshistorie, med mord og svik og alt virkeligheten kan inneholde. Jeg leste den da jeg var sånn 20 år, og måtte avlyse masse møter jeg skulle på, for jeg måtte bearbeide dette og bli hjemme. Dette var sant og gjorde så sterke inntrykk, og så har det skjedd før, så det er for seint å gå inn å fikse på det.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Å gå på ei strand. Det er den enkleste måten å gjøre meg lykkelig på. Spesielt på strendene i området der jeg vokste opp. Jeg har vel vært mer på Solastranda enn hjemme i stua. Jeg har så mange bilder av meg på Solastranda, og det ser ut som det er vinter, vår og høst. Moren min elsket å hive oss i bilen og kjøre til de strendene. Jeg føler meg hjemme der.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Hvis jeg får vite at en sukkerbombe av en sjokolade er vegansk, så har jeg en tendens til å gå litt amok. Før var ingen av sjokoladene veganske, så da holdt jeg meg sånn relativ sunn. Men nå har det begynt å komme en del som er fantastiske og som smaker som Snickers og Mars, som jeg spiste da jeg var ungdom.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg ville veldig gjerne stått fast i heisen med Dolly Parton, for hun er det siste gjenlevende idolet. Da hadde jeg stilt henne et par spørsmål, og det hadde vært både nyttig og kjekt.