Nyheter

«Troll – kongens hale»: Et strabasiøst eventyr

Filmen om trollgutten Tryms heroiske innsats for å redde sin forsteinede pappa er Norgeshistoriens dyreste noensinne. Synd eventyret ikke ender bedre.

3

ANIMASJON

«Troll - kongens hale»

Regi: Kristian Kamp

Norge, 2018

Kristian Kamp og produksjonsselskapet Sagatoon på Hamar har i over 13 år jobbet for å realisere «Troll – kongens hale», og budsjettet på den helaftens animasjonsfilmen skal ha kommet opp i 120 millioner kroner. Selv ikke de mest påkostede norske katastrofefilmene eller helteeposene vi har sett de siste årene har kostet så mye. På den annen side er animasjon av dette slaget, strukket i retning internasjonale giganter som DreamWorks, svært kostnadskrevende. Først i fjor ble det fart i arbeidet igjen sammen med samarbeidsstudioer i Canada etter at filmen hadde ligget brakk et par år, men resultatet virker preget av hastverk. Inn som medregissør kom også Kevin Munroe, som sto bak den uheldige «TNMT» for noen år tilbake.

På det tidspunktet var filmen blitt kinesisk, en produksjon som under innsalg i Cannes ble beskrevet som myntet på et «Kung Fu Panda»-frelst marked i Kina og Nord-Amerika, og bygd på et kinesisk eventyr hentet fra den mytologiske samlingen som på engelsk er oversatt til «Classic of Mountains and Seas» og som ble allment kjent et par århundrer før vår tidsregning. Den beskrevne historien ligger til grunn for det som er blitt en norsk-canadisk produksjon. Og nå er også historien «norsk» igjen, om enn svært udefinert. Troll blir åpenbart til stein i Kina også.

Les også: «Tårnet»: Hvordan beholde håpet i en håpløs situasjon (+)

Historien er i utgangspunktet enkel, og uansett opphav får den deg til å lure på hvordan det har seg at ikke norske filmskapere etter Ivo Caprinos tid i større grad har øst fra den folkloristiske rikdommen vi sitter på. Tryms pappa, kong Grom, er en populær hersker over trollriket Ervod som vinner tronen år etter år i solbrentløpet, en trolsk versjon av «Wipeout» eller en episode av «Farmen» basert på at troll ikke tåler direkte sollys. Da blir de jo som alle vet til stein. Groms bitreste konkurrent Grim bestemmer seg for å bruke Groms sønn Trym som lokkemat for å narre kongen i en felle og på den måten stjele tronen fra han. Han lykkes. Grom blir til stein, men halen hans «slipper» unna. Det blir opp til den ivrige og heroiske Trym, den handlekraftige venninnen Freia som øver seg i trolldomskunster, og det tomsete tohodete trollet Jutul å finne halen og bryte forbannelsen før det er for sent. Det leder dem ut på en strabasiøs ferd mot den fryktede Draugen, alt mens en arg Grim begynner å te seg som en ganske så gjenkjennelig despot.

Som så ofte når filmer produseres utenfor de etablerte produksjonsapparatene, blir svakhetene forsterket på grunn av manglende styring underveis. Her er det først og fremst manus som trekker ned og en historie blottet for originalitet eller definert målgruppe. Joda, det er de minste som skal underholdes, med enkle ordspill, prompehumor, slapstick og spenning, men de voksne som følger dem på kino kommer til å finne lite å bryne seg på. Eventyret, utformingen og dels animasjonen ville vært helt ok om det var snakk om masseproduksjon myntet på sløve tv-morgener, men et mer kresent kinopublikum vil forvente mer, særlig når man er vant til filmer fra Sagatoons forbilder som gjennom flere lag humor tilbyr noe for alle.

Les også: «Maya og hekseblomsten»: En magisk opplevelse (+)

Animasjonen er enkel men fargerik, og minner litt om en blanding av «The Jungle Bunch», «Trolls» og «Madagaskar», men uten den uttrykksfulle mimikken og originaliteten. Budsjettet til tross, er det man kan tenke seg er kompromisser rundt «Troll – kongens hale» synlige. Tempoet er oppskrudd, historien litt ufokusert og poengene slappe og gjentakende. Enkelte sekvenser bærer preg av å ha blitt planlagt som mulige spin off-sekvenser myntet på dataspill, og det er også påtakelig at Trym og Petra-skikkelsene fra tidligere utkast har endret seg betydelig. Om de ikke var direkte Kittelsen-aktig distinkte og særegent norske, er de nå pregløse, endimensjonale, kort sagt små ekko av noe man har sett før. Det til tross for god stemmegiving fra noen av Norges beste skuespillere, Anders Baasmo Christiansen, Toralv Maurstad, Marie Blokhus, Eldar Vågan og mange andre – ikke minst «Trym» spilt av Oskar Fjeldstad-Bergheim – stemmer som dels plasserer Hamar-filmen i hjemfylket, dels sørger for en geografisk spredning på trollene som lokalkinoer kan nyte godt av.

«Troll – kongens hale» vil sikkert finne sitt publikum blant de yngste, og figurene er verdt å bygge på, men gjerne med en mer uttalt norsk historie som grunnlag og med en klarere visjon om hvem man skal nå. Som prosjekt er det både prisverdig og imponerende at Kristian Kamp nå endelig sitter med en ferdig film, og den fine og enkle moralske tematikken sammen med animasjonens beste partier er det all grunn til å applaudere. Bare synd det ikke er like gjennomarbeidet hele veien til eventyret er ute.

Mer fra Dagsavisen