Terningtrillerne er enige om at Jonas Gahr Støre kom godt ut av partilederdebatten, men Ap-lederen sliter tungt på meningsmålingene. Foto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpix

Trøblete for Jonas

LEDER: Velgermassen er rett og slett ikke så alarmert som Ap mener den bør være etter fire år med Høyre og Frp i regjering.

Meningsmålingene har vært for nedadgående en stund, og fallet på Norstats/NRKs augustmåling til 27,1 prosent er egnet til å skape uro blant Aps strateger og listekandidater. Målingen har riktig nok ikke tatt opp i seg Jonas Gahr Støres sterke opptreden på mandagens partiledebatt, der han en gang for alle fjernet tåkefyrstestempelet fra seg selv. Aps håp må være at partiets frontfigur setter igang en så sterk langspurt inn mot 11. september at det største opposisjonspartiet dras godt over 30 prosent oppslutning.

Som styringsparti har Ap selvsagt virket uhyre giret på å ta regjeringsmakten tilbake. Da partiets topper reiste rundt og diskuterte strategi i fjor vinter var det åpenbart at kampen mot arbeidsledighet ble pekt ut som selve vinnersaken. Håndteringen av finanskrisen i 2008 og 2009 viste en Jens Stoltenberg i sitt ess, da det ble tatt store og effektive grep i en situasjon der kredittmarkedet ble lammet av Lehman Brothers fall. Et tilsvarende bilde ble skapt om Jonas’ kapasitet til å være Jens og Aps evne til å rydde opp i et oljeprisrammet arbeidsmarked så snart de kom til makten. I mellomtiden har arbeidsledigheten stabilisert seg på et så mye lavere nivå at kriseordet ikke virker, og oljeprisen ligger jevnt rundt 50 dollar fatet. Kampen mot formuesskatt og endringene i arbeidsmiljøloven er tilsynelatende slått tilbake fra en høyreside som gjerne klistrer «reversering» på Ap.

Velgermassen er rett og slett ikke så alarmert som Ap mener den bør være etter fire år med en Høyre og Frp i regjering. For Jonas Gahr Støre blir jobb nr. 1 de neste tre og en halv ukene å vise hvordan Ap vil bruke de 15 milliarder kronene som partiet vil hente inn i økte skatter. For kampen utspilles på fronter som for Ap er ubehagelig mange. Ap er også i en skvis mellom et Sp som surfer høyt på motstanden mot Høyres og Frps reformer, og SVs og Rødts hamring på velferdsprofitører og MDGs tak på klimavelgerne.