Nyheter

«Tore Tang og de som søker fred i døden»

KRONIKK: Tore Tang er en mann som lever av gammelt brød og vann. Hele byen kjenner han. Tore, og flere med han, drømmer om egen hybelleilighet, føler de har ingen fortid å se tilbake på, eller en lysende framtid, skriver KrFs Tone Therese Paulsen i denne kronikken.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Tone Therese Paulsen, Stavanger KrF

Statistikk viser at det er flere enn Tore som håper at i døden får de fred. Norge er blant landene i verden med høyest selvmordsrate.

Så mye som 50 prosent av befolkningen opplever en psykisk lidelse i løpet av livet.

Jeg vet jeg ikke er alene om å ha hatt det tøft til tider. Tvert imot er du kanskje alene dersom du aldri har opplevd tunge tider? Jeg vet også at jeg dessverre ikke er alene om å ha mistet et menneske så altfor tidlig grunnet selvmord. Klassekameraten min gjennom 12 år tok livet sitt som 19-åring. Vi (vennegjengen) var i sjokk, sorg og fortvilelse. Vi var også overrasket. Vi hadde ikke hørt om selvmord som «en løsning» før eller snakket/lært om det på skolen. Etter hans død så vi en smitteeffekt i vårt nettverk – selvmord var plutselig noe som det «gikk an å gjøre».

Ifølge Folkehelseinstituttet tar rundt 150 kvinner og 400 menn livet sitt hvert år, og det forekommer mellom 4000–6000 årlige selvmordsforsøk. I tillegg skjer et ukjent antall selvmord skjult som ulykker.

Når den psykiske smerten ved å leve blir uutholdelig, blir selvmord for noen den endelige veien ut av smerten. Andre gjør et selvmordsforsøk i håp om å bli hjulpet til et bedre liv etterpå.

For noen er selvmord knyttet til psykisk sykdom, mens for andre kan ulike livskriser som tap av ektefelle/partner, tap av arbeid, tap av sosial status, sviktende selvfølelse, mobbing, høye krav til seg selv, psykisk press og ensomhet, føre til selvmord eller selvmordsforsøk. Hvor lykkelige er vi egentlig i «verdens lykkeligste land» som Norge flere ganger har blitt kåret til?

KrF foreslo i 2016 å innføre ordningen «Livsmestring i skolen» etter modell av den kulturelle skolesekken. Gjennom noen skoletimer i måneden kan elevene få undervisning i temaer som angår dem i hverdagen, og hvor det er rom for samtale og refleksjon der faglig vurdering ikke står i fokus.

I januar 2017 la LNU fram rapporten «Livsmestring i skolen», hvor livsmestring skal være et av tre gjennomgående temaer når Kunnskapsløftet og læreplanene i skolen skal revideres. God forebygging er kjernen i at flere kan unngå å utvikle en psykisk lidelse, og vite hvordan å søke hjelp.

Her spiller også blant annet skolehelsetjenesten en sentral rolle. KrF ønsker en bevisst satsing på forebygging, tidlig oppdagelse og behandling.

En god latter kan forlenge livet, sies det, men det kan jammen en god samtale og. Det å ha en fagperson med taushetsplikt som samtalepartner, som du kan prate med om det som opptar deg, bekymrer og uroer deg, er essensielt for å forebygge selvmord.

Ventetiden for behandling hos psykolog er i dag altfor lang, og det trengs større kapasitet. God dekning av både offentlige og privatpraktiserende spesialister er vesentlig for å unngå at ventetid skal føre til økte problemer, eller at man lar være å søke hjelp før problemet er svært stort.

Mennesker som trenger hjelp, bør få det i det øyeblikket de trenger det. Ikke lang ventetid senere. Da kan det være for seint.

Mer fra: Nyheter