To stålplater og over 40 sting stopper ikke Sveum

Det har vært en meget spesiell uke for den 33 år gamle backen fra Lillehammer, som er inne i sin trettende sesong for Oilers. For halvannen uke siden fikk han en puck i ansiktet. Nå er han tilbake der han liker seg best, på isen.

– Du fikk en puck i ansiktet mot Storhamar for halvannen uke siden. Hvordan har det gått med deg?
– Jeg brakk overkjeven på to steder. Det var søndag, mandag var jeg rett inn på SUS. Det ble operasjon med stålplater og over 40 sting. Jeg fikk beskjed om å holde meg rolig for å unngå infeksjon. Torsdag var jeg på isen for å kjenne litt på følelsen, så har uken gått. Jeg har trent mer og mer, nå er det for fullt, sier Sveum.

– Er du kampklar allerede?
– Jeg spiller mot Sparta på lørdag, og gleder meg til det.

– Du har hatt en del skader, hva tenkte du da det skjedde?
– Jeg kan siteres på at det var jævlig vondt. Da jeg lå på isen skjønte jeg at noe var skikkelig galt. Jeg trodde at jeg hadde kuttet opp hele ansiktet. Det kjentes helt forferdelig. Jeg så meg i speilet, og da var det så mye blod i ansiktet at det så grusomt ut. Faren min var på kampen og sa at han synes det så fælt ut. Da tenkte jeg at det var drøyt, men heldigvis var det ikke så galt. Det føltes som at det var 200 sting som måtte sys.

LES OGSÅ: Higson skjønner at det blir debatt rundt straffen

– Du har ikke over 40 sting i ansiktet, kan du si litt om hvor de er?
– Det er mange på innsiden av munnen. De åpnet meg opp der for å få inn platene.

– Kjenner du på at du må raskt tilbake siden flere er ute?
– Egentlig ikke. Spesielt ikke med en så alvorlig skade, da blir det bare sånn. Det er ikke noe vi tenker på. Når folk er borte så er de ikke der, så er det hyggelig når de kommer tilbake.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Doktor John Berardi har skrevet en bok som jeg nylig leste. Den heter «Change Maker». Den er fin.

– Hva gjør deg lykkelig?
– Det er mange ting. Det å våkne når det er lyst og fint vær gir meg en god start på dagen. Det å komme til hallen med gutta, spise middag med samboeren min. God mat er viktig.

– Hvem var din barndomshelt?
– Jeg vet ikke hvorfor, men den første som kom inn i hodet mitt var Kjetil André Aamodt. Da er det kanskje han.

LES OGSÅ: Oilers-treneren nekter å innkassere gullet tross 21 poengs ledelse

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Det er mye, men alle har gode og dårlige sider. Jeg er klar over dem, og det er kanskje at jeg er litt egoistisk som gir så mye for å spille hockey. Det kan gi litt dårlig samvittighet overfor samboeren min.

– Hva gjør du når du skeier ut?
– Da spiser jeg enorme mengder med bakervarer. Da spiser jeg skoleboller, kanelboller og alle typer bakverk. Enten fra Kanelsnurren eller Brustadbua, det er favorittplassene mine.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Ingenting. Jeg liker meg best litt unna søkelyset. Det er mye jeg brenner for, men det å gå i demonstrasjonstog sitter litt langt inne.

LES OGSÅ: Den gamle poengkongen kan returnere til Oilers

– Er det noe du angrer på?
– Det er sikkert masse det også. Her og nå kommer jeg ikke på noe annet enn at jeg tok lappen seint. Jeg tok førerkort da jeg var 25, og det har gjort livet mye enklere. Jeg skulle tatt den da jeg var 18 år i stedet.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Da er det vel kanskje Kjetil André Aamodt. Vi kunne snakket om mye, men først og fremst ville jeg hatt litt innsikt i hvordan han ble så sinnssykt sterk i hodet.