Nyheter

Til kamp for mer nynorsk i videregående skoler

Aps Marianne Chesak og Kongsgård-elever vil at det blir lettere å velge nynorsk i videregående skole.

Rogaland fylkeskommune er språknøytralt i navnet, men videregåendeelever opplever likevel at det er vanskelig å ha nynorsk som skriftspråk.

– Det er bare et fåtall lærebøker på nynorsk, sier Liv Kristin Bjørgaas Helle (17) i Stavanger Katedralskoles elevmållag på Kongsgård.

Hun har gått på Kristianslyst ungdomsskole i den rene bokmålskommunen Stavanger, men hadde en lærer som inspirerte henne til å bruke nynorsk som skriftspråk.

– En god opplevelse, sier Helle.

– Vakkert

Jannike Økland (17) ble først eksponert for nynorsk i 8. klasse på Hinna skole, og falt for målformen.

– Nynorsk er et veldig vakkert skriftspråk, og det er jo fint at Ivar Aasen samlet nynorsk fra ulike norske dialekter, sier Økland, som også arbeider i elevmållaget på Kongsgård.

– Jeg føler også at nynorsk er nærmere vår dialekt enn bokmål. Det er også viktig at alle blir eksponert for begge målformer, sier Helle.

Duoen er med i et nå bare 6–7 elever stort mållag på Kongsgård, og opplever stor motstand når de tar opp temaet i skolegården.

– Vi er ikke så mange, dessverre, sier Helle.

– Valgfrihet, ikke tvang

LES OGSÅ: Renberg vil ha mer nynorsk i Stavanger: – Det er på tide med en debatt

Fylkesvaraordfører og skolepolitiker Marianne Chesak (Ap) vil ha endringer, og fremmer ulike forslag til fylkestinget.

– Dette handler ikke om å tvinge noen til å bruke nynorsk, men å legge til rette for at man kan velge nynorsk hvis man ønsker det, sier Chesak.

Faller fra

Hun peker på at mens 23 prosent av barn i grunnskolen i fylket har nynorsk som hovedmål, er det bare 6 prosent med nynorsk som hovedmål i videregående skole i Rogaland.

– Likestilling må være et grunnleggende prinsipp. For mange handler nynorsk om identitet, det handler om kulturarv, og fylkeskommunen har et ansvar, sier Chesak, som for øvrig selv utelukkende bruker bokmål som skriftspråk.

Endringer på gang

Det kan komme en rekke endringer i språkpolitikken i Rogaland fylkeskommune.

Fylkesrådmannen foreslår etter politisk initiativ en rekke forslag til endringer (se faktaramme under).

Marianne Chesak (Ap) legger på bordet noen tilleggsforslag.

Hun vil i vedtak fastslå at det ikke skal være vanskeligere å velge nynorsk enn bokmål i videregående skole, og at det skal arbeides aktivt for at ikke lever skifter fra nynorsk til bokmål i videregående. Dessuten ber hun om at elever aktivt skal velge mellom «bokmål» og «nynorsk» i søknadsportalen Vigo, ikke forhåndsutfylt.
Chesak vil også vedta at fylkeskommunen skal sørge for at nynorskelever har samme tilgjengelighet til digitale læremidler på nynorsk som bokmålselever, og at kontorstøtteprogrammer og annet mye brukt programvare finnes i nynorskversjoner.

LES OGSÅ: Nynorskbyen Stavanger

Fakta: 

Fylkestinget vedtok 24. april at «det skal vera like lett å vera nynorskelev som bokmålselev i Rogaland. Skulebøker og digitale læremiddel skal liggja føre samstundes i oppdatert utgåve på begge målformer».

Fylkesrådmannen ber fylkestinget gjøre dette vedtaket 11. og 12. desember: «1. Følgjande retningslinjer (...) skal innarbeidast:  
a) Nettsida til Rogaland fylkeskommune publiserer innhald på vekselvis på nynorsk og bokmål, med minst 25 prosent av innhaldet på nynorsk.  b) Alle brev/førespurnader skal svarast på i den målforma mottakaren bruker. (...)  c) Årsmeldinga til fylkeskommunen blir skrive vekselvis på nynorsk og bokmål, i tråd med gjeldande praksis.

2. Rogaland fylkeskommune skal gjennom arbeidet med klart språk leggje til rette for – og oppmoda medarbeidarar til – å bruke meir nynorsk, og det skal lagast ei kartlegging av språkbruken i Rogaland fylkeskommune.

3. Det skal arrangerast klarspråk- og nynorskkurs for saksbehandlarar og andre som ønskjer det i administrasjonen

4. Fylkesrådmannen ber skulane vurdere motiverande tiltak for å stimulere til at fleire vel nynorsk som hovudmål».

Mer fra Dagsavisen