Formodentlig er det vel bare de mest blomsterinteresserte som vet at denne gatenavn-messig fornavnsløse botanikeren, var en kvinne som for 105 år siden tok sin doktorgrad innenfor sitt spesialfelt; «planter som har tilpasset seg en kold og kort sommer», som det ble benevnt i de mer dannede fora. Fornavnet hennes – som formodentlig var for vanskelig til å ha på et gateskilt – var Thekla, riktignok etterfulgt av Susanne Ragnhild som hun aldri brukte i voksen alder.

Dette var ikke et uttrykk for kvinneemansipasjon, men fordi hun hele livet slet med migrene …

I en presentasjon fra Universitetet i Oslo omtales hun som en slags pioner på et noe spesielt felt. Det heter eksempelvis at «mens mange kvinner som satset på akademia valgte vekk ekteskap og barn, giftet Thekla seg allerede i studietiden. Hun var også universitetets første kvinne i vitenskapelig stilling som fikk barn». Det var heller ikke nok med denne påpekingen av et «for-første-gang». Det understrekes også med forklaringens urkraft at «Thekla hadde kort hår hele sitt voksne liv. Dette var ikke et uttrykk for kvinneemansipasjon, men fordi hun hele livet slet med migrene…»

Nå visste ikke jeg at kort hår er en effektiv medisin mot heftig hodeverk, men jeg kjente til at navnet Thekla opprinnelig var et gresk navn. Det er en kortform av det lengre greske navnet Theokleia, som består av deler som betyr gud (theos), og ry og godt rykte (kleos). I Norge er Thekla kjent fra 1700-tallet, men ble særlig brukt på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, som det fortelles i de leksikale skrifter. Bruken av navnet Thekla i Norge ble nok helst inspirert fra Sverige, ifølge navneforskere. 

Kanskje er det forståelig at hun i sitt gatenavn ikke fikk med fornavnet, men måtte nøye seg med sin yrkestittel. Thekla er et navn som lett kan misstaves. Nå hadde ellers Thekla en to år yngre søster som også markerte sterkt som botaniker. Søster Hanna ble blant de første som skrev hovedfagsoppgave i botanikk i Norge og som i tidens løp utviklet en avgjort forkjærlighet for Svalbards flora.

Søstrene delte ikke bare interessen for botanikk, men hadde begge sans for brødrene Holmsen. De gifter seg med hver sin bror og ble sånn sett både søstre og svigerinner. Thekla giftet seg med bergmester Andreas og søster Hanna ble smidd i hymens lenker med statsgeolog Gunnar etter at hun først hadde gjennomført noen ekteskapelige treningsrunder med en skogeier.

Mens Hanna Marie tydeligvis gjorde et godt inntrykk på sine svigerforeldre ved det første møtets mulige sødme, ble Theklas første inntreden i svigerfamilien, lenge husket av familien Holmsen. Ifølge den samtidige beskrivelse gikk svigermor til sengs med hodepine da Thekla kom på besøk i en selvkomponert buksedrakt. Det ble tydeligvis et for sterkt syn for den dannede dame å se en svigerdatter med både kort hår – og iført dressjakke og langbukser.

Thekla Resvoll tok sin embetseksamen i 1899, og ble i 1901 ansatt som assistent ved botanisk laboratorium i Oslo. Året etter ble hun amanuensis samme sted, og fungerte i denne stillingen inntil hun falt for aldersgrensen i 1936. Hun skal ha vært en utmerket lærer, og ble beskrevet som «god til å formidle gleden ved den nøyaktige observasjonen av plantenes bygningstrekk».

I 1902 ga hun ut en lærebok for biologi for gymnaset, og den kom ut i ti opplag fram til 1939. I 1911 utga Resvoll en bok om vinterflora, som fortsatt er regnet som «den grundigste som er laget i landet». Og skal man trekke fram nok en «for-første-gang-side» ved henne utenom forskningen, så var hun altså den første kvinnen i en vitenskapelig stilling ved universitetet som hadde barn – og som åpenbart ikke hadde problemer med å finne seg i datdeins mannsdominerte universitetsmiljø.

Hun ble – etter datidens sigende – aldri frosset ut eller harselert med sine mannlige kolleger, og det er ikke annet enn god omtale å finne om henne fra både studenter og kolleger. Det hjalp nok at hun spesialiserte seg på andre felt enn sine mannlige kolleger og hun ble alltid karakterisert som «en hyggelig, varm og diplomatisk person» i universitetsmiljøet. Thekla Resvoll må også ha vært en person som likte praktiske løsninger. Hun hadde hele sitt voksne liv kortklippet hår, men skal ha droppet bruken av bukser når hun deltok på ekskursjoner i universitetssammenheng. Da ble skjørt tatt i bruk også av henne.

Søsteren, Hanna Resvoll-Holmsen, markerte seg også i vitenskapelig sammenheng. Hun ble en av våre første naturvernere.

Søsteren, Hanna Resvoll-Holmsen, markerte seg også i vitenskapelig sammenheng. Hun ble en av våre første naturvernere. For over hundre år siden var det for eksempel planer om kraftutbygging i Sjoa og Gjende. Hanna Resvold-Holmsen skrev da en lengre artikkel i Turistforeningens årbok i 1917, hvor hun fremholdt sterkt at «Det fòr som en skræk i meg ved det eventyrlige syn – en skræk for at industriens lange knoklede arm skulle strekke seg herind mellom fjeldene og øse av Gjendes smaragdgrønne vand». Dette stoppet planene.

Hun deltok i mange fredningsaksjoner og hennes innsats skulle få betydning for Svalbardtraktatens artikkel 2, hvor det heter at «Det tilkommer Norge å håndheve, treffe eller fastsette passende forholdsregler til å sikre bevarelsen og – om nødvendig gjenopprettelsen av dyre- og plantelivet innen de nevnte områder og deres territoriale farvann».

Sammen med professor Adolf Hoel jobbet Hanna med å få vernet deler av Svalbard.Hoel ble betraktet som den ledende Svalbardforskeren i perioden fra 1907 til 1945. Han engasjerte seg sterkt i norsk polarpolitikk og arbeidet for at Norge skulle føre en aktiv politikk i nordområdene. Han arbeidet for å gjøre Svalbard til en del av Norge og var aktivist under Grønlandssaka først på 1930-tallet.

Med bakgrunn i dette arbeidet som han utførte sammen med Hanna, ble det i 1932 fredet to større områder av botanisk verdi på Svalbard. Under sine feltopphold hadde Hanna med seg fotografiapparat., og ble den første naturforsker som brukte fargefoto som dokumentasjon. Hanna avla i 1910 sin hovedfagseksamen som hun for øvrig skrev på fransk. Hovedresultatet av Spitsbergenstudiene ble publisert i 1913 med tittelen «Observations botanique». 14 år senere kom den i en «folkelig utgave» under tittelen «Svalbards flora», og dannet grunnlaget for senere bøker om plantelivet på Svalbard. Hanna hadde nær kontakt med fyrst Albert i Monaco. På Svalbard har Hanna fått oppkalt en elv, en slette og et vann etter seg: Diesetelva, Diesetsletta og Diesetvatnet som alle ligger vest for Krossfjorden. Navnet Dieset stammer fra hennes første ekteskap med skogeieren Hans Dieset som hun ble skilt fra i 1901.

Thekla og Kristine tok artium samtidig

Det finnes en forbindelse mellom Botaniker Resvold og Kristine Bonnevie som strekker seg ut over det forhold at de begge har fått sine plasser på Stavanger gatenavnsregister.

Thekla og Kristine tok nemlig artium som privatister samtidig, og de skulle begge sette betydelig spor etter seg – både i den vitenskapelig verden og som kvinnesaksforkjempere. Kristine Bonnevie var Norges første kvinnelige professor. Hun hadde en karriere som vitner om styrke, vilje og vitenskapelig teft. Og en genuin interesse for biologifaget.

Kristine Bonnevie beskrives som å være «en streng og myndig dame», noe som kanskje var nødvendig for å få gjennomslag på en tradisjonelt mannsdominert arena. Hun hadde dog tydelig omsorg og ansvarsfølelse for studentene og vil huskes som grunnleggeren av de første kantinene og studentboligene. Under krigen tok hun ansvar for å administrere matforsyninger til akademikere og illegale grupper.

Det er åpenbart at Kristine Bonnevie har banet vei for kvinner innenfor universitetsmiljøet. I 1911 ble hun første kvinnelige medlem i Det Norske Vitenskapsakademi. Grunnloven måtte endres før hun ble innstilt til sitt professorat i 1912, og senere stiftet hun Kvinnelige Akademikeres Landsforbund. Hun blir beskrevet som en person som «ikke tvilte på seg selv og som ikke var redd for å si hvor skapet skulle stå»

Formidling av biologi til alle var svært viktig for henne. Hun var en ivrig popularisator av biologifaget, som skribent og som en ettertraktet foredragsholder ved folkemøter og i radiosendinger. Hun var kjent som en god foreleser som alltid stilte godt forberedt og hun forfattet flere lærebøker i biologi. Hun tok i bruk laboratoriene og feltstasjonene og dro studentene ut i naturen der man virkelig lærer biologi.

Kristine Bonnevie som også har fått en gate i Sola, giftet seg aldri. Men da hennes søster Sofie Honoria døde i 1928, overtok hun – som det ble skrevet den gang – «husholdet hos søsterens enkemann Vilhelm Bjerknes. Også han – som regnes som den moderne værvarslingen far – har for øvrig fått sin gate i Stavanger. I tillegg til å ha navngitt krater på Mars og månen.