Slik takler du høyere boliglånsrente

I dag er styringsrenten 0,5 prosent. Norges Bank signaliserte i siste oppdatering før jul at renten vil økes gradvis de neste årene og komme opp til 1,75 prosent i begynnelsen av 2024 og at den flater ut.

Hvordan takler man dyrere boliglån?

Malin Sofie Leirvik i Norsk Familieøkonomi sier en boliglånsrente på rundt 2-2,5 prosent kan bety mye for privatøkonomien til vanlige folk.

– Har man et lån på tre millioner så kan renteøkningen tilsvare mellom 12.000 og 24.000 kroner i økte renteutgifter man må betale til banken det året. Det kommer an på hvor mye man allerede har betalt ned på lånet. Det er mye penger, men så er det også slik at banken må ta høyde for renteøkningen før du får innvilget lån. Får man et boliglån i dag, så har banken beregnet at du skal kunne takle fem prosent renteøkning, sier Leirvik.

– Det er sikker mange som er bekymret nå. Unge kan for tenke seg at renten allerede er høyere, og betale inn ekstrapengene på en bufferkonto som de kan bruke når renten faktisk går opp. Da blir man vant med å betale mer, og kan lettere tilpasse seg, legger hun til.

Da handler det om å være i gruppen som får gode betingelser.

—  Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet

Sjeføkonom i Sparebanken 1 SR-Bank, Kyrre Knudsen, minner om at de som har flytende rente og mye gjeld i forhold til inntekt, naturlig nok vil merke renteøkningen mest.

– Det er ganske strenge lånekrav for boliglån. Det tas høyde for økt rente og at man skal ha sikkerhet. Man har et system som tar høyde for renteøkninger. For de som har mye lån er det likevel viktig å se nøye gjennom privatøkonomien og vurdere hvordan man skal tilpasse seg når renten øker. Dette kan innebære en plan for å redusere utgifter, eller øke inntekter på andre områder. Man kan også vurdere å binde renten for å få mer forutsigbarhet. Rentebinding er ikke veldig vanlig i Norge, men vanlig i andre land, sier Knudsen til Dagsavisen.

[ Slik fikk Anne Berit (34) kontroll på familieøkonomien: – Før følte jeg meg sparsommelig bare fordi jeg handlet på salg ]

Hvordan får man billigere lån?

Boligrenten er ikke noe banker automatisk setter ned, sier fagdirektør Jorge Bobis Jensen i Forbrukerrådet.

– I Norge settes boliglånsrenten individuelt. Noen får gode betingelser, noen får ikke det. Da handler det om å være i gruppen som får gode betingelser, sier Jensen.

– De største bankene er raskere med å sette opp boligrenten når styringsrenten enn det utfordrerbankene er, viser en undersøkelse da vi nylig sammenlignet 30 banker, legger han til.

For å få bedre betingelser må man være på hugget. Man må utfordre banken om å få lavere rente.

– Den største fallgruven folk gjør er å akseptere at banken umiddelbart setter opp renten når styringsrenten går opp. Når det skjer, bør folk kontakte banken og reforhandle. Ingen får bedre betingelser med å ikke kontakte banken, tvert imot, sier Jensen.

Forbrukerrådet står bak Finansportalen.no. Her kan man sammenligne banker og renten de tilbyr. Man kan bytte bank eller gi banken du har i dag sjansen til å matche tilbud fra andre banker.

– La bankene konkurrere om deg, sier Jensen.

Én av fire bankkunder tar kontakt med banken sin for å reforhandle boliglånsrenten årlig, ifølge Forbrukerrådet.

– Mange synes det er ubehagelig eller kanskje skummelt. Det er det absolutt ikke noe å grue seg til. Man er ikke nødt til å forberede seg til krig. Bankene er mottakelige for slike samtaler. De setter også pris på det. Man kan kontakte banken på telefon, e-post eller disse chat-robotene. Det er ikke alltid at man får akkurat det en ber om, men veldig ofte er resultatet lavere rente og billigere lån til deg. Du kan spare mange tusen kroner i året.

[ Hvorfor er strømmen så dyr? Hva påvirker prisene? Og hva er egentlig nettleie? ]

Hva er riktig rente for meg?

Hvilken boliglånsrente man får av banken avhenger av hvor stor belåningsgraden er. Forskjellen på belåningsgraden ligger ofte et sted mellom 50 og 80 prosent.

– Manges rentenivå ligger akkurat nå mellom 1,6 og 2 prosent, sier Leirvik, som råder folk til å sjekke hva slags rente bankene oppgir på sine nettsider.

Kan utfordre banken med «hvorfor får ikke jeg den renten?»

—  Malin Sofie Leirvik

– Da ser man hvilken rente banker tilbyr å gi til nye kunder. Ved å sjekke dette, og andre bankers boliglånsrente, kan man utfordre banken med «hvorfor får ikke jeg den renten?». Sjekk hvilken laveste rente banken kan tilby, og ber om å få den samme. Å få en verdivurdering på boligen kan hjelpe med å gi et klarere bilde hva boligen din er verdt i dag og om det kvalifiserer til lavere rente, fortsetter hun.

Jensen i Forbrukerrådet sier det ikke er en fasit over hva som er den beste renten for akkurat deg.

– Fasiten er konkurransen i markedet. Når flere personer utfordrer bankene sine, presses boligrenten ned, sier han.

– Som boliglånskunde, hvor verdifull er jeg egentlig for bankene?

– Bankene har ingen tap på boliglånskunder. Risikoen for å ta deg inn er liten, som betyr at de vil tjene penger på deg. Dessuten er nordmenn ivrige på å betjene boliglånet sitt. Selv om vi har betalingsproblemer, er boliglånet noe av det siste vi slutter å betale. Bankene vet vi er gode betalere. I tillegg vet bankene at de fleste av oss gjerne blir i en bank i flere år. For banken er det ikke bare ett års inntjening. Man snakker gjerne om 10–15 år som bankkunde, svarer Jensen.

Slik svarer Leirvik i Norsk familieøkonomi på samme spørsmål:

– Om du har en god økonomisk situasjon, vil bankene ofte kjempe om deg. Da tenker jeg på at man ikke har en høyere belåningsgrad enn 85 prosent og at husholdningen ikke har gjeld som er over fem ganger inntekten. Har man topplån, eller man har lånt absolutt maks, så kan det være vanskeligere å få flyttet lånet.

Dersom man er medlem av en fagforening, er det verdt å sjekke om fagforeningen din har en avtale med en bank, forteller Jensen.

– De som får de beste betingelsene er de som er medlem av en fagforening som med sine proffe forhandlere allerede har framforhandlet gode avtaler på vegne av sine medlemmer. Det er ikke gratis å være fagorganisert. Dersom man ikke er medlem, må man regne på om det er lønner seg å bli fagorganisert på grunn av lavere boliglån, sier han.

– Borettslag kan også ha ferdigforhandlede avtaler med banker. Noe annet å tenke på er at dersom man har en bolig med høyere standard på energiforbruk, så kan også det resultere i lavere boliglån, legger Jensen til.

[ Aksjeinvestering for nybegynnere: – Med bare en hundrelapp i måneden, kan man få ballen til rulle ]

Er det lett å bytte bank?

– Dersom man ikke er fornøyd med renten banken vil tilby, kan man bytte bank. Men hvor lett er det?

– Mange blir forbauset hvor enkelt det er å bytte. Før internett kunne det være et styr. Nå er det enklere, og som regel bare noen klikk unna, svarer Leirvik.

– Det er ikke like lett som å bytte strøm eller forsikring, hvor det er selskapene som ordner opp seg imellom. Det er ikke helt smertefritt, man står jo i fare for at betalingsoppdrag faller mellom to stoler. Har man eFaktura, så skal den dukke opp automatisk, fordi den følger personnummeret ditt. Uansett kan det være mye penger på bytte bank, svarer Jensen.

– Banker ønsker ofte at man blir «totalkunde». Må gi etter og flytte alt man har av banktjenester, som lønnskonto, sparekonti, eventuelle forsikringer, fond?

– Noen banker vil gjerne ha totalkunder, men det er fullt mulig kun å flytte boliglånet. Man trenger ikke la seg presse. Banker har faktisk ikke lov til å selge forsikringer når man forhandler med lån, svarer Leirvik.

– Ofte er det noe banker vil be om, men man trenger ikke flytte alt til en ny bank. Det er fullt mulig å flytte kun boliglånet, som er lettere enn å flytte alt. Man må se hvor mye man tjener på å flytte alt, og om du synes det er verdt ekstraarbeidet. Man kan også flytte fond, forsikringer gradvis, svarer Jensen.

– Utfordrerbanker har kanskje ikke fond og den type tjenester. De er ofte rene boliglånsbanker, legger forbrukerådsdirektøren til.

Jensen sier folk er mindre lojale overfor bankene sine nå enn tidligere.

– Før hadde man gjerne lang familiehistorikk i en bank. Kunderådgiveren kjente gjerne far og mor, og besteforeldre. Det var trygt og godt, men det kunne også være hemmende særlig dersom foreldre eller besteforeldre hadde et dårlig rykte. Nå er den lokale saksbehandlingen flyttet sentralt. Det er større grenser for hva en personlig rådgiver kan få til. Banken er ikke like tett og nær lenger, sier Jensen.

[ Derfor bør du måle radonnivået i boligen din nå ]

Kan man stole på utfordrerbankene?

– «Ukjente» og «nye» banker dukker stadig opp. Ofte med lavere rente enn de etablerte bankene tilbyr. Kan man stole på utfordrerbankene?

– Mange utfordrerbanker er heldigitale. De har mindre kostnader med filialer og andre driftskostnader, og kan derfor tilby lavere boligrente. Søknader behandles mer automatisk, mens tradisjonelle banker er mer grundig. Noen synes de er greit med heldigitalisering, andre synes de er greit å møte opp i en bank og få oppfølging. Vi synes det er sunt med slike utfordrere, og man kan absolutt stole på dem. Utfordrerbankene jobber på samme måte som de tradisjonelle. De må følge de samme lover og regler. Dessuten er utfordrerbankene ofte tilknyttet en ordinær bank med lang erfaring med bankvirksomhet fra før av. Vi har også et godt sikkerhetsnett i Norge, svarer Leirvik i Norsk familieøkonomi.

– Hvor ofte bør man utfordre banken?

– Minst én gang i året. Da kan man i tillegg gå igjennom hva man har av forsikringer og strømavtaler, og utfordre dem på de avtalene man har, sier Leirvik.

Jensen i Forbrukerrådet mener folk bør utfordre banken sin hver gang de får brev om at banken vil øke boligrenten. Dette kommer ofte i forbindelse med økning av styringsrenten.

– Nå er det ventet at det blir noen ganger framover. Hver gang du får ned renten noe, vil du bremse oppgangen til din personlige boligrente, sier Jensen.

Hvor høyt vil renten gå?

Norges Bank signaliserte i siste oppdatering før jul at renten vil økes gradvis de neste årene og komme opp til 1,75 prosent i begynnelsen av 2024. Sjeføkonom i Sparebanken 1 SR-Bank, Kyrre Knudsen, tror den kan blir enda høyere.

– Vi er på omtrent på linje med Norges Bank, men tror renten kan komme opp i 2,0 prosent i 2024, sier han.

Helt siden finanskrisen i 2008 og 2009 har renten vært lav. Gjennomsnittet siste fem og ti år er henholdsvis 0,5 og 0,9 prosent.

Mange har tatt opp lån i en periode med lav rente. Unge er blitt vant med at det er billig å låne penger. Folk som har hatt boliglån en stund husker gjerne rentesatsene på 80- og 90-tallet.

– I årene fram til finanskrisen var renten vesentlig høyere og stort sett høyere enn 2 prosent. På 1980- og 90-tallet var renten enda høyere. Gjennomsnittet for 1990-tallet var nesten 6 prosent, sier Knudsen.

Vi tror renten kan komme opp i 2,0 prosent

—  Kyrre Knudsen, sjeføkonom i Sparebanken 1 SR-Bank

Hva påvirker styringsrenten?

– Styringsrenten er på vei opp fordi det går bedre i norsk økonomi. Det har vært såpass høy vekst i norsk økonomi i fjor at det begynner å bli press med lite ledig kapasitet, lav arbeidsledighet og ganske høy inflasjon. Norges Bank skal styre renten slik at det blir stabil inflasjon på rundt 2 prosent, høy sysselsetting og motvirke finansielle ubalanser. Norges Bank øker altså renten for å bidra til å nå disse målene, det vil si bidra til at det ikke bli for mye press og for høy inflasjon, samt for høy vekst i boligpriser og gjeld, svarer sjeføkonom Knudsen.

Kommunikasjonsrådgiver Malin Sofie Leirvik i Norsk Familieøkonomi sier styringsrenten påvirkes av norsk og internasjonal økonomi.

– At styringsrenten går opp, betyr økonomisk vekst, og etter en historisk lav styringsrente, betyr at vi er på vei ut av pandemien. Er styringsrenten null, tyder det på dårlig økonomi i Norge og globalt, sier Leirvik.

– Hvorfor ser privatpersoner på dette som noe negativt? Burde vi heller juble?

– Overordnet er dette positivt fordi det gjenspeiler at vi har kommet oss godt gjennom pandemien. Det bidrar til flere ledige jobber og lønnsvekst. Samtidig er ikke gjelden likt fordelt på alle. Noen har nedbetalt lån og har penger på bok. Renteøkning vil derfor slå veldig forskjellig ut avhengig av hvor mye lån eller innskudd man har. Typisk vil yngre ha mer gjeld enn eldre. De yngre påvirkes derfor mer av renteøkning. I tillegg vil også bedring i arbeidsmarkedet slå forskjellig ut. Noen bytter jobb og får høyere lønn når det er bedre jobbmarked, men ikke alle. Sånn sett vil konsekvensene, og eventuell jubel, avhenge av om fordelene ved bedring i økonomien er større enn eventuell ulempe av høyere rente, svarer Knudsen.