Nyheter

Tar opp budsjettet på ny: – Ingen grunn til å tvile på driftsstyrene

Lederen i oppvekststyret har varslet ordføreren og vil ha ny gjennomgang etter Jåtten skole-varselet.

Driftsstyret og rektoren på Jåtten skole har i likhet med styrene på Kampen og Nylund gitt beskjed om at skolens budsjett sprekker, og ikke er stort nok til å drive forsvarlig.

– Jeg har ingen grunn til å tvile på det som driftsstyrene og rektorene melder om, og det er helt uholdbart at de ser ut til ikke å være i stand til å løse situasjonen med de budsjettene de har, sier Sissel Knutsen Hegdal (H), som leder kommunalstyret for oppvekst i Stavanger, til RA.

LES OGSÅ: Skoleopprør sprer seg: – Kan ikke drive forsvarlig nå (RA +)

På ordførernivå

Hun vil ha en ny full gjennomgang av skolebudsjettene politisk og administrativt, og har kontaktet ordfører Christine Sagen Helgø (H).

Samtidig peker Hegdal på at samtlige rektorer i vår ble innkalt i et fellesmøte om rammene i etterkant av innføring av ny lærernorm.

– Stavanger må selvfølgelig følge den nye, lovpålagte pedagognormen. Paradokset er at Rådmannen har gitt uttrykk for at det ikke er behov for å øke rammene, sier Hegdal.

Staten inn med 52 millioner kroner

Stavanger har endret fordelingsmodellen mellom skoler i ulike bydeler. Staten har bevilget 52 millioner kroner som er ment å dekke ekstrautgiftene med innføring av krav om flere lærere til ordinær undervisning.

– Vi har hatt en grundig gjennomgang av økonomien i vår. 2019-rammen for Stavanger-skolene er videreført fra 2018, med delvis kompensasjon for pris- og lønnsvekst, så min antakelse er at den nye pedagognormen ikke er fullfinansiert fra statens side, sier Hegdal.

15 millioner ekstra dette året

Hun tok raskt kontakt med sin egen ordfører da varselet fra Jåtten ble kjent for politikerne for få dager siden.

– Til tross for at vi i flertallspartiene (H, Frp, KrF, V, Sp og Pp) i april bevilget 15 millioner kroner ekstra for 2019, så kommer driftsstyre etter driftsstyre og rektor etter rektor og gir uttrykk for at rammene ikke holder. Da må Stavanger kommune både administrativt og politisk på ny se på om vi har gjort en god nok jobb, og eventuelt bistå skolene, sier Hegdal, som uansett mener det også er penger å spare på å endre organiseringen av blant annet spesialundervisning.

– Potten må økes raskt

Nestleder Rune Askeland (MDG) i kommunalstyret for oppvekst har også full tillit til beskrivelsene om at budsjettet ikke holder på Jåtten skole.

– Jåtten føyer seg inn i rekken av flere skoler som melder om at økonomien ikke strekker til. Jeg er veldig glad for at foreldre og ansatte stiller opp for skolene. Får MDG en hånd på rattet framover, så skal skolene løftes, sier Askeland. 
Han slår fast at det trengs mer penger.

– Ba om 40 millioner kroner

– Flere politikere må reagere. MDG og Ap har gang på gang presset på for økte skolerammer. Vi ba om et kriseforlik på 40 millioner kroner hvert år framover og sletting av skolenes merforbruk, vi fikk 15 millioner kroner og en sletting av merforbruket på ungdomsskolene. Det er ikke tilstrekkelig, sier Askeland, og viser til at MDG har programfestet å økte driftsbudsjetter.

– Skulle dagens flertall, mot formodning, komme med penger, så hopper jeg i Vågen av ren glede, sier Askeland.

Han mener bystyrets flertall ikke prioriterte skolene høyt nok i budsjettbehandlingen desember.

– Midlene samsvarer ikke med et stadig økende kvalitetskrav til skolen. Bystyreperiode startet bra med økning av skolebudsjettet, men perioden avslutter krevende for mange av våre skoler, sier Askeland.

– Passive gruppeledere

Store budsjettendringer er en sak for formannskapet og bystyret.

– Passiviteten ligger på gruppeledernivå i flertallet. De må ta ansvar, for advarslene fra skolene og oppvekstpolitikerne har vært mange og tydelige.

Askeland mener fagstyret ser behovet.

– Både flertall og mindretall i oppvekststyret har prioritert å søke kunnskap om skolenes tilstand.

Han mener pengebruken også må endres.

– Flere barn og unge sliter med psykiske utfordringer, mange opplever at motivasjonen synker på ungdomsskolene, mange skolebygg er ikke utformet for å romme store skoleklasser. Vi må vri pengestrømmen fra reparering til forebygging, sier Askeland.

Mer fra Dagsavisen