Nyheter

Tar kampen mot ensomheten

Eddi Eidsvåg lever av å hjelpe. Likevel føler han seg ensom når han er sammen med andre.

– Den ensomheten det ikke snakkes så mye om, men som jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot, er den hvor man ikke er alene, men hvor man er ensom sammen med andre. Og jeg er et eksempel på det.

Det sier Eddi Eidsvåg. Han er en tilsynelatende utadvendt mann. Han snakker høyt, mener mye og kjenner mange. Selv omtaler han seg selv som innadvendt; han hater small talk, og trives godt alene i sofakroken.

– Det kan bli et problem, for da kan en fort bli en einstøing. Jeg har ingenting imot å sitte i sofakroken; grine litt og synes litt synd på meg selv. Men hvor går man videre fra det? Det er en form for ensomhet jeg tror er farlig, nettopp fordi den ikke er definert som ensomhet, sier Eidsvåg til RA.

– Det er veldig mange usynlige ensomme, og jeg er en av dem. Det er nok svært få som tror jeg er ensom, fordi jeg er ute i mediene, står på scenen og holder foredrag. Derfor har jeg bestemt meg for å gjøre noe med dette. Jeg har bestemt meg for å løfte knyttnevene og slåss mot ensomheten. Jeg tror den farligste ensomheten er den man ikke er alene om. Den ensomheten hvor man er i en flokk, men føler seg alene i flokken, legger han til.

Ensomme sammen

I januar skal han ha show på Gaffel og Karaffel om samme tema. Og som et ledd i den varslede kampen har Eidsvåg startet et firma, hvor målet på sikt er å få grupper i alle landets fylker hvor folk kan komme sammen, spise og snakke. Ideen om slike grupper kommer fra hans eget liv, da Eidsvåg de siste seks nyttårsaftenene har invitert fremmede mennesker hjem til seg på suppe og brød.

– Hver gang jeg gjør dette er det over 100 stykker som sier de vil komme. Det sier litt om behovet. Derfor tar jeg steget videre; dette skal jeg organisere, men uten at det blir for organisert. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan det skal fungere enda, men jeg ser i alle fall for meg bordet med suppe, brød og gode samtaler. At vi kan være ensomme sammen. Det kan være noe vakkert i det, sier han.

Mange runder

Foranledningen for intervjuet med Eidsvåg er en kronikk som fredag ble publisert på RAs nettsider. I kronikken skriver Eidsvåg blant annet at han hver dag etter jobb setter seg alene i sofakroken for å se på Netflix.

«Ofte spør jeg meg selv, hva det er jeg ønsker, hva er det jeg vil? Svaret blir minste motstands vei, sofakroken. Derfor har jeg i min deilige selvmedlidenhets verden valgt å ta steget ut og etablere en kamp mot ensomhet eller gjerne mot alenestillstand», skriver han.

– Den kronikken er redigert mange ganger, og jeg har gått mange runder med meg selv for å finne ut av om dette er en kamp jeg ville ta offentlig. Men jeg bestemte meg for å gjøre det, på vegne av både meg selv og andre, sier Eidsvåg til RA.

– Hva slags reaksjoner tror du kommer nå? 

– Noen blir nok overrasket, men så tror jeg enkelte kan kjenne seg igjen. Jeg tror mange har det sånn. Så er det jo helt sikkert også noen som tenker «herregud, hva er det han finner på nå?», sier Eidsvåg og smiler.

Slåss for seg selv

Eidsvåg sier han sannsynligvis alltid har vært litt ensom, men at han ikke alltid har skjønt det.

– Jeg tror jeg har vært det siden jeg var barn, men jeg har nok ikke vært helt klar over det. Jeg fikk plutselig en a-ha-opplevelse, og tenkte at kanskje det er dette jeg har kjent på hele livet. En ensomhet som jeg ikke helt vet hva er. Så jeg har nok kanskje alltid vært ensom. Jeg har jo alltid vært litt sær og egenrådig. En einstøing. Men i min «einstøinghet» har jeg alltid slåss for andre. Jeg har tatt kampen for andre, men aldri for meg selv. Dette er kanskje første gang jeg tar en kamp som faktisk angår meg selv. Og det synes jeg er tøft, sier han.

Mer fra Dagsavisen