Nyheter

Tajik og Bjørnestad frykter for rettssikkerheten

Aps nestleder Hadia Tajik og sorenskriver Helge Bjørnestad frykter begge for rettssikkerheten i lokale domstoler etter nye kutt på statsbudjettet.

Hadia Tajik, Aps nestleder, mener kravene om sparing av penger i effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen (ABE-reformen) kan føre til at rettssikkerheten trues i Stavanger, Jæren og Dalane tingrett.

– Realiteten er at regjeringen de siste fem årene har svekket domstolene. Nå er det ikke lenger et spørsmål om å effektivisere, nå må det kuttes i antall ansatte, sier Tajik til RA.

Møtte sorenskriverne

Hun var i møte med sorenskriverne Helge Bjørnestad (Stavanger), Anne Marie Aarrestad (Jæren) og Alexander Schønemann (Dalane) i Sandnes i slutten av august.

– Reformen har ifølge sorenskriverne gått så langt at det ikke lenger er snakk om effektivisering, men kutt i dømmende årsverk. Det har blitt færre dommere, og dommere som går av med pensjon blir ikke erstattet, sier Tajik.

Fronter saken med Wara

Hun vil ta opp situasjonen i Stavanger, Jæren og Dalane tingrett med justisminister Tor Mikkel Wara (Frp).

– I statsbudsjettet for 2019 ligger det inne nye kutt, 49 millioner kroner. I Arbeiderpartiets alternative budsjett ønsket vi å styrke domstolene med 20 millioner kroner. I perioden fra 2019 til ut 2023 ønsker regjeringen å spare én halv milliard kroner i domstolene, sier Aps nestleder.

Hun mener rettssikkerheten trues med regjeringens kuttlinje.

– Det er all grunn til å spørre hva regjeringen selv regner med vil skje med disse kuttene. 95 prosent av alle utgifter til domstolene er personalkostnader og utgifter til lokaler, sier Tajik.

Hun peker på at ventetiden for domstolsbehandling vil gå opp, og kvalitetssikringen kan bli skadelidende.

– Behandlingstiden vil øke med færre ansatte, og mulighetene for å mest mulig grundig behandling av de ulike sakene vil svekkes. Dette er forhold som kan svekke rettssikkerheten, sier Tajik.

– Kritisk

– Situasjonen er kritisk, bekrefter sorenskriver Helge Bjørnestad overfor RA.

Sorenskriver Helge Bjørnestad ved Stavanger tingrett måtte nylig utsette en stor straffesak om skatteunndragelse. Det fantes ikke dommere til å ta den uten at andre saker i tilfelle måtte avlyses.

– Dette er første gang en sak er utsatt på grunn av dommermangel i min tid, som dommer siden 1984 og i 15 år som domstolsleder, sier sorenskriveren, som viser til at det var satt av tre dager, med vitner og sakkyndige.

Tidsaspektet er viktig for rettssikkerheten, fraholder Bjørnestad.

– I alle typer saker er en den en klar svekkelse når behandlingen trekker ut i tid. Bevisene blir betydelig svekket, vitners hukommelse svekkes over tid. Situasjonen er alvorlig, sier Bjørnestad.

3 mill. kutt i 2018

Han regner med at dette er begynnelsen på en trend.

– Rettssikkerheten er i ferd med å svekkes. Det er ingen som i sterkere grad enn meg ønsker effektive domstoler, og det har vi gode systemer for. Ostehøvelkuttene vi nå igjen blir utsatt for er meningsløse. 99 prosent av utgiftene til Stavanger tingrett er lønninger og utgifter til lokaler. Bare i 2018 er jeg blitt pålagt å spare 3.050.000 kroner, sier Bjørnestad.

I perioden 2016-2018 har Stavanger tingrett mistet tre av tidligere fem dommerfullmektiger.

Svaret fra Wara

Justisminister Tor Mikkel Wara har ikke imøtekommet RAs intervjuforespørsel. Gjennom Andreas Bondevik, kommunikasjonsrådgiver og pressekontakt i Justisdepartementet, har han sendt RA dette svaret:

Det er ikke riktig at Regjeringen har svekket domstolene de siste fem årene. Driftsbudsjettet til domstolene er redusert med totalt 66 mill. kroner som følge av ABE-reformen som trådte i kraft i 2015. I samme periode har domstolene fått tilsvarende til økt kapasitet. I tillegg har Regjeringen gjennomført tidenes digitaliseringssatsing i domstolene, med prosjektet Digitale domstoler. Siden 2014 har Regjeringen bevilget totalt 235 mill. kroner til IKT-prosjekter i domstolene.

I budsjettforslaget for 2019 foreslår Regjeringen å redusere driftsutgiftene til domstolene med om lag 13 mill. kroner i 2019, som følge av ABE-reformen. Dette utgjør 0,5 prosent av driftsbevilgningen til domstolene, og tilsvarer reduksjonen alle statlige virksomheter får. Regjeringen foreslår ikke andre kutt i domstolene i statsbudsjettet for 2019. Jeg stiller meg derfor uforstående til påstanden om at det ligger inne et kutt på 49 mill. kroner i Regjeringens budsjettforslag.

Regjeringen foreslår derimot flere satsinger i budsjettet for 2019. Regjeringen foreslår å øke driftsbudsjettet til domstolene med 13 mill. kroner til utskiftning av teknisk utstyr. Midler til teknisk utstyr var høyest rangert i innspillet fra Domstoladministrasjonen til statsbudsjettet for 2019.

Regjeringen foreslår å øke kapasiteten ytterligere med 8 mill. kroner til utredere i Borgarting lagmannsrett. Regjeringen foreslår også å videreføre satsingen på Digitale domstoler med ytterligere 40 mill. kroner. I tillegg foreslår Regjeringen at domstolene får beholde gevinstene fra Digitale domstoler og avvikling av juryordningen, som tilsammen er anslått å være 26 mill. kroner.

Regjeringens budsjettforslag vil derfor i sum bedre driftssituasjonen til domstolene i 2019.

Regjeringen er opptatt av å sikre domstolene gode rammebetingelser. Vi har derfor satt i gang flere tiltak for å effektivisere domstolene. Regjeringen vil se nærmere på domstolstrukturen og departementet jobber aktivt med regelverksendringer som kan bidra til en mer effektiv utnyttelse av domstolenes ressurser.

-Jeg minner også om at Regjeringen har satt ned et utvalg (Domstolkommisjonen) som skal utrede hvordan domstolene bør være organisert for å være best mulig rustet til å ivareta forventninger om effektivitet og kvalitet. Kommisjonen leverer en delutredning om struktur allerede i oktober 2019. Kommisjonens endelige utredningen vil foreligge i august 2020.

Mer fra Dagsavisen