Sylvi Listhaug tror Frp igjen kan bli et 20-prosentparti

HVEM: Sylvi Listhaug
HVORFOR: Krones denne helga som 1. nestleder i Frp.

Denne helgen legger du deg helt i tet i partiet, når du endelig velges som 1. nestleder. Ser du for deg at du kan profilere Frp på innvandringsfeltet så lenge du er aktiv, eller er det politikkområder der det blåser såpass kraftig at det er bare noen du kan holde på med i en viss periode?

– Er du en av lederne i Frp, så må du fronte innvandringspolitikken. Det er et av de desidert viktigste områdene for partiet. Så er jeg veldig glad for at vi har fått en flink innvandringspolitisk talsmann i Jon Helgheim. Og at vi har en veldig flink justisminister, Jøran Kallmyr, som kan dette feltet godt fra sin tid som statssekretær, blant annet for meg. Så det er veldig godt å være flere som har den oppgaven.

Hvordan har du tenkt til å fylle rollen som 1. nestleder når du er en del av ledelsen og får større ansvar?

– Jeg har mer ansvar for organisasjonen. Og det er noe jeg trives godt med, det å være ute blant folk, medlemmer, holde åpne medlemsmøter, besøke bedrifter, sykehjem, folk der ute. Det er det som gjør at du greier å gjøre en god jobb som politiker, at du klarer å sette deg inn i hverdagen til folk. Det har jeg god mulighet til som nestleder.

Les også: AUF-lederen: Listhaug burde ikke få blitt statsråd igjen

Du sa denne uka, på pressekonferansen før landsmøtet, at Frp må dyrke rollen som ombud for befolkningen, og at ingen sak skal være for liten. Etter at du ble helsepolitisk talsperson har du involvert deg i flere enkeltsaker over hele landet. Er dette den dyrkingen av ombudsrollen du snakket om?

– Ja, jeg mener at vi skal stå på folks side når de blir overkjørt av systemet, vi skal aldri bli politikere som skal beskytte systemet og de som faktisk begår feil og urett mot folk som gjør at de kanskje ikke får den hjelpen de skal ha. Det mener jeg er kjempeviktig at vi gjør.

Du sa også på pressekonferansen denne uka at mange opplever å bli regelrett overkjørt av systemet, og at Frp aldri skal være en forsvarer av systemet. Men i regjering på sjette året så er jo Frp en del av systemet – dere er i regjering, dere er myndighetene. Det er ikke nødvendigvis et argument mot å gjøre noe med systemet, men tror du at slitasjen dere nå opplever der oppslutningen på målingene er redusert med nær en tredjedel siden valget, kan forklares med at dere lenge har sittet i regjeringskontorene?

– Ja, jeg tror det er sammensatte grunner til at det er sånn. Og jeg tenker at det er bare en ting å gjøre: Å snakke om politikk og skaffe resultater som folk ser. Jo lenger du sitter i posisjon, desto viktigere er det å huske at du er der for de andre i samfunnet, ikke for å bli en del av apparatet, og gå i ett med dem som jobber i departementene og administrativt. Vi er der på vegne av våre velgere og folk der ute.

Dere legger et turbulent år bak dere med en rekke negative saker om enkeltpolitikere i partiet. Det pekes av en del på som hvert fall en del av forklaringen på at dere ligger dårlig an på meningsmålingene. Er det hele forklaringen, eller har du en mer nyansert analyse av situasjonen for partiet?

– Alle de sakene har ikke akkurat bidratt positivt. Det gjelder egentlig generelt – det har vært en rekke utenompolitiske saker som har bidratt til å svekke tilliten til politikere. Det er veldig uheldig, for den tilliten er i utgangspunktet ikke så veldig høy hos alle. Men så må vi også ta inn over oss at velgerne forventer resultater. Vi må ta inn over oss, og jobbe ufortrødent for å gi dem det. Bompenger er en slik sak der folk er drittlei – både velgere og også våre medlemmer.

Les også: Listhaug: Synes KrF står tydeligere opp for de norske verdiene

Men er ikke dette et godt eksempel på det vi nettopp snakker om? En sak der folk hører hva dere sier, og Frp har ment det samme lenge, men så sitter dere i regjering og forvalter et system som finansierer veibygging med bompenger. Hva er alternativet deres til bompenger?

– Alternativet er å bygge vei uten bompenger.

Greit nok, men hvor skal dere hente pengene?

– Vi er et rikt land. Hadde det vært opp til Frp, hadde vi brukt penger over statsbudsjettet til å bygge vei uten bompenger. Så er det dessverre slik at vi ikke styrer alene.

Hva skulle dere kuttet i for å få råd til det, da?

– Vi har tradisjonelt brukt pengene annerledes. Vi gir mindre offentlig støtte til alt og alle. Nå bruker vi mye penger over statsbudsjettet, men vi er fire ulike partier og det er ikke alt vi bruker penger på som Frp står for. Men sånn er det når vi må inngå kompromisser. Når det gjelder bypakker, er det noe vi vil kjempe for å skrinlegge. Det jobber våre lokalpolitikere iherdig for. Og da blir det heller ikke bompenger, det blir ikke fremmet saker fra regjeringen om det stanses lokalt.

Men da blir det heller ikke vei.

– Nei, men problemet med disse bypakkene er at veldig mange steder blir det heller ikke så mye mer vei uansett. Det blir utgifter for bilistene for å finansiere andre ting. Da mener jeg at hvis du skal bygge sykkelveier og gangstier, eller bruke mer på kollektivtrafikk, så må kommunen og fylkeskommunen da prioritere det.

Har regjeringsdeltakelsen endret Frp? I så fall hvordan?

– Å styre landet gir en erfaring som vi tidligere ikke hadde. Vi har nå mange politikere som har vært inne i apparatet og lært mye av det. Men sjela i Frp mener jeg ikke er endret. Våre folk er fremdeles opptatt av å redusere skatter og avgifter, og offentlige inngrep – det Anders Lange bygget partiet på. Selv om det sitter fire partier i regjering, så er vi fire ulike partier.

Les også: Jubel hos Frp da Siv Jensen hyllet Listhaugs comeback

Men synes du dere får til å ta vare på Frp-sjela? Dere er nå fire partier i regjering, og to av de tre andre er partier som er motstandere for dere i en rekke saker. Kan dette forklare noe av den slitasjen dere opplever nå?

– Det som er viktig, er at velgerne kjenner oss igjen, kjenner igjen Frp-sjela, og ser det i praktisk politikk. Vi må ta på alvor de signalene velgerne nå gir oss gjennom lave målinger, og jobbe for å vise oss fram, være gjenkjennelige og få gjennomslag i saker der det er forventet.

Finnes det en vei tilbake til meningsmålingene dere hadde før 2009, men oppslutning langt over 20 prosent, opp mot 30 prosent?

– Ja, det er velgerne som bestemmer det, men det er klart at vi tror på det. Jeg har vært med i dette partiet aktivt siden 1998, og det har gått opp og det har gått ned.

Men med det politiske landskapet vi har nå, og dere ser hvem dere må samarbeide med for å få makt – dere står skulder ved skulder med KrF og Venstre i regjering. Kan Frp bli et 20 pluss-parti i et slikt politisk landskap?

– Jeg mener at vi har stort potensial. Men jeg har vært med så lenge i dette gamet, og det har gått opp og ned. Det å ta makt og styre, det er krevende. Spesielt for de mindre partiene, det er ofte styringspartiet som får styringstillegget. Men jeg mener at valgresultatet i 2017 er et eksempel på at det er fullt mulig å få til gode resultater selv om en sitter og styrer. Å gå ned ett prosentpoeng, 1,1 tror jeg det var, fra 2013 til 2017 etter å ha sittet fire år i regjering som det nest største partiet, det har vi knapt noe annet eksempel på.

Les kommentar: Listhaug og pinneved