Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Svar til RAs leder 2. februar 2018

DEBATT: Politikere må prioritere. Stavanger kommune har som kjent vært gjennom noen år med reduserte inntekter, skriver Sissel Knutsen Hegdal (H).

Av Sissel Knutsen Hegdal (H), leder av kommunalstyret for oppvekst i Stavanger kommune

RA har sist uke viet stor plass til de 252 barna som per januar 2018 ønsker tilbud om barnehageplass i en kommunal eller privat barnehage i Stavanger.

RAs redaktør kaller det til og med for en «strutsete barnehagepolitikk». RA må gjerne definere et enstemmig vedtak i kommunalstyret for oppvekst som strutsepolitikk – det lever jeg fint med (bortsett fra at det er ufint å rakke ned på den elegante og grasiøse strutsen). Men for meg ville det vært helt uholdbart om vi som kommunalstyre valgte å bruke cirka 50 millioner kroner innen vårt oppvekstbudsjett på å opprettholde et tilbud om barnehageplasser som vi ikke er lovpålagt å ha. Da er det en hel rekke andre områder innen vår sektor som oppvekststyret ønsker å styrke.

La meg med en gang slå det fast – de 252 barna som det henvises til er barn både over og under ett år, men ingen av barna har såkalt lovfestet barnehagerett i inneværende barnehageår. Så vidt meg bekjent så dimensjonerer alle norske kommuner antall barnehageplasser utifra hvor mange barn i kommunen som har «rett» på plass. Lovfestet rett på barnehageplass har alle barn som er født før desember året før, som er bosatt i kommunen og som har søkt innen søknadsfristen for hovedopptaket. Forslaget om å gi barn født i november rett til plass ble vedtatt av Stortinget 12. juni 2017, og Stavanger oppfyller denne retten.

Alle barn med rett på barnehageplass i hovedopptaket 2017 i Stavanger fikk tilbud om barnehageplass innen 5. mai 2017. Stavanger kommune har dermed det vi definerer som «full barnehagedekning». Av de 252 barna som RA henviser til så er det 38 barn som søkte ved hovedopptaket pr mars 2017 og som alle har fått tilbud om barnehageplass i Stavanger kommune. De har imidlertid av ulike grunner takket nei til tilbudene.

De øvrige 214 barna har enten søkt etter 01.03.2017, er født etter 30.11.2016 (som var de med barnehagerett i fjor) eller de er bosatt i en annen kommune. Alle tre kriteriene (alder, bosted og søkt innen frist) må være tilstede for at barn skal ha lovfestet rett på barnehageplass.

Nytt hovedopptak vil starte per. 1. mars 2018. Da vil alle disse barna ha lovfestet rett på barnehageplass (med unntak av de på søkerlisten som ikke er bosatt i Stavanger) og alle vil få tilbud om barnehageplass.

Dersom det blir ledige plass i løpet av våren i den barnehagen barna får tilbud, kan oppstartstidspunktet også bli før sommeren.

Mellom to hovedopptak er det reglene for supplerende opptak som gjelder. Det betyr at ledige plasser i henhold til dimensjoneringstallene inneværende år tildeles fortløpende i forhold til gjeldende kriterier og venteliste.  Per 30. januar 2018 er det ikke registrert ledige barnehageplasser som har mulighet for umiddelbar oppstart. Tallene på ledige plasser og antall barn på venteliste er imidlertid i stadig endring etter som nye søker kommer til og andre sier opp barnehageplassen sin.

LES OGSÅ: 252 barn står uten barnehageplass

Kostnaden per barn i barnehage er for kommunene cirka 200.000 kroner for barn under tre år, og 100.000 for barn over tre år. Hovedvekten av de 252 barna som RA henviser til er i følge barnehagesjefen barn under tre år. Hvis vi legger til grunn at cirka 200 av barna er små og 50 av store er prislappen for å gi det barnehagetilbudet som RA mener at Stavanger kommune bør tilby over 50 millioner kroner. For alle som har vært med på budsjettforhandlinger så vet de at 50 millioner kroner er et svimlende høyt beløp innen kommuneøkonomi.

Den alternative bruken av disse 50 millionene til å styrke driften i skolene, øke pedagogtettheten i barnehagen, videreføre IKT-satsing i skole og barnehage, øke fritidstilbudet til barn og unge osv – ja, listen er lang over ulike poster i budsjettet vårt vi ville valgt å styrke fremfor å velge å gi et tilbud til barn som ikke har rett til plass i barnehage. Og jeg sliter virkelig med å forstå at RA faktisk i fullt alvor mener at Stavanger kommune burde prioritere å gi et tilbud om barnehageplass til barn som ikke er bosatt i kommunen fremfor å styrke budsjettene til skolene våre og elever som er hjemmehørende i kommunen vår.

Det må være befriende å kunne ha meninger/synspunkter som ikke har budsjettmessige konsekvenser. «Ja til mer av alt» hadde vært en herlig måte å styre etter, men det er selvsagt ingen realitet for noen av landets politikere. Som politiker og leder av kommunalstyret for oppvekst så har de synspunkter og vedtak jeg er med og fatter budsjettmessige konsekvenser. Politikere må prioritere. Stavanger kommune har som kjent vært gjennom noen år med reduserte inntekter. Mitt hovedfokus for inneværende periode er at skolene må få økte driftsbudsjett og en mer romslig økonomi.

Da er det vårt ansvar og vår plikt som folkevalgte i kommunen å sørge for at Stavanger kommune ikke bruker penger på å gi tilbud som vi ikke er lovpålagt å ha.