Nyheter

SV og MDG kritiserer bydelsavis: – Ren hyllest av flertallspartiene

Eirik Faret Sakariassen (SV) og Daria Maria Johnsen (MDG) vil ha felles retningslinjer for bydelsavisene, for å sikre at avisene er partinøytrale og upartiske.

Av Arne Birkemo

Politikerduoen reagerer på et portrettintervju av Karl W. Sandvig (Pp) i bydelsavisen HINNAvis, publisert 3. september. Faret Sakariassen og Johnsen mener bydelsavisen er partisk og hyller Sandvig og flertallspartiene:

«I disse dager hører vi om alle som slutter i politikken. Politikere vi har lært å kjenne for det de står for. Politikere som veldig mange har satt pris på. Spesielt gjelder dette politikere i posisjon, blant de såkalte Samarbeidskameratene. Den siste som har annonsert sin avgang er ordfører Christine Sagen Helgø. Før henne var det varaordfører Bjørg Tysdal Moe og Per A. Thorbjørnsen. Alle er samarbeidspolitikere som heller finner en løsning enn en krise.»

Faret Sakariassen og Johnsen reagerer på at det antydes at opposisjonen, som SV og MDG tilhører, heller finner kriser enn løsninger.

Spørsmål til ordføreren

Duoen reagerer også på følgende: «HINNAvis kan i dag med glede melde at samarbeidspolitikeren Karl W. Sandvig ikke gir seg. Han tar gjenvalg».

Faret Sakariassen og Johnsen har tatt opp saken som et spørsmål til ordføreren i forrige formannskapsmøte. Svaret får de torsdag neste uke, ved neste formannskapsmøte.

Ordfører Sagen Helgø skriver i en SMS til RA at hun vil gi sitt svar på møtet neste uke.

Eirik Faret Sakariassen (SV) sier han ikke vil prøve å styre innholdet i HINNAvis, men han mener at bydelsavisen skal være upartisk.

– Det er viktig at bydelsavisene er nøytrale, upartiske og at de framstiller innholdet på en journalistisk måte. Her er det snakk om en ren hyllest av alle flertallspartiene. Jeg mener ikke at politikerne skal styre innholdet i avisen, men avisen kan presentere et nøytralt budskap. Det bør ikke framheve flertallspartiene, eller «samarbeidskameratene, som heller finner en løsning enn en krise». Avisen bør heller ikke skrive at «det er en glede at Sandvig stiller til gjenvalg», sier Faret Sakariassen til RA.

Vil ha retningslinjer

SV-politikeren etterlyser klare retningslinjer, ikke bare for HINNAvis, men for alle bydelsavisene i Stavanger.

– Ellers kan det bli stor forskjell på bydelsavisene på hvordan de jobber. Det er viktig at kommunens bydelsaviser tilstreber å være upartiske, sier han.
Daria Maria Johnsen (MDG) understreker at utspillet ikke er ment som kritikk til bydelsavisene.

– Men vi må etterstrebe visse kvaliteter. Det er flott at HINNAvis presenterer politikerne i bydelsutvalget, men det må gjøres på en nøytral måte. Slik journalisten skriver, så framheves flertallspartiene veldig positivt. Det blir urettferdig i forhold til de andre partiene, sier Johnsen.

Johnsen og Faret Sakariassen reagerer også på det de mener er umerket annonseinnhold i avisen.

– Det er vanskelig å skille hva som er redaksjonelt innhold og hva som er annonser, sier Faret Sakariassen.

– Annonser må merkes bedre, sier Johnsen.

Trenger ikke retningslinjer

HINNAvis-redaktør Ulf Schjølberg ser ikke behovet for retningslinjer.Han mener retningslinjer kan føre til meningssensur.

– De (Faret Sakariassen og Johnsen) har helt rett. Artikkelen var lagt opp som en hyllest til Sandvig, som er en godt likt bydelsutvalgspolitiker. Alle trodde han skulle gi seg, men det gjør han ikke, sier Schjølberg, som mener intervjuet med Sandvig ikke skiller seg mye fra andre politiker-intervjuer.

Redaktøren forteller at HINNAvis har publisert portrettintervjuer med bydelsutvalgets politikere i en treårsperiode.

– Vi har stort sett skrevet om alle. Vi framhever ikke politikken til den ene eller den andre. Som bydelsavis løfter vi fram det gode og skryter av dem. Vi har skrevet positivt om både MDG- og Ap-politikere som sitter i bydelsutvalget, sier Schjølberg, som forteller at han jobber nærmest frivillig i avisen.

– Det er ikke noe man kan leve av, sier han.

Schjølberg understreker at HINNAvis har redaktørplakaten i grunn i arbeidet.

– Vi følger redaktørplakaten. Selv om vi gjerne skulle hatt profesjonelle annonseselgere, så har vi et tydelig skille mellom redaksjonelt innhold og annonser, forklarer redaktøren.

Følger redaktørplakaten

Schjølberg ser ingen grunn til at bydelsavisene skal bli pålagt retningslinjer for hvordan de skal arbeide av kommunen.

– Vi følger redaktørplakaten. Et kommunalt direktiv for hva bydelsavisene kan skrive om betyr ren meningssensur og nedleggelse av avisene i løpet av kort tid. Vi leses i bydelen fordi vi fremmer bydelens egenart og har egne meninger, legger han til.

Karl Sandvig er leder av Hinna bydelsutvalg. Som leder blir man også styreleder i HINNAvis, som eies av Hinna bydelsutvalg. Sandvig forteller at det var han som ble oppringt og bedt om å stille til intervju.

– Andre bydelsutvalgspolitikere har vært omtalt i avisen. Redaktøren ringte og mente det var på tide med et intervju med meg. Kritikken er det ikke jeg som har kommet med, sier han.

Selvdrivende avis

Sandvig forteller at det ikke finnes retningslinjer for avisen, og sier at redaktøren står fritt til å skrive det han måtte ønske.

HINNAvis mottar 51.000 kroner i året fra kommunen.

– Ideen er at avisen skal være selvdrivende med egne annonseinntekter. Frivillige lag og organisasjoner, idrett og kirke får annonsere gratis. Andre må betale. Ingen betaler for redaksjonelt innhold, sier Sandvig.

Avisen utgis fire ganger i året.

Skeptisk til kommunefinansierte aviser

Ekspert på presseetikk, Gunnar Bodahl-Johansen, mener kommuner ikke burde finansiere avisdrift. Han er klar på at en kommunal avis ikke kan favorisere noen, eller opptre partisk for kommunale midler.

– Slik aviser har kun sin berettigede rolle som informasjonsaviser, sier Bodahl-Johansen. Han er skeptisk til at kommuner skal finansiere egne aviser.

– Etter min oppfatning burde ikke kommuner finansiere avisdrift, særlig ikke i en tid da de ordinære avisene er under sterkt press, mener Bodahl-Johansen.

– Hvis avisene utnyttes av politikere til å forklare og forsvare politiske vedtak, blir det en helt uakseptabel enveisinformasjon. Journalister i den ordinære pressen skal jo alltid representere en motstemme ved å stille kritiske spørsmål, sier Bodahl-Johansen.

Mer fra Dagsavisen