Strøm-debatt tar av på nett

Et debattinnlegg om smarte strømmålere har vært RAs mest leste på nett de siste dagene.

– De «smarte» strømmålerne har absolutt ingen fordeler for vanlige strømkunder. Målerne skal først og fremst bidra til at norske husstander skal endre sitt forbruksmønster. Strømmålerne skal bidra til å begrense vår bruk av strøm når vi har mest bruk for den (morgen og middag). Den som ikke tilpasser frokost, dusjing, klesvask og middag og så videre til nye tidspunkter, vil bli straffet økonomisk, er noe av det Handegård skriver i innlegget som sto på trykk i RA mandag og ble publisert på nett tirsdag.

Søndag rundet innlegget 170.000 sidevisninger.

[ LES HELE ODD HANDEGÅRDS INNLEGG HER  ]

– Ufattelig god respons

Den 82 år gamle pensjonisten, som tidligere blant annet har vært direktør ved Fiskerihøgskolen i Tromsø en årrekke, har engasjert seg i energipolitiske spørsmål de siste 10 årene.

Han har en egen Facebook-side dedikert til problemstillinger rundt norsk energiforvaltning og politikk.

Og selv om Handegård i en årrekke har ment at tematikken er for lite belyst, får for liten oppmerksomhet, og at politikere og kraftselskaper tåkelegger og bortforklarer, blir han svært overrasket når RA tar kontakt og opplyser om responsen debattinnlegget har fått.

– Oi. Dette var veldig kjekt. Vanligvis har jeg 600–700 lesere per innlegg på siden min, så dette var litt mer enn ventet. En ufattelig god respons, sier Handegård til RA.

LES OGSÅ: Smarte målere bra for strømkundene

– Folket må betale

Den Tromsø-bosatte pensjonisten som opprinnelig kommer fra Odda har skrevet mange innlegg om temaet.

– Den vanlige strømkunden må betale prisen for norsk energipolitikk. Dette innlegget var en kommentar til en pågående debatt om automatiske strømmålere og hva jeg mener er den egentlige hensikten med dem. Det er klart at det engasjerer når vi er på vei inn i en framtid der vi må legge om vanene eller betale. Det interessante spørsmålet er hvorfor det må være sånn, sier Handegård og fortsetter:

– Folk er opptatt av strøm, og mange er bekymret over utviklingen. Samtidig stilles det for få spørsmål fra presse og andre, og det gis for dårlige svar. Folk begynner å få øynene opp og skjønner i større grad disse sammenhengene der eksport av strøm til EU er sentralt, selv om det er i seneste laget, mener han.

LES OGSÅ: ”Smarte” strømmålere?

Energi Norge: – Kjente konspirasjonsteorier

Informasjonssjef i Energi Norge, Aslak Øverås, har hørt Handegårds argumenter før og er ikke like begeistret.

Han mener Handegård tar feil i det meste.

– Smarte strømmålere har naturligvis flere fordeler for kundene, ellers ville ikke myndighetene innført dette. Det handler både om bedre oversikt over forbruket, tryggere strømforsyning og mulighet for smartere energistyring i hjemmet, sier Øverås til RA.

Han gir imidlertid Handegård rett på ett punkt.

– Vi ønsker et jevnere strømforbruk de få dagene i året det er rushtrafikk i strømnettet. Får vi til det, sparer vi investeringer i nettet og kan holde nettleien lavere enn ellers, sier han.

Videre mener Øverås at innlegget er basert på konspirasjonsteorier.

– Resten av innlegget er basert på Handegårds gamle konspirasjonsteori om at Norge skal tømmes for kraft. Det er selvsagt feil. Norge har hatt krafthandel med Europa i årevis, noe som er kommet hele samfunnet til gode. Ifølge NVE skal overskuddet av kraftproduksjon øke fram mot 2030. Vi kommer til å ha mer enn nok strøm til både norske husholdninger, norsk industri og til utveksling med Europa.

LES OGSÅ: Installerer automatiske strømmålere:Signerte kontrakt verdt 140 millioner

Lyse: – Mange spør

Kommunikasjonssjef Ingvild Ween i Lyse bekrefter at selskapet får en del henvendelser fra folk om automatiske strømmålere, og er ikke overrasket over at det innlegg om tematikken får stor respons.

Hun er likevel langt fra enig i Odd Handegårds framstilling av smarte strømmålere.

– Når det gjelder strømmålerne, så er det et videre steg på veien for å digitalisere og automatisere strømnettet. På sikt kan målerne bidra til å varsle oss om spenningsfeil, strømbrudd på kundenivå og jordfeil, sier Ween til RA.

I tillegg vil de nye målerne bidra til å få en bedre oversikt over hvor mye ledig kapasitet det er på for eksempel en nettstasjon, altså i et mindre område av strømnettet.

LES OGSÅ: Lyse slår til med nok et ellevilt svar

Effekttopper

Ween forklarer at effekttopper i strømnettet er noe som øker, blant annet gjennom nye elektriske apparater og utstyr som krever mye effekt for eksempel induksjonstopper. Det er også et ønske i samfunnet om å tilrettelegge for at blant annet transportsektoren går over til å bruke elektrisitet, elfly, elferger, elbasser og lignende.

Dette krever generelt en økt kapasitet i strømnettet, mener Ween.

– Må tåle toppene

Den siste uken har strømforbruket i vår region variert fra cirka 600 MW på natt til vel 1100 MW på dag. Høyeste forbruk er om morgenen en hverdag og laveste forbruk er på natt, melder Lyse.

– Vi må hele tiden ha et strømnett som takler den kaldeste dagen i året hvor vi har høyest strømforbruk. I tillegg nettet ha nok kapasitet til den høyden i strømforbruk som typisk er om morgenen denne kalde dagen, hvis ikke blir det svart. Dette betyr at strømnettet må dimensjoneres etter et veldig høyt forbruk som kanskje kun inntreffer et fåtall timer per år. Det er kostbart å bygge en slik kapasitet og det er nettkunder som må betale for det gjennom nettleien. Dette kan sammenlignes litt med veinettet. På veiene kan vi tåle litt kø, det kan vi ikke i strømnettet. Tenk hvor store investeringer på vei som må gjøres for å unngå kø noen gang uansett når på året og på døgnet det er, sier Ween.

LES OGSÅ: – Jeg har vært fastlege i 25 år og ville ikke gitt en sånn legeerklæring

– Kan gi billigere nett

Hun mener målerne vil kunne bidra til å holde investeringskostnader nede.

– Kan vi ta ned toppene, så kan vi altså bygge et strømnett med noe lavere kapasitet, og nettleien kan holdes på et lavere nivå. Det vil også være til hjelp når feil oppstår i nettet og vi trenger å dirigere om i nettet for at kunder skal få strøm igjen, sier Ween, og legger til at effektprising i nettleie, er noe Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vedtar.

– De vurderer effektprising, men så langt er ikke noe bestemt. Det betyr at vi ikke vet hvordan prising blir i framtiden. Halvparten av nettleien i dag er skatter og avgifter til staten, sier Ween.

LES OGSÅ: Ingen fordeler for strømkundene