I-landsproblemene kan av og til ta mye plass i Stavanger-politikken. I en tid der det bør være mer enn nok politikk for politikerne – enten temaene er konsekvenser for langtidsledige, utviklingen av sentrum, trangere tider for skolen eller miljøspørsmål – velger noen politikere å framstå med vrede fordi festivalgjengere bare får kjøpe to øl om gangen.
Det er fabelaktig at det finnes arrangører som våger seg frampå og gir oss opplevelser som Justin Bieber-konserten på Forus travbane eller Mablis i Vålandskogen, for å ta noen ferske inntrykk. For de fleste er det ingen overraskelse at en viktig del av finansieringen av festivaler – og andre kulturarrangementer – kommer fra alkoholsalg. Kulturlivet drar langt færre kroner fra sponsorkilder enn fotball og ishockey, og en konsert eller festival uten inntekter fra alkoholsalg er bortimot dømt til underskudd.
Som de fleste vil se; alkohol og kulturarrangementer må balanseres mot andre hensyn. Når Viking og Oilers serverer øl og vin på sine hjemmekamper, er håndteringen av skjenkepraksisen streng fordi det er mindreårige på arrangementene. Festivaler og konserter som retter seg mot familier, barn og ungdom må ha tilsvarende bremsemekanismer. Politiet og skjenkekontrollen er de første til å se når et arrangement trenger å få alkoholbremsene på, slik det ble gjort da et administrativt vedtak fastslo at det bare var mulig å kjøpe to øl om gangen på forrige helgs Mablis-festival.
To øl-diskusjonen er også en anledning for politikerne til å tenke over grensene for politikken. Er det et politisk spørsmål om en festivalpublikummer kjøper to, tre eller fire halvlitere på en festival, slik Venstre og Frp ser ut til å mene? Eller kan det være at skjenkekontrollen og politiet har gjort seg erfaringer som tilsier at det er klokt at publikummerne kjøper færre enheter om gangen, slik det for så vidt er vanlig på fotball- og hockeykamper og på andre skjenkesteder?