Nyheter

Store sprik skiller skolene i Norge – her ligger Rogaland

Se oversikt over de ulike trinnene.

Store sprik skiller skolene i Norge og deres bidrag til barnas læring. Regjeringen går straks i gang for finne ut hva dette skyldes. Det er den såkalte skolebidragsindikatoren for grunnskolen som avslører forskjellene.

Se oversikt lenger nede i artikkelen.

– Elevens bakgrunn i form av foreldrenes utdanning og inntekt skal ikke avgjøre hvor godt de lykkes på skolen. Det er skolens ansvar å sørge for at det er elevens innsats, engasjement og talent som avgjør. Disse tallene bekrefter at det er forskjeller på hvor flinke skolene er til å løfte elevene sine. Nå må lokalpolitikerne bruke det vi lærer om skolen til å gjøre skolen bedre, sier statsminister Erna Solberg (H).

LES OGSÅ: (+) 86,1 prosent flere fattige barn i én bydel i Stavanger: Se tall og årsaker

Oslo best

Det indikatoren viser, er hvor mye hver enkelt skole bidrar til elevenes resultater. Tallene er justert for foreldrenes utdanning, inntekt og innvandrerbakgrunn og elevens tidligere resultater. Elevenes resultater på nasjonale prøver i lesing, regning, engelsk og eksamensresultatet på 10. trinn brukes i vurderingen.

Årets resultater for ungdomstrinnet viser at over en tredel (32 prosent) av skolene i Finnmark er under landssnittet, mens det i Telemark kun er 8 prosent av skolene som er under landssnittet.

Kontrasten blir stor til det eldste trinnet i barneskolen (5.-7.). Her ligger 38 prosent av skolene i Telemark under landssnittet. Oslo ligger best an, med 10 prosent av skolene under snittet. Finnmark kommer på en 8. plass for dette trinnet med 20 prosent av skolene under snittet.

De alvorligste tallene for Finnmark viser seg for det yngste trinnet (1.-4.). 46 prosent av skolene i fylket scorer under landssnittet. I Oslo som kommer best ut, er det bare 4 prosent av skolene som ligger under snittet for de yngste elevene.

LES OGSÅ: (+) Foreldre ved barneskole bekymret for SFO-forhold – har varslet kommunen

Rogaland

Fylkene er rangert fra dårligst til best for klassetrinnene 1.-4., 5.–7. og 8.–10. Tallet til høyre viser hvor mange prosent av fylkets skoler som ligger under landssnittet.

Skolebidrag 8.–10. trinn skoleåret 2017/2018

** Finnmark 32

** Troms 28

** Nordland 25

** Oslo 25

** Oppland 18

** Akershus 17

** Hedmark 17

** Rogaland 16

** Møre og Romsdal 15

** Vestfold 15

** Trøndelag 14

** Aust-Agder 12

** Vest-Agder 10

** Buskerud 9

** Hordaland 9

** Sogn og Fjordane 9

** Østfold 9

** Telemark 8

Skolebidrag 5.–7. trinn skoleåret 2017/2018

** Telemark 38

** Vest-Agder 32

** Hedmark 31

** Trøndelag 23

** Buskerud 22

** Møre og Romsdal 22

** Østfold 21

** Finnmark 20

** Nordland 20

** Oppland 20

** Akershus 19

** Aust-Agder 19

** Hordaland 19

** Vestfold 19

** Sogn og Fjordane 15

** Rogaland 14

** Troms 13

** Oslo 10

Skolebidrag 1.–4. trinn skoleåret 2017/2018.

** Finnmark 46

** Troms 35

** Aust-Agder 34

** Trøndelag 31

** Hordaland 24

** Østfold 24

** Vestfold 22

** Hedmark 21

** Nordland 20

** Telemark 20

** Møre og Romsdal 19

** Rogaland 19

** Vest-Agder 19

** Buskerud 18

** Oppland 17

** Akershus 15

** Sogn og Fjordane 14

** Oslo 4

Regjeringen undersøker

– Vi har fått viktig kunnskap om hvordan skolene bidrar. Men vi vet for lite om hva som kjennetegner de skolene som bidrar mest til elevenes læring, og hva de som bidrar minst mangler. Jeg vil gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å skaffe mer kunnskap om dette, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

LES OGSÅ: (+) Nærbutikken i Saxemarka forsvinner

SSB anslo da skolebidragsindikatoren kom i 2017 at forskjellene kan tilsvare opp mot et år med læring i løpet av de tre årene på trinnet.

Utdanningsdirektoratet har laget skolebidragsindikatorer for grunnskolen. Fordi man ikke har noen tidligere resultater å vise til på 1.–4. trinn, og dermed kun kontrollerer for familiebakgrunn, er dette målet mer usikkert. Den detaljerte oversikten viser også at det er store forskjeller innad i fylkene mellom kommunene og skolene.

Mer fra Dagsavisen