Stabilt: Sjeføkonom Eirik Wærness i Statoil konstaterer at oljenæringen uansett vil stå svært sterkt de neste 25 årene, uavhengig av Paris-forliket. FOTO: STEIN ROGER FOSSMO

Stø kurs etter Paris

Togradersmålet etter Paris-møtet endrer ikke posisjonen for olja fram mot 2040, anslår Statoils Eirik Wærness.

Sjeføkonom Wærness besøkte Næringsforeningen i Stavanger for å oppsummere olje- og gassindustriens framtidsutsikter etter klimaforliket i Paris.

– Det er mange ulike måter å komme til 2 gradersmålet på, men selv med de relativt dramatiske endringene Statoil har lagt inn i forutsetningene, så vil etterspørselen etter olje og gass holde seg omtrent på samme nivå fram til 2040, før den så etter hvert vil falle, sier Wærness til RA.

Statoils prognoser anslår 15 prosent mindre oljeproduksjon og 15 prosent mer gassproduksjon i 2040, i forhold til dagens nivå.

– I mange tiår vil olje og gass uansett måtte være en stor del av energimiksen, fastslår Wærness.

Kull til strøm

Uansett politiske virkemidler vil petroleumsnæringen stå sterkt også de neste 25 årene. For eksempel vil det ifølge Wærness ikke være bra for klimaet om eksempelvis polske og kinesiske bilkjøpere kjøper bensindrevne BMW-SUV-er i stedet for Teslaer eller andre elbiler. Det er unektelig et klimaproblem at 88 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Polen kommer fra svært forurensende kullkraftverk.

– Hvis elbilbruken øker i land som i dag har stor kullandel, så stiger de globale CO2-utslippene. Det man sparer i CO2-utslipp fra forbrenningsmotorer blir mindre enn økningen i CO2-forbruket ved å brenne kull for å produsere elektrisitet, sier sjeføkonomen.

Økt energieffektivisering og redusert bruk av kullkraft er det sentrale, oppsummerer han.

– En stor del av transportsektoren vil fremdeles være avhengig av olje og gass, og gass vil være en viktig del av elektrisitetsproduksjonen, spesielt i en situasjon hvor kullkraften reduseres. I noen områder av verden må det brukes gass for å backe opp den fornybare energien, sier Wærness.

Alt henger sammen med alt:

– Når vi forhåpentligvis får en annen fordeling av energimiksen i mange land etter hvert, vil vi ikke få denne effekten. Da kan det å ha å en høy elbilandel også være fornuftig i CO2-sammenheng. Det er en ganske fin balanse. Vi må både dekarbonisere kraftsektoren og få ned kullandelen i elektrisitetsproduksjonen, og samtidig forsøke å få elektrifisert transportsektoren så fort som mulig, sier Statoil-økonomen.

Advarer

Han advarer mot skyhøye forventninger om fornybar energi.

– I 1972 var 88 prosent av energiforbruket i verden basert på fossile brensler. Det er fremdeles 82 prosent. Heldigvis har gass økt på bekostning av olje og kull. Solenergi har hatt en gledelig utvikling, den er 50 ganger høyere nå enn for 15 år siden, men ennå i dag står sol og vind til sammen for så vidt litt over 1 prosent av det samlede energiforbruket i verden. Dette setter ting i perspektiv, vi kan ikke gå over til vind og sol i morgen.