Nyheter

Stellan Skarsgård i stordrama på HBO om atomkatastrofen i Tsjernobyl: – Minner om klimakrisen

– Jeg tenkte mye på parallellene til dagens klimakrise under innspillingen av Tsjernobyl-serien, sier Stellan Skarsgård.

– Dramaserien om Tsjernobyl handler ikke bare om kjernekraft eller om en ulykke. Den handler om moralsk ansvar for å se fakta i øynene og lytte til vitenskapsmenn, sier den svenske stjerneskuespilleren Stellan Skarsgård til Dagsavisen.

Tirsdag slipper HBO første episode av «Chernobyl», et storslått fem-episoders drama som forteller historien om kjernekraft-katastrofen i 1986, gjenskapt i detalj, nærmest minutt for minutt, basert på fakta og virkelige personer.

Stellan Skarsgård spiller en av hovedpersonene, den hittil lett obskure sovjetiske energiministeren Boris Shcherbyna, som morgenen etter ulykken får i oppdrag å dra til åstedet og starte oppryddingen.

– Jeg har søkt, men det er ikke så mye å finne om ham. Selv om han var sjefen for hele greia, og tok hånd om hele opprenskningen. Men det er vanskelig å finne informasjon om de involverte. Sovjetunionen la på lokket. De ville ikke prate om dette i det hele tatt, sier Skarsgård.

Saken fortsetter under bildet. 

Minister Boris Shcherbyna (Stellan Skarsgård) ankommer åstedet sammen med kjernefysikeren Valery Legasov (Jared Harris)

Minister Boris Shcherbyna (Stellan Skarsgård) ankommer åstedet sammen med kjernefysikeren Valery Legasov (Jared Harris) i serien "Chernobyl". Foto: HBO

– Så det var ikke så mye jeg fant som jeg kunne bruke. Manuset er uansett det viktigste. Jeg måtte gjøre ham litt kortere og tjukkere, humrer skuespilleren.

Bagatelliserer

Shcherbyna var energiminister med erfaring fra oljeindustri i Sibir, han var nestleder for det sovjetiske ministerrådet fra 1984, og ble utpekt til å lede den offisielle undersøkelseskommisjonen etter Tsjernobyl.

Saken fortsetter under bildet. 

###

Omslaget til den russiske biografien over Boris Shcherbyna (1919-1991)

I serien prøver Shcherbyna  å bagatellisere hendelsen i ministerrådets første møte - «jeg har gleden av å meddele at situasjonen er stabil og at strålingen tilsvarer nivået på en røntgenfotografering». Mens president Mikhail Gorbatsjov er opptatt av å bevare ansikt - «vår makt er fundert på oppfattelsen av vår makt». Men når Shcherbyna ankommer det brennende atomkraftverket, og må sende redningsmannskaper i døden, siger det historiske alvoret inn over ham.

– Er din karakter helt eller skurk?

– Det er jo en veldig Hollywood-måte å se det på. Verden består ikke av helter eller skurker. Det ville vært bra om det var så enkelt. Han er et menneske, sier Stellan Skarsgård.

– Han har viet hele sitt liv til å forsvare et system som han tror på fullt og helt, og som han mener er til det beste for menneskeheten. Men når han konfronteres med ulykken, skjønner han at det er hans eget system som har forårsaket denne ulykken. Dermed stilles han overfor et vanskelige valg: Skal han forsvare systemet som han har vært lojal mot hele sitt liv, eller skal han forsvare sannheten?

Les også: Han var brannmann i Tsjernobyl

Sovjetunionens fall

Tsjernobyl-katastrofen og Sovjet-regimets forsøk på å skjule den, er av mange blitt framholdt som en av de viktigste årsakene til at Sovjetunionen gikk i oppløsning. Befolkningen mistet tillit til politikerne og systemet. Fem år etter Tsjernobyl var Sovjetunionen historie.

Saken fortsetter under bildet. 

Tsjernobyl-ulykken, 1986.
Reaktor 4 i atomkraftverket i Tsjernobyl eksploderte 26. april 1986.
Scan-Foto: Novosti

Fra Tsjernobyl-katastrofen, april 1986. Foto: NTB Scanpix

– Gorbatsjev selv har sagt at Tsjernobyl bidro mer til Sovjetunionens fall enn Reagans Star Wars-kapprustning, sier Skarsgård.

–  Sovjetsystemet skulle være perfekt. Et sånt system kan ikke tåle noen svakheter eller feil. Man la lokk på all kritikk og alle fakta som kunne forstyrre bildet av den ideelle nasjonen. Og når det fins et idésystem, med en idé - det være seg religion, politikk, nasjon - som er viktigere enn sannheten, skjer det ulykker før eller senere.

– Med kjernekraft-ulykken i Fukushima i 2011 var det ikke et kommunistisk system som gjorde at det gikk så galt, det var jakten på maksimert profitt i et kapitalistisk system, sier Skarsgård.

Les også: Tsjernobyl er pakket inn i kjempestålhette

Klimakatastrofe

HBO slipper en episode uke for uke, Skarsgård kommer inn for fullt først fra andre episode, altså neste uke.

– I serien ser vi politikere som nekter å høre på faglig ekspertise. Hva kan det minne om?

– Ja, hva kan det minne om? spør Skarsgård tilbake.

– Alle verdens vitenskapsfolk er enige om at vi går mot en klimakatastrofe som kan endre vårt økosystem så det ikke kan reddes. De fleste politikere tror også det, og de vil gjerne bli fotografert med Greta Thunberg, sier Skarsgård.

– Men de gjør ingenting. Og så sier de «det er vanskelig å gjennomføre fordi det er dyrt». Nei. det er ikke dyrt å redde livet til denne planeten. Ikke sammenlignet med de 1.7 trilliarder doller årlig som brukes til å kjøpe våpen. Det er en prioritering, men det er ubehagelig. Vi må komme bort fra den «sitte stille i båten»-følelsen, sier Skarsgård.

– Alt dette fikk jeg tid til å tenke enda mer over under denne innspillingen. Vi ser en tendens til at fakta kan relativiseres. «Det er din sannhet, ikke min» - det kan man si om meninger og følelser, men ikke si om fakta. Det er enkelt: Hopper du utfor et stup, faller du, uansett hvilket politisk syn eller ideologi.

– Det er en ganske mørk historie, men den er ikke deprimerende. Serien har en veldig energi og vrede i seg. Når man ser hele, skjønner man hvordan historien minner om forhold i dag. Og da blir serien radikal.

Flere fortellinger

HBO-serien har flere store skuespillere i rollene, bl.a Emily Watson og Jared Harris., og er regissert av svenske Johan Renck. Historien om Tsjernobyl-ulykken er blitt fortalt igjen og igjen, i bøker, filmer og serier. Bare det siste året er er det kommet tre omfattende sakprosabøker på det engelskspråklige markedet om Tsjernobyl. Hvorfor fortelles historien på ny og på ny?

– Det er interessant å se, og det er ulike grunner. En grunn er at man skal være bevisst hvilke farer kjernekraft medfører. Spørsmålet er om vi har råd til å være uten kjernekraft nå som jorden holder på å ødelegges av fossilt brennstoff, sier Skarsgård.

– Men fremfor alt er historien om Tsjernobyl viktig å fortelle fordi det handler om et moralsk ansvar for å ikke bare håpe at håpe at alt skal gå bra, man må forholde seg til de fakta som finnes. Lytt til vitenskapen. Vitenskapsfolk er bra folk som bruker hele sitt liv til å finne ut så mye som mulig om sitt felt. Det er ikke alltid de får ut hele sannheten, men sannheten er deres profesjon. Det skal man ikke nedvurdere.

Tsjernobyl-ulykken

* Natt til 26. april 1986 eksploderte en tre år gammel reaktor ved kjernekraftverket Tsjernobyl nord for Ukrainas hovedstad Kiev, like ved grensen til Hviterussland.
* Rundt 50 brannmenn og redningsmannskaper døde av strålingsdosene de fikk mens de prøvde å slukke brannen.
Enorme mengder radioaktive partikler ble ført med vinden nordover i det som ses som historiens verste atomulykke.
* 70 prosent av det radioaktive nedfallet havnet i Hviterussland, men også Norge og Sverige ble hardt rammet.
* Det er stor uenighet om de mer langsiktige helsekonsekvensene av Tsjernobyl-ulykken.
* Anslag viser at 8 – 10.000 barn, de fleste i Hviterussland, fikk kreft i skjoldbruskkjertelen på grunn av radioaktivt jod. De aller fleste overlevde.
* WHO har tidligere anslått at strålingen fra Tsjernobyl til sammen vil koste 9.000 mennesker livet, mens organisasjonen Greenpeace mener ti ganger så mange vil dø som følge av strålingen.
Kilder: NTB, Statens strålevern

Skarsgård om «Ut og stjæle hester»: – En seier for filmkunsten

Stellan Skarsgård og Bjørn Floberg i «Ut og stjæle hester»

Stellan Skarsgård og Bjørn Floberg i «Ut og stjæle hester». Foto: 4 1/2

– Suksessen til «Ut og stjæle hester» er en seier for filmkunsten, ikke bare for Hans Petter Moland og 4 1/2, sier Stellan Skarsgård.

Han spiller en av hovedrollene i filmatiseringen av Per Pettersons suksessroman, som hadde verdenspremiere under filmfestivalen i Berlin og fikk Sølvbjørnen for beste fotografi. Filmen hadde norsk premiere 8.mars og går fortsatt på norske kinoer, der den har rundet 100.000 besøk.  Nå er filmen solgt til hele 29 land, melder produsentene 4 1/2 Fiksjon.

– Suksessen til «Ut og stjæle hester» er en seier for filmkunsten, ikke bare for Hans Petter Moland og 4 1/2, sier Stellan Skarsgård.
Han spiller en av hovedrollene i filmatiseringen av Per Pettersons suksessroman, som hadde verdenspremiere under filmfestivalen i Berlin i februar, der den fikk Sølvbjørnen for beste fotografi.
Filmen hadde norsk kinopremiere 8.mars og går fortsatt på norske kinoer, der den har rundet 100.000 besøk.  Nå er filmen solgt for visning til hele 29 land, melder produsentene 4 1/2 Fiksjon.
– Det er kjempeherlig at den gjør det så bra. Det var en modig film å lage, og ingen selvsagt publikumsmagnet. Den var vanskelig å finansiere – produsentene fikk høre at «dette er det ingen som vil se», «det skjer jo ingenting». Men det gjør jo det, på mange plan. Hans Petter Moland har lyktes i å skape en filmisk poesi som kunne leve opp til Per Pettersons bok, mener Stellan Skarsgård.
Marked i Cannes
– Vi er svært fornøyd med at vi på så kort tid har solgt filmen til nesten 30 land, sier Turid Øversveen i 4 1/2 Fiksjon, som er filmens produsent sammen med Håkon Øverås.
– Nå blir det spennende å se hva markedet under Cannes-festivalen i mai vil generere av ytterligere salg, kommenterer Øversveen.

Spiller i «Håp»

«Ut og stjæle hester» er den femte filmen Skarsgård gjør med Hans Petter Moland som regissør. Nå spiller Skarsgård hovedrollen i en annen norsk film,  den kommende spillefilmen «Håp» som er laget av Maria Sødahl, Hans Petter Molands kone. Filmen tar utgangspunkt i regissør Sødahls egen historie, da hun fikk meddelt en kreftdiagnose lille julaften 2012, og Skarsgårds karakter er basert på ektemannen Hans Petter Moland. Filmen ventes å ha premiere ved årsskiftet 2019/2020.
– Jeg gjør ikke et portrett av Hans Petter Moland. Jeg tar ikke på meg en Hans Petter Moland-parykk, ler Skarsgård.
– Filmen er veldig nær basert på familiens opplevelser den julen de fikk en dødsdom. Men karakterene er tegnet fritt, så det ikke skal bli for privat. Andrea Bræin Hovig, som jeg spiller sammen med, ligner jo ikke på Maria Sødahl heller, synes Skarsgård.

Les også: Nå skal Stellan Skarsgård spille vennen Moland

Mer fra Dagsavisen