Stavanger trenger to tanker samtidig, Siv

DEBATT: Potensialet for å spille en verdensledende rolle i et grønt skifte ligger i det vi har i oljenæringen.

Av: Lars Kristiansen. Regiondirektør bedriftsmarked i Danske Bank, region Sør-Vest

I statsbudsjettet trenger næringslivet i Stavanger at Siv Jensen tenker to tanker samtidig. Vi må ta vare på vårt eksisterende næringsliv, samtidig som vi driver grønn omstilling i ekspressfart. Stavanger er oljeby nummer 1. I samfunnsdebatten kan det virke som om vi bør skamme oss for denne statusen. For en grønn vind av orkans styrke blåser nå over norsk politikk og næringsliv. Når finansministeren legger frem statsbudsjettet mandag 7. oktober bør hun søke ly for de verste stormkastene, og ikke la seg blåse helt bort. Potensialet for å spille en verdensledende rolle i det grønne skiftet ligger nemlig i det vi allerede har skapt gjennom oljenæringene. 

Når Equinor nylig har fått tildelt gigantiske havvind-kontrakter i USA og Storbritannia er det på grunn av selskapets kompetanse og teknologi. Den er bygd på olja. Et annet konkret eksempel på hvordan Stavanger-bedrifter jobber med grønn omstilling er energiklyngen Norwegian Energy Solutions (NES). Her har en rekke bedrifter, akademia, politikere og investorer samlet seg for å bygge på det vi har fra før. Energiklyngens mål er å bruke erfaringen fra olje- og gassbransjen til å utvikle nye forretningsmuligheter innen fornybar energi og eksisterende energiløsninger.

Forstå meg riktig, vi trenger en sterk grønn profil på statsbudsjettet, men det må gis riktige incentiver til omstilling. En av lekkasjene fra statsbudsjettet er at regjeringen vil bevilge 700 millioner kroner til det Stavanger-baserte statlige selskapet Nysnø Klima-investeringer. Nysnø investerer i flere bedrifter som utvikler ny, klimavennlig teknologi. Dette er god politikk, Siv! 

Men så bør ikke regjeringen gå for langt i å diktere den grønne omstillingen. Regjeringen bør for all del unngå lite gjennomtenkte forslag som å spyle store oljefondspenger inn i grønn industriomstilling. Politikerne bør definitivt ikke bestemme hvordan næringslivet skal se ut om 40 år. Den politikken forlot vi for 40 år siden, fordi det politisk styrte næringslivet gikk ad undas. Min bønn til Siv er derfor: Stol på oss, og ikke driv næringsspesifikk virksomhet gjennom budsjettet!

I årene etter oljeprisfallet har vi fått en test på Stavanger-regionens omstillingsevne. Svaret er tydelig, vårt næringsliv takler omstilling, og vi takler det godt. Bare i løpet av de to siste årene er det skapt 14.000 nye jobber i Stavanger-regionen. Mange bedrifter har klart å bygge opp nye forretningsområder, å gjøre seg mindre oljeavhengige enn før. Men for å få til mer av dette, trenger vi arbeidskraft med riktig kompetanse. Denne utfordringen kan du hjelpe oss med, Siv.

NHO la nylig frem Kompetanse-barometeret 2019, basert på en undersøkelse blant nesten 7000 medlemsbedrifter. Her rapporterer 59 prosent av NHO-bedriftene i NHO Rogaland at de har et udekket kompetansebehov. Ifølge bedriftene er konsekvensene tap av kunder og markedsandeler, mindre vekst og i noen tilfeller reduksjon av virksomheten.

Mangel på riktig arbeidskraft betyr altså store verditap både for enkeltbedrifter og samfunnet som helhet. Relatert til disse tallene finner vi den virkelig store verkebyllen for norsk økonomi, verkebyllen som holder de fleste samfunnsøkonomer våken om nettene. For samtidig som det er stor mangel på arbeidskraft, står 1,2 millioner voksne mennesker i Norge utenfor arbeidslivet. Tallet er urovekkende. Det betyr at bare 70 prosent arbeider eller er arbeidssøkende. Denne store gruppen utenfor arbeidslivet, mange av dem unge, er den største trusselen mot vår fremtidige velferd. Fordi vi har store fremtidige kompetansebehov, og fordi de som står utenfor arbeidslivet koster velferdssamfunnet vårt dyrt i utbetalinger. Hvis vi skal få til grønn omstilling i ekspressfart trenger vi kompetent arbeidskraft, og en bærekraftig velferdsøkonomi i Norge. 

Mitt håp for statsbudsjettet er altså to næringstanker samtidig, en på det eksisterende, og en på hvordan vi skal utvikle oss i grønn retning. Så er forutsetningen for det hele strukturreformer som gir oss mer kvalifisert arbeidskraft.