Stavanger

Stavanger sliter med å skaffe rektorer

Fire skoler i Stavanger søker etter ny rektor, men få søker. Et problem stavangerskolen har slitt med de siste årene, erkjenner skolesjefen i kommunen.

Bilde 1 av 3

Det trengs ny rektor ved følgende skoler i Stavanger: Storhaug, Kannik, Tastarustå og Kristianslyst. Seks personer har søkt på rektorstillingen på Storhaug, fem ved Kristianslyst, fire ved Kannik og to personer ønsker å bli rektor ved Tastarustå.

Skolesjef i Stavanger kommune, Jørn Pedersen, sier det har blitt vanskeligere ansette nye rektorer. Antall søkere minker.

– Det har vært anerkjent som en problemstilling over tid at det er krevende å rekruttere til rektorstillinger. Antall søkere til rektorstillinger varierer veldig, sier Pedersen.

– Stavangerskolen består av over 40 skoler. Nå har vi en del som går av med pensjon. Og fra tid til annen er det rektorer som vil gjøre noe annet, legger skolesjefen.

– Ikke gjennomtrekk

Skolesjefen vil ikke si at det er stor gjennomtrekk av rektorer i stavangerskolen.

– Vanligvis har vi ikke stor utskifting, selv om vi i den siste tiden har en god del rektorstillinger utlyst, sier Pedersen.

– Det er færre som søker på lederstillinger enn lærerstillinger i stavangerskolen, sier skolesjefen, som også forteller at han ser den samme tendensen ellers i Norden.

Pedersen mener årsakene er sammensatte. Å være rektor er en krevende og ansvarsfull jobb, men også «svært givende», mener skolesjefen.

Dette kreves av rektorer

– Man har krav til kompetanse, både godkjent lærerutdanning og helst videreutdanning innen skoleledelse. Arbeidsoppgavene er krevende. En rektor står midt mellom krav fra elever, foreldre, ansatte i skolen, skoleadministrasjonen og ikke minst politisk ledelse i kommunen. En skole er ofte en stor virksomhet hvor man har ansvar for økonomi, personal og skoleutvikling, sier han til RA.

Pedersen er av den oppfatning at flertallet av de ansatte i stavangerskolen helst vil jobbe direkte med elevene i klasserommene.

Gir seg etter 25 år som rektor

Stein Endresen er på siste verset som rektor ved Kannik ungdomsskole. 30. juni er det slutt, etter 25 år som rektor ved ulike skoler.

– Rollen som rektor har endret seg ganske mye fra den tiden jeg begynte som rektor. Det er mye mer administrasjon, forteller Endresen.

– Da jeg begynte som lærer for mer enn 40 år siden, rykket man ofte opp og ble rektor etter ansiennitet og erfaring. Først blant likemenn. Nå er det å være rektor en helt annen jobb. Du er mer arbeidsgiver. Man sitter på en måte på andre siden av bordet. Det er ingenting negativt i det. Det er slik det er, forteller Endresen.

Alltid siste skanse

Ifølge 64-åringen kan rektorstillingen var en utsatt jobb. Han styrer og har ansvar for hele skolen.

– Man er siste skanse i alle saker. Fra kosting av skolegården til tunge mobbesaker. Man må håndtere alt, understreker Endresen.

Den rutinerte rektoren sier at ansatte i skolen som ønsker å bli rektor må ha et genuint ønske om å jobbe med administrasjon og ledelse.

– Man står midt blant lærere, elever, foreldre og politikere. Til tider kan det være ensomt, sier han.

Endresen håper flere ønsker å bli rektorer i stavangerskolen.

– Jeg tror og håper at det er et forbigående fenomen at det er få søkere til rektorstillinger. Det må sies at jeg har hatt 25 flotte år som rektor, avslutter Endresen.

– Ikke mange og gode nok gulrøtter

Lederne i Utdanningsforbundet Rogaland og Stavanger mener det er flere grunner som gjør at Stavanger sliter med rektorrekrutteringen.

– Årsaken er nok om en kombinasjon mellom ansvar, trange budsjetter og lønn, sier leder i Utdanningsforbundet Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød til RA.

Hun tror mange kvier seg for å påta seg rektoransvaret.

– Driftsbudsjettene på skolene er store, men har lite handlingsrom, sier Tednes-Aaserød og forklarer nærmere.

– Som rektor er man ofte brennende engasjert. Man vil utrette noe og utvikle en god skole, men budsjettrammene i skolen gjøre det vanskelig. Det gjør noe med gløden. Som rektor må gjøre beinharde prioriteringer litt for ofte, sier hun.

Tednes-Aaserød mener at også lønn er en faktor.

– Ikke lokkende lønnshopp

– Det naturlige er å rekruttere rektorer fra mellomlederne, men lønnsdifferansen er ikke lokkende nok. Mange har det greit som mellomledere, og er ikke villig til å påta seg så stort ansvar for litt bedre lønn. Den grunnen er noe jeg hører med ujevne mellomrom.

Jobben som mellomlederen er spennende nok, sier Utdanningsforbund-lederen.

– Summen gjør at det ikke er mange og gode nok gulrøtter, legger hun til.

Tednes-Aaserød synes det er synd at rektorrekrutteringen svikter.

– Skolene som nå søker etter ny rektor er fantastisk spennende skoler. Det er synd at vi er der vi er. Man burde hatt et stort mangfold av søkere. Vi burde kunne plukket fra øverste hylle og blant de beste, sier Tednes-Aaserød.

Leder i Utdanningsforbundet Stavanger, Merethe Handegaard-Scheie, sier rektorlønnen varierer fra skole til skole. Skolens størrelse, antall elever, om det er en kombinert skole, om det er spesialfunksjoner og SFO påvirker lønnen, opplyser Handegaard-Scheie.

Rektorlønnen i Stavanger varierer mellom 670.000 og over 815.000 kroner i året.

– Lønnen er selvfølgelig en faktor. Det er viktig at det er et lønnshopp om man påtar seg et rektoransvar.

Mer fra Dagsavisen