Tekst: Anne-Kathrine Bergh, Stavanger Høyres bystyregruppe
Stavanger er en by i stadig forandring. Slik har det alltid vært, og slik bør det fortsette å være. Stavanger sentrum har ingenting å vinne på å konserveres på et Norgesglass.
Diskusjoner om Stavanger sentrum vekker et stort engasjement i byens befolkning, og godt er det. Det er også helt naturlig. Sentrum er et sted vi alle har et forhold til, og som er tett knyttet til byens identitet. For det er ikke Amfi Madla og Tastasenteret som gir Stavanger sjel, og det er ikke Kvadrat turistene ønsker å besøke når de ankommer regionen. De ønsker å oppleve Stavanger sentrum, med de små butikkene og koselige kafeene. Og gamle Stavanger. De ønsker å være der er sjarm og liv.
Jeg tror de aller fleste er enige om at vi må ta vare på byens sjel. Men hvordan vi bør gjøre det, er det ulike meninger om. Selvsagt skal vi ta vare på steder i byen og bygninger som tilfører byen verdi, men skal vi ha et levende sentrum også i framtiden, må vi også våge å utvikle sentrum. For et levende sentrum skapes ikke av bygninger og brostein. Det skapes av mennesker som bruker byen. Og det er nødvendigvis sånn at vern i seg selv skaper liv. For mye vern kan føre til stagnasjon og forvitring, og hindre nødvendig utvikling av byen. Stavanger sentrum må utvikles for å bevares – det er nøkkelen.
De siste årene har det vært mange negative oppslag i avisene om sentrum. Mange peker på torget, og sier alt var bedre før. Men var det egentlig det? Jeg begynte på Kongsgård i 2005, og gjennom min tid der, husker jeg torget som en evig byggeplass. Da torget endelig sto ferdig, syns jeg det var fantastisk. Jeg må innrømme at jeg ikke har så mange minner fra torget før i tiden, men jeg vet at vi i dag har et torg som har stor kapasitet til å samle store menneskemengder, og som kan brukes til svært mye. Torget har kanskje ikke den intimiteten vi kan oppleve på Arneageren og i fargegata, men det har heller aldri vært meningen. Torget har en annen funksjon, og det er vår oppgave å gi torget liv.
Alle bysentre trenger fornyelse – også Stavanger. Likevel blir ofte nye forslag møtt med skepsis, både når det gjelder bygninger den foreslåtte skulpturparken i Breiavatnet. Skulpturparken, med tilhørende bru over vannet, er et interessant forslag som vi bør vurdere. Med dette prosjektet ville byen fått en helt ny attraksjon – til glede for både for dem som bor her og besøkende. I tillegg vil bruen gi byen et helt nytt byområde som ikke finnes i dag. Et byrom som vil invitere til økt bruk, spesielt på fine sommerdager. At prosjektet er kontroversielt, betyr ikke at det er verken dumt eller virkelighetsfjernt. Vi må ikke glemme at kulturhuset på Sølvberget først ble vedtatt etter årelange og opphetede diskusjoner i både formannskap, bystyre og blant byens befolkning. De færreste kunne vel ønske i dag at motstanderne hadde vunnet fram. I dag er det nærmest umulig å tenke seg Stavanger sentrum uten Sølvberget.
Mange ønsker å ha det sånn det «alltid har vært», men vi glemmer da at sentrum alltid har forandret seg, og det skal vi være glade for. Våre vaner, ønsker og forventninger til en by forandrer seg, og da må byen følge med i utviklingen. En by som ikke er i utvikling vil i verste fall ende opp som et museum, uten liv fra mennesker som bor der. Det vil verken vi som bor her eller turistene være tjent med. Mennesker som bor i byen og som bruker den, er avgjørende for et sentrum vi ønsker å oppholde oss i. Tenk deg at det ikke bodde mennesker i gamle Stavanger. Gamle Stavanger har en unik sjarm nettopp fordi det bor mennesker der som tar vare på bebyggelsen og uteområdene. Uten folk ville det aldri vært det samme.
En by skal ikke bare være et bilde om hva som har vært. Det skal også være et øyeblikksbilde, som gjenspeiler livene vi lever i dag. Og det er denne miksen, mellom nytt og gammelt som er med å gjøre en by interessant. Vi er flinke til å sette pris på at generasjonene før oss har bygget byen vi har i dag, og vi setter pris på minnene fra de ulike tidene. Men hvorfor er vi så redde for å skape noe nytt i sentrum i 2018? Vi må ikke være for redde for å sette vårt preg på byen. Dersom vi gjør riktige grep i dag, er jeg sikker på at framtidige generasjoner også vil sette pris på det, på samme måte som vi verdsetter sporene fra tidligere generasjoner. Ved å våge å bygge videre på kvaliteter vi allerede har, vil vi gi sentrum bedre forutsetninger for mer liv i årene framover.