Vi ønsker at byen skal bli blåere og grønnere. Det betyr flere åpne vannspeil. Det betyr flere gressplener, parker, trær og grønne tak, skriver Jarle Furre, vann- og avløpssjef i Stavanger kommune. Foto: Stavanger kommune.

Stavanger kommune ruster seg for klimaendringene

DEBATT: Det regner mer og kraftigere enn før, og ny utbygging og fortetting bidrar til at det blir mer vann som må håndteres.

Rogalandsavis

Av Jarle Furre, vann- og avløpssjef i Stavanger kommune

Stavanger kommune driver med mange former for klimatilpasning. Byplanleggere, landskapsarkitekter og ingeniører arbeider sammen for å finne gode og helhetlige løsninger. Vi bygger en by som tåler å stå ute også i framtiden!
Bjarne Haugland stiller et viktig spørsmål i sitt innlegg i Rogalands avis 15. mars: Gjør kommunen nok for å ruste seg mot klimaendringene? Hovedpåstanden hans er at Stavanger har utfordringer med vann- og avløpsnettet, og at vi er etter landsgjennomsnittet på flere viktige områder.

Vi kan forsikre Haugland om at klimatilpasning for å sikre en miljøvennlig håndtering av overvannet er en høyt prioritert oppgave i kommunen. Det regner mer og kraftigere enn før, og ny utbygging og fortetting av bebyggelsen bidrar til at det blir mer vann som må håndteres. 

Vi har mange målere som registrerer hvor mye nedbør som faller rundt i byen.  Dette gir et godt grunnlag for å dimensjonere avløpsanleggene våre. Resultatene fra målerne har blant annet ført til at vi nå bygger avløpssystemer som skal takle betydelig mer vann enn for ti år siden. 

Det er imidlertid ikke lenger slik at alt regnvann skal føres raskest mulig ned i rørene og ledes raskest mulig til sjøen. Det er slått fast at det ikke er bærekraftig å bare legge stadig større rør. De nye løsningene innebærer nå at vi bygger anlegg som lar vannet sive ned i grunnen. Dette forsinker vannet før det havner i rørene – og det leder vannet bort på overflaten på en trygg måte hvis rørene er for små.

For å få til dette er overvann, klima og tiltak som bruk av vegetasjon og åpne vannspeil (såkalte blågrønne løsninger) mer sentralt i kommuneplanen enn tidligere. Vi ønsker at byen skal bli blåere og grønnere. Det betyr flere åpne vannspeil. Det betyr flere gressplener, parker, trær og grønne tak. Utbyggere i Stavanger får derfor krav om at overvannet fra utbyggingen ikke skal føre til større belastning på avløpsnettet. De får også krav om at det skal brukes mer naturbaserte løsninger for å la vannet trenge ned i grunnen, i tillegg til løsninger for å fordrøye overvannet.  Slike løsninger gir også andre verdier til byen: Byen blir rikere estetisk og får et rikere biologisk mangfold.

Vi benytter digitale modeller for å vurdere kapasiteten i avløpsnettet. Vi er også i gang med å lage en kartlegging av hvor vannet renner når ledningsnettet ikke har nok kapasitet (flomveikartlegging). Denne kartleggingen kan vise hvilke områder som kan være utsatt for skader når mye overvann renner av på terrenget. Kartleggingene kan også brukes til å vurdere tiltak som må gjøres for å hindre skader.

Kommunen driver altså med mange former for klimatilpasning. Vi arbeider tverrfaglig for å sikre at overvann tas med i planleggingen på alle nivå. Byplanleggere, landskapsarkitekter og ingeniører arbeider sammen for å finne gode og helhetlige løsninger. Et eksempel på et slikt samarbeid er Stavangers medvirkning i EU-prosjektet Unalab (Urban nature labs). Dette er et prosjekt som skal vise og dokumentere innovative, naturbaserte løsninger for klimatilpasning. Målet er å motvirke byers sårbarhet for klimaendringer – særlig knyttet til ekstremvær og økt nedbør.

Avløpssystemene våre skal ha kapasitet til å håndtere overvann fra «normal» nedbør. Dette gjør vi ved å sikre kapasiteten gjennom gode drift- og vedlikeholdsrutiner. Noe av det mest sentrale er at vi sørger for tilstrekkelig fornyelse av gamle rør.  I motsetning til mange andre kommuner har vi prioritert tradisjonelle graveløsninger framfor å rehabilitere ledningene med strømper og lignende. Graveløsningene gir høyere kvalitet, lengre levetid og mer komplette anlegg, men er svært ressurs- og tidkrevende. Ved å rehabilitere rørene reduserer man derimot miljøulempene og graveomfanget i anleggsfasen, i tillegg til at anleggenes varighet og kostnader blir redusert. Fra 2016 har vi derfor satset på å utnytte rehabiliteringsmetodene i større grad.

Målsetningen vår er å fornye minst én prosent av ledningsnettet i året.

Haugland påstår i sitt innlegg at innbyggerne i Stavanger ikke er tilknyttet tilfredsstillende renseløsninger.  Dette er noe unyansert, fordi årsaken til avviket ikke kommer fram.

IVAR er ansvarlige for rensing av avløpsvann fra 99 prosent av Stavangers befolkning. Det pågår en stor ombygging av sentralrenseanlegg for Nord-Jæren i Mekjarvik, noe som har medført at renseresultatet har vært dårligere i en periode. Det nye anlegget vil bli et av landets største renseanlegg, og det skal gi bedre renseresultater og større kapasitet. Når anlegget er i normal drift vil 99 prosent av Stavangers befolkning ha tilfredsstillende renseløsninger. Da vil Stavanger være blant de beste kommunene i landet på dette området. 

Når det gjelder klimatilpasning så oppfordrer vi både VA-produsenter, konsulenter, utbyggere, entreprenører og huseiere til å ta med seg signalene om bærekraftig overvannshåndtering når man bygger nytt, slik at vi bygger en by som tåler å stå ute også i framtiden!