Av Kåre Reiten, fastlege og leder for levekårstyret ( H) Stavanger og Jana Midelfart Hoff, nevrolog og bystyrepolitiker ( H) Bergen
Det er viktig og berikende for norsk helsevesen å ha leger med annen studiebakgrunn enn den norske, men med så høyt antall går Norge glipp av verdifull kompetanse og fagutvikling. Kunnskapsdepartementet har derfor satt ned en arbeidsgruppe for å se på hvordan man kan øke antall studieplasser her hjemme.
Det har allerede vært ymtet frempå om at dagens fire medisinske fakulteter bør kunne ta inn flere studenter. Spørsmålet er om dette er hensiktsmessig. Allerede idag må fakultetene desentralisere undervisningen i stor skala og lene seg tungt på omliggende sykehus for å kunne gi store studentkull god nok kvalitet på utdanningen. Enkelte studentgrupper utplasseres ikke bare i en periode, men flere år av studiet.
Vi er overrasket over at man ikke i stedet ser at man har et universitetssykehus med et allerede godt utviklet akademisk miljø, nasjonalt og internasjonalt anerkjent forskningskompetanse og god erfaring med periodevis undervisning av studenter gjennom mange år, nemlig Stavanger universitetssjukehus.
I Stavanger bygger man nå et nytt sykehus ved siden av universitetet blant annet for å tilrettelegge for utdanningen av medisinstudenter. Her ønsker man primært å tilby den siste kliniske delen av legestudiet for studenter som har tatt den første delen i utlandet, tilsvarende Aker-Lørenskog-ordningen i sin tid. Studenter som ønsker bytte fra andre studiesteder i Norge vil også kunne søke seg dit. Slik fungerte forøvrig det medisinske fakultet i Trondheim fra 1975 før det fikk hele utdanningen fra 1993.
De medisinske fakulteter i Norge har i dag tydelige fagprofiler; fakultetet i Trondheim har som en del av NTNU en tydelig medisinsk teknologisk profil, Tromsø har arktisk medisin som et viktig satsingsområde mens både Oslo og Bergen har satset mye på brede forskningsmiljø.
Et nytt fakultet i Stavanger vil kunne være et viktig supplement til de andre og likevel helt annerledes, nemlig med et primærmedisinsk utgangspunkt. For de store utfordringene fremover er ikke bare kreft- og hjerte- og blodsirkulasjonsykdommer, men generelt livsstilsykdommer som overvekt, diabetes og lite fysisk aktivitet. Og eldres sykdommer, fordi vi lever så mye lengre. Norge trenger derfor i større grad enn før leger som er utdannet i å forebygge og behandle livsstilsykdommer i kommunehelsetjenesten.
Det er dette man i Stavanger ønsker å tilrettelegge for. Omstillingen av næringslivet fra olje kan også ledes mot helseindustri som næring, og i det perspektiv er et medisinsk fakultet viktig. Og man er jo allerede godt på vei! Det er sterke, engasjerte og utålmodige krefter i Stavanger som jobber for dette, blant annet med støtte fra Legeforeningen nasjonalt.
Utvalget som er nedsatt for å utrede en økning av legeutdannelsen i Norge skal legge fram sin rapport høsten 2019. Forfatterne håper at konklusjonen blir et forslag om et nytt medisinsk fakultet i Stavanger. Historien om de norske medisinske fakulteter inneholder dessverre flere eksempler på uheldige episoder hvor opprettelsen av et nytt fakultet har blitt motarbeidet av de eksisterende. Det bør ikke skje denne gangen! Dersom utvalgets konklusjon blir en annen enn å gi Stavanger muligheten til å etablere et medisinsk fakultet for den siste delen av studiet, med et primærmedisinsk tyngdepunkt, vil det i lang tid fremover være tvil om motivene bak denne konklusjonen.