Av Jan Erik Søndeland, bystyrerepresentant Stavanger Venstre
«Ha-ha-ha, Gunnar! Har du sett overskriftå i RA? Nå har det rabla for di der naive politikerne igjen! Nå ska me bli ledestjerna i klimakampen. Den må di lenger ut på landet med, ho-ho-ho».
En ambisiøs overskrift. Uten tvil. Egnet til å generere mye lått og løye blant enkelte meningsbærere i kaffekroken på jobb. Men, også en overskrift som kan gi rom for refleksjon. For om man tar inn over seg hvilke utfordringer vi sammen står ovenfor som samfunn, som verdenssamfunn, kommer man ikke utenom at «noen må gjøre noe». Ekstremværet synes å komme stadig hyppigere, verden over. Også i Norge.
Men hvem er disse «noen»? Det mest behagelige er selvfølgelig å snurre globusen, finne fram til India, Kina, Brasil, USA og si «hah, det nytter jo ikke hva vi driver på med her i Norge uansett, det er jo er et piss i havet i forhold til disse store landene!».
Faktum er at verdenssamfunnet forventer at Norge tar sin del av ansvaret. Hvis vi som verdens rikeste land ikke viser i praksis at vi tar ansvar for å redusere egne utslipp, vil det bli brukt som unnskyldning fra andre land til å gjøre litt mindre. Det kan vi selvfølgelig ikke tillate. Venstres ærend er derfor å sørge for at Norge gjør det som forventes oss, og helst litt mer enn dette. Da tar vi moralsk ansvar. Da kan vi vise vei.
Hvordan skal så Norge lykkes i kutte egne utslipp? Jo, vi må gjennomføre en politikk både nasjonalt og lokalt som hele veien vrir landet vårt i en litt mer bærekraftig retning. Stortinget vedtar hvert år nye justeringer i lovverk og statsbudsjett som gjør klimaomstillingen mulig. Dette gjør det så mulig for kommunene å gjennomføre tiltak i praksis.
I forrige stortingsperiode innførte for eksempel samarbeidspartiene Høyre/Frp/KrF/Venstre en helt ny statlig pott for investeringer i sykkelinfrastruktur. Disse pengene kunne så kommunene søke om å få tildelt, noe som blant annet har gjort at vi nå bygger nye moderne sykkelveier i Stavanger finansiert av statlige penger. På den måten blir reisetiden på sykkel litt kortere, litt flere vil velge sykkel, og utslippene går litt ned.
«Ha-ha, som om ein sykkelvei og to gjør oss te någe ledestjerna! Di der politikerane vett å få det sagt, ha-ha-ha!».
Heldigvis er det ikke bare sykkelveier vi satser på. Vi bygger også ut infrastruktur for både kollektivtransport og elbiler. Ja, det vil ta litt tid å få alt på plass. For selv i verdens rikeste land styres statsbudsjettet slik at investeringene porsjoneres ut over flere år. Hver dag kommer vi likevel ett skritt nærmere det såkalte nullutslippssamfunnet, som er den endelige målsettingen. Den dagen hvor vi ikke lenger bruker fossile energikilder (olje/gass/kull) til oppvarming, transport, industri eller andre formål i samfunnet.
«Javel greit! Tydeligvis får me pengar av staten, fint det. Men det blir bare sjølmotsigande at oljebyen Stavanger ska driva med egne utslippskutt! Fusst burde man heve ud alle oljeselskapå, så kan me snakkes ittepå. Feia for egen dør og sånn!»
Uansett hva man måtte mene om norsk oljepolitikk, er det et spørsmål som avgjøres av Stortinget. Derfor er det ikke nødvendig å ha et eget politisk syn vedrørende dette i Stavanger kommune. Vi har vært – og er – en god vertsby for norsk oljevirksomhet, og det skal vi være stolte av. Vårt eneste fokus lokalt bør være å sørge for at vi selv forbruker minst mulig fossile energikilder. Da har vi gjort vår del av jobben. Hva den internasjonale etterspørselen etter olje og gass måtte være, er strengt tatt ikke noe vi har direkte innflytelse over i Stavanger uansett. Stavanger kommunes jobb i klimakampen er derfor å gjennomføre tiltak som reduserer og til slutt helt fjerner de lokale utslippene.
For å holde styr på alle de ulike tiltakene og hvordan de skal gjennomføres, jobber vi i disse dager med å lage et dokument som kalles «Klima- og miljøplan 2018-2030». Kommuneadministrasjonen har nettopp skrevet ferdig sitt 1. utkast og lagt denne ut på sine hjemmesider her: http://opengov.cloudapp.net/Meetings/STAVANGER/AgendaItems/Details/211277
Denne skal vi nå lese med lupe i tiden fram til neste uke, hvor vi skal behandle den politisk i kommunalstyret for miljø- og utbygging (KMU), tirsdag 7. november.
Mitt og Venstres soleklare ærend med denne planen, er å sørge for at den ikke bare blir et papir i en kommunal kontorskuff, men at det blir et troverdig dokument som viser konkret hva som skal oppnås, og hvordan det skal oppnås.
I starten av dokumentet står det en målsetting om at vi innen 2030 skal kutte 50 prosent av de direkte lokale klimagassutslippene fra 2015-nivå, og at vi skal være en fossilfri by innen 2040. Det er ambisiøst og nødvendig. Men vi kommer ikke i mål bare ved å skrive dette. Vi må gjennomføre.
Når vi i Venstre leser gjennom dokumentet vil vi derfor sjekke grundig om det er en troverdig sammenheng mellom målsettingene og de faktiske tiltakene som er beskrevet. Er disse tiltakene til sammen nok for å nå målet? Hvordan skal vi måle underveis at vi faktisk er på riktig vei? Og ikke minst – hva er risikofaktorene som eventuelt kan hindre oss i nå målet?
Hvis vi som kommune ikke har svarene på disse spørsmålene klart for oss, er det fare for at vi ikke lykkes. Det har vi ikke råd til. Vi må lykkes! Derfor blir denne klima- og miljøplanen ekstremt viktig. Planen må være svært godt gjennomarbeidet. Den må være ambisiøs, realistisk og presis på en gang. Venstre har høye ambisjoner til planen, og vil derfor stille tydelige krav når vi behandler denne 7. november.
Er du miljøengasjert og vil bidra? Ta gjerne kontakt med oss og kom med dine innspill til planen.
Sammen kan vi lage landets beste klima- og miljøplan. Sammen kan vi sørge for at Stavanger går foran som en ledestjerne i klimakampen. At vi kan bli en inspirasjon for andre kommuner i Rogaland, og i landet for øvrig. Alt er mulig! Det kommer kun an på innbyggerengasjement og politisk vilje. Jeg og Venstre skal gjøre vårt for at Stavanger tar sin del av ansvaret. Bli med, du også!