Av: Knut Hauge, utflyttet siddis med kalosjer
Anna Malena
på kalosjene sprang,
ner jønå Søragadå
itt’an Johan,
spend an i rauå så an feis lite grann.
Anna Malena på kalosjene sprang.
2019-utgaven av Anna Malena springer ikke. I 50 år har hun og naboene tatt bilen til jobb, og da trengs ikke kalosjene. Nå er det politikerne de selv har valgt som gir dem et spark bak for å kutte utslippene.
Jeg er en utflyttet Stavanger-mann, men etter 20 år borte fra byen sier jeg fortsatt «hjem» når jeg besøker familie, venner og kolleger her. Derfor er også jeg engasjert i den pågående debatten om bompenger, veiutbygging og kollektivtransport på Nord-Jæren.
Mitt perspektiv: Jeg er en siddis i hovedstaden. Iført kalosjer oppå skoene lunter jeg og kollegene hver morgen fra tettbygde nabolag til trikker, T-bane, tog og busser. Turen går til et kompakt sentrum som i areal er mindre enn næringsområdene på Forus.
LES OGSÅ: Rundet 200 sponsorer: Snart er Viking større enn Oilers
Dette er ikke et leserinnlegg om hva Stavanger kan lære av Oslo. I Oslo velger folk kollektivtransport fordi det er det mest hensiktsmessige i hverdagen; kombinasjonen av kø på veiene og få parkeringsmuligheter diskvalifiserer bilen – selv for dem som ikke bekymrer seg for bompenger og parkeringsavgifter.
Nord-Jæren er annerledes. Boligområder og arbeidsplasser ligger så spredt at bil er eneste fornuftige framkomstmiddel når ansatte flest skal komme seg på jobb. Et bedre nett av bussruter vil hjelpe, men det vil gå svært mange år før dette blir et godt alternativ til bilen når folk bosatt på Bogafjell skal til Forus på kontoret.
En bedriftsleder på Forus sa en gang følgende til meg: «I Oslo er det greit å komme til kundemøter med taxi eller kollektivtransport. I Stavanger vil kunden tro at du har mistet lappen.» Utsagnet tar opp i seg noe som kanskje er like viktig som mangelen på effektiv kollektivtransport når det gjelder transportvalg: Vaner og kultur.
De siste 50 årene har vanene til Anna Malena & Co. kommet stadig nærmere en naturlig gitt kapasitetsgrense: Den samlede befolkningen har fordoblet seg i Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola, Gjesdal, Klepp og Time. I 1970 bodde det snaut 147.000 innbyggere i disse kommunene, i 2018 drøyt 296.000. Ifølge siste tilgjengelige tall fra 2017 var det 156.000 sysselsatte i de syv kommunene, opp fra 119.000 ved årtusenskiftet. Mer enn 30 prosent flere sysselsatte, der de fleste tar bilen til jobb – det er forsiden av medaljen til de saktegående køene på veier som ikke har sett tilsvarende kapasitetsøkning i samme periode.
Dersom dette fortsetter i årene som kommer, sier det seg selv at det må tenkes nytt. For å bruke et moteord fra næringslivet, hvordan kan regionen bli mer skalerbar? I tv-serien Lykkeland fikk hele Norge et gjensyn med vår store regionale strateg, Arne Rettedal. Jeg tenker noen ganger på hvilke tiltak en Arne Rettedal av i dag ville prioritert hvis målet var å endre reisemåter til noe mer klimavennlig i et område som skal vokse videre.
For det første tror jeg at en strateg ville laget et togstopp i Hillevåg i tillegg til Paradis, Mariero, Jåttå og Gausel. Derfra må det settes opp busser som korresponderer med togtidene. Slik kunne det blitt prioritert bussvei til Tasta, Madla og Tananger i stedet for en parallell bussvei og toglinje mellom Sandnes og Stavanger.
For det andre ville en strateg ha lagt det nye sykehuset til et stopp langs samme togbane, ikke til Ullandhaug hvor bussene allerede er fulle før de skal opp bakken.
LES OGSÅ: Nav anmeldte 95 rogalendinger for trygdesvindel i fjor
For det tredje, og minst like viktig, en kommunesammenslåing av de nevnte syv kommunene ville skapt en helt annet utgangspunkt for helhetlig planlegging av transportløsninger. Da ville folkestyret virkelig kunne ta hånd om egen framtid – Stavanger og Sandnes måtte selvsagt ikke oppført seg som bøller i «fusjonen».
For det fjerde, bruk mulighetene i Paradis til å bygge et kompakt sentrum. Flytt universitetet til det gamle sykehusbygget i Kannik og Stavanger kan bli en studentby på lik linje med Bergen og Trondheim. Få arbeidsplasser og studentene nærmere sentrum og i sentrum, det vil gagne det lokale næringslivet og mer liv i sentrumsgatene.
Det som ikke forutsetter strategisk teft, er å sette opp effektive bussruter fra flyplassen på Sola til næringsområdene på Forus. Uten å ha gjennomført en dyptpløyende trafikkanalyse kan jeg ikke skjønne noe annet enn at store deler av forretningsreisende til Sola skal videre til et kontor på Forus. I mangel på attraktiv kollektivtransport er taxi eneste reelle alternativ. Ingenting er umulig for Stavanger-regionen, inkludert å skape et byområde der folk frivillig tar fram kalosjene igjen for å komme seg til jobb.