Statsbudsjettet: Dette får Rogaland

Forslag til statsbudsjett 2020 ble lagt fram mandag formiddag. Slik ser det ut for Rogaland.

Samferdsel

Vei

E39 Eiganestunnelen, Stavanger kommune
Regjeringen setter av 115 millioner kroner i statlige midler, og det er lagt til grunn 1 million kroner fra bompengeselskapet. Prosjektet inngår i Nord-Jærenpakken og ventes åpnet for trafikk i februar 2020.

E39 Sørmarka – Smeaheia (Sykkelstamveien), Stavanger og Sandnes kommuner
Regjeringen setter av 15 millioner kroner til prosjektet som inngår i Bypakke Nord-Jæren. Midlene går til den første utbyggingsetappen av en høystandard sykkelvei langs E39 mellom Sandnes og Stavanger. Etter planen skal deler av prosjektet åpne i 2020, mens hele strekningen er ventet å være ferdig i 2023.

E39 Rogfast, Bokn, Kvitsøy og Randaberg kommuner
Regjeringen setter av 200 millioner kroner i statlige midler og det forutsettes 650 millioner kroner fra bompengeselskapet. E39 Rogfast er det første prosjektet i ambisjonen ferjefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim. Prosjektet omfatter bygging av en 26,7 kilometer lang undersjøisk tunnel i to løp under Boknafjorden og en 3,7 kilometer lang tunnelarm til Kvitsøy. Ferjesambandene E39 Mortavika–Arsvågen og fv. 521 Mekjarvik–Kvitsøy legges ned når Rogfast åpnes for trafikk.

Rv. 13 Ryfast, Strand og Stavanger kommuner
Regjeringensetter av 144 millioner kroner i statlige midler og forutsettes 257 millioner kroner fra bompengeselskapet. Prosjektet omfatter en strekning på 20,7 km, med blant annet to undersjøiske toløps tunneler mellom Stavanger og Hundvåg og mellom Hundvåg og Solbakk. Hundvågtunnelen er 5,7 km lang og Ryfylketunnelen (tidligere Solbakktunnelen) er 14,3 km lang. I tillegg inngår utbedring av den eksisterende Hølleslitunnelen på rv. 13. Ryfylketunnelen åpnes for trafikk i desember 2019, mens Hundvågtunnelen ventes åpnet for trafikk i februar 2020.

Diverse tiltak
Regjeringen prioriterer i hovedsak midler til utbedringstiltak og trafikksikkerhetstiltak, og setter blant annet av midler til:

trafikkstyring på E39
ombygging av Aksdalkrysset på E39, Tysvær kommune
gjennomføring av flere tiltak mot utforkjøringsulykker
forsterking av midtoppmerking på E134, Haugesund kommune
utbedring av Håklepptunnelen på E39, Bokn kommune. 
utbedring av Hjelmeland og Nesvik ferjekaier på rv. 13, Hjelmeland kommune. 
bygging av gang- og sykkelvei mellom Ølen og Ølensvåg på E134 , Vindafjord kommune
utbedring av E39 Byhaugtunnelen, Stavanger kommune
Planlegging

kommunedelplan for strekningen E39 Bokn-Stord
 
Jernbane

Jærbanen: Videreutvikling av togtilbudet
Regjeringen setter av 31 millioner kroner for å videreutvikle dagens togtilbud på Jærbanen. 21 millioner kroner går til planlegging og avklaringer på kommunedelplannivå for et mulig dobbeltspor Sandnes-Nærbø. 10 millioner kroner er satt av til å starte byggingen av vendespor på Ganddal.

Programområde «Kapasitetsøkende tiltak», Stavanger kommune
Det prioriteres å bygge ut togparkering (hensettingsanlegg) på Kvaleberg. Dette er en del av de 761 millioner kronene regjeringen totalt setter av til tiltak som er nødvendige for å ta i bruk nytt togmateriell, skape en mer robust infrastruktur og øke kapasiteten i jernbanenettet.

Programområde «Stasjoner og knutepunkter»
Det prioriteres ulike stasjonstiltak som inngår i byvekstavtale for Nord-Jæren. Dette er en del av de 280 millioner kronene regjeringen totalt setter av til tiltak rettet mot å bedre kapasiteten, tilgjengeligheten og sikkerheten på togstasjoner.

Sørlandsbanen: Ombygging av sittevogner til vogner med liggestoler
I tråd med regjeringens bompengeavtale av settes det av totalt 50 millioner kroner til ombygging av sittevogner til vogner med liggestoler, for å gjøre nattogene på blant annet Sørlandsbanen mer attraktive for pendlere og forretningsreisende.

Kyst

Overføring av fiskerihavneforvaltningen til fylkene
Fra 1. januar overføres ansvaret for fiskerihavnene til fylkene. Statlige midler for å ivareta dette ansvaret blir fordelt mellom fylkene. 4,8 millioner kroner er fordelt til Rogaland.  

 
Kollektivtransport, sykkel og gange i byområdene

Byvekstavtale for Nord-Jæren
Dagens byvekstavtale gjelder for perioden 2017–2023 og er mellom staten, Rogaland fylkeskommune og Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kommuner Reforhandling av avtalen startet våren 2018 og pågår fortsatt.

Bypakke Nord-Jæren er en del av byvekstavtalen, som samlet omtales som Bymiljøpakken. I budsjettet for 2020 foreslår Samferdselsdepartementet at rushtidsavgiften som ble innført høsten 2018, under gitte forutsetninger kan fjernes dersom det er lokalpolitisk tilslutning til dette gjennom vedtak. Staten er innstilt på å øke det statlige bidraget med inntil 50 millioner kroner per år i avtaleperioden dersom det lokalt er ønske om å inngå en avtale uten rushtidsavgift og dette lar seg realisere innenfor nullvekstmålet.

I budsjettet for 2020 settes det av 190 millioner kroner til Bussveien. Regjeringen vil tilby de lokale partene å øke det statlige bidraget til prosjektet fra 50 til 66 prosent. Det forutsettes at halvparten av det økte tilskuddet går til reduserte bompenger og halvparten til bedre kollektivtilbud etter lokal prioritering.

Det er satt av om lag 55 millioner kroner til gang-, sykkel- og kollektivtrafikktiltak langs riksvei i 2020, hovedsakelig utbyggingen av Sykkelstamveien.

Det er også satt av 50 millioner kroner for å redusere billettprisen på kollektivtransport.

Statens bidrag gjennom belønningsmidler er ett av temaene i de pågående reforhandlingene av byvekstavtalen, og vil bli fastsatt ved ny avtaleinngåelse. I budsjettforslaget er det rom for å øke det statlige bidraget i 2020 sammenliknet med gjeldende avtale. Dersom det ikke inngås reforhandlet avtale, utbetales belønningsmidler i henhold til gjeldende avtale 
 
TT-ordningen - tilrettelagt transport for funksjonshemmede
Staten har etablert en tilskuddsordning for fylkeskommunene for et utvidet TT-tilbud som gir brukere med særlige behov, fortrinnsvis rullestolbrukere og blinde/svaksynte, rett til 200 enkeltreiser i året. I budsjettet for 2020 har regjeringen foreslått å bevilge 236,5 millioner kroner til ordningen, hvor nå ni fylker er omfattet. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

Regionale utviklingsmidler
Regjeringen foreslår å bevilge 31,7 millioner kroner til Rogaland fylkeskommune.

Områdesatsinger
Regjeringen foreslår å bevilge 13 millioner kroner til Stavanger kommune for områdesatsinger på Storhaug.

Kunnskap og utdanning
Regjeringen foreslår:

å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger med 0,7 millioner kroner til 15 nye studieplasser.
å styrke og innlemme midlene til Jobbsjansen del B i fylkeskommunenes ramme. Midlene skal bidra til at innvandrerungdom med rett til videregående opplæring, som per nå ikke har godt nok faglig grunnlag, får bedre forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring, for eksempel gjennom kombinasjonsklasser. Bevilgningen gir rom for at flere ungdommer kan få et slikt tilbud Om lag 8,8 millioner kroner av midlene tilfaller Rogaland.
å innlemme midlene til dagens tilskudd til mentor- og traineeordninger i fylkeskommunenes ramme. Midlene skal bidra til inkludering av fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere i arbeidslivet, slik at de kan bruke kvalifikasjonene sine. Om lag 870 000 kroner av midlene tilfaller Rogaland.
å innlemme midlene til dagens tilskudd til etablereropplæring for innvandrere i fylkeskommunenes ramme. Midlene skal bidra til å styrke og utvikle det ordinære tilbudet om etablereropplæring, slik at flere innvandrere etablerer egen virksomhet og skaper økt sysselsetting og vekst. Om lag 570 000 kroner av midlene tilfaller Rogaland.
å gi Universitetet i Stavanger 40 prosent. husleiekompensasjon for leie av arealer ved Stavanger Universitetssykehus.
Klima, vern og miljø
Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 10 millioner kroner i 2020. Totalt foreslås det bevilget 126,362 millioner kroner i 2020 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.

Regjeringen foreslår å bevilge 8,5 millioner kroner til villrein. Dette skal blant annet gå til å opprette en kvalitetsnorm for villrein, verdiskaping i villreinfjella og til konkrete tiltak i villreinområdene.

Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med tiltak for å ta vare på truet natur med 18 millioner kroner. Det skal bidra til at tilstanden til flere truede arter og naturtyper forbedres eller opprettholdes, og det vil gi midler til å gjennomføre tiltak for pollinerende insekter.

Arbeidet med å gjennomføre restaureringstiltak som er prioritert i vannforvaltningsplanene, blir trappet opp. Arbeidet er foreslått styrket med til sammen 19 millioner kroner på landsbasis.

Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for lokale klimatiltak, Klimasats, i 2020. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til prosjekter som reduserer utslipp av klimagasser, og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

I revidert nasjonalbudsjett 2019 ble det satt av 25 millioner kroner til en midlertidig og øremerket ordning i Klimasats for utvikling av hurtigbåter med null- og lavutslippsløsninger. Regjeringen foreslår at den midlertidige ordningen videreføres og styrkes med 80 millioner kroner i 2020. Formålet er å utløse økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband.

Det er lagt inn 5 millioner kroner på landsbasis til Statens naturoppsyn til styrket oppsyn for å hindre ulovlig fiske etter anadrom laksefisk. Dette innebærer en varig finansiering av en økt innsats i lakseoppsynet.

Flom- og skredsikring
Regjeringen foreslår å bevilge 505 millioner kroner til å fortsette arbeidet med forebygging av flom- og skredskader, gjennom kartlegging av nye flom- og skredutsatte områder, sikringstiltak, overvåking, varsling og bistand til kommunenes arealplanlegging.
Om lag 260 millioner kroner av dette foreslås til gjennomføring av kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Rogaland vil bli prioritert i 2020, herunder pågående flomsikringsprosjekt og utredning av flomsikringstiltak.

Petroleum
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 498 millioner kroner til Oljedirektoratets (OD). Direktoratet skal bidra til å realisere mest mulig av ressurs­potensialet på sokkelen og skape størst mulig verdier for samfunnet. Et sentralt forhold er å følge opp felt i drift og være en pådriver for realisering av potensialet for økt utvinning på norsk sokkel. OD har hovedkontor i Stavanger.

Regjeringen foreslår å bevilge 360 millioner kroner til Petoro AS. Selskapet ivaretar, på vegne av staten, de forretningsmessige interessene til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). Petoro er lokalisert i Stavanger.

Helse
Stavanger universitetssykehus
Regjeringen foreslår å utvide lånerammen til nytt sykehus i Stavanger med 60 millioner 2020-kroner knyttet til universitetsarealer for Universitetet i Stavanger, med en lånebevilgning på 30 millioner kroner i 2020.

Kultur
Museum
Regjeringen foreslår å bevilge 850 000 kroner i økt driftstilskudd til Jærmuseet knyttet til drift av museets nye lokaler (Vitenfabrikken på Sandnes og studiemagasin).

Regjeringen foreslår å bevilge 12,8 millioner kroner til Norsk Oljemuseum. Museet er et nasjonalt senter for formidling av informasjon og kunnskap om petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning for det norske samfunn.

Kulturbygg
Over posten Nasjonale kulturbygg er det foreslått å gi tilskudd til:

Dalane Folkemuseum, formidling i Jøssingfjord Vitenmuseum og Helleren-husene, med foreslått tilsagn på 10 millioner av et totalbudsjett på 31 millioner kroner.
Museum Stavanger, til fornying av basisutstillinger ved gamle Stavanger Museums naturhistoriske avdeling samt ved Maritimt museum, med foreslått tilsagn på 11,2 millioner av et totalbudsjett på 30 millioner kroner.

Film
Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til de regionale filmvirksomhetene med 17,5 millioner kroner. Tilskuddene til de regionale filmvirksomhetene Filmkraft Rogaland og Mediefondet Zefyr vil øke som følge av dette.

Forsvar
Regjeringen planlegger å bruke om lag 30 millioner kroner til forsvarssektorens eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter i Rogaland i 2020. Midlene vil bli benyttet til å videreføre prosjektet for oppgradering og utvikling av baneanlegg på Vatne/Svartemyr og til et nytt våpenlager på Madla.

Redningshelikoptertjenesten opereres av Luftforsvaret på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. AW101 er under anskaffelse, som erstatning for de aldrende Sea King. Operativ test og evaluering pågår på Sola, og de første helikoptrene er planlagt i drift første halvår 2020.

Sjøforsvarets og Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla.

Forskning og innovasjon i næringslivet
Bevilgningene til forskning og innovasjon er betydelig styrket siden regjeringen tiltrådte i 2013. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 anslås bevilgningen til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til om lag 9 mrd. kroner. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper.

Bevilgningene vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende. Bedrifter i Rogaland kan søke om penger i alle disse programmene.

For 2018 ble det gitt 53,5 millioner kroner til forskning og utvikling direkte til bedrifter i Rogaland gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2018 fikk prosjekter fra Rogaland 454,6 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge (fra alle departementer).

Marin forskning
Regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 2,2 milliarder kroner til marin forskning i statsbudsjettet for 2020. Det foreslås å sette av 10 millioner kroner til å bygge opp et overvåkingssystem i kystsonen, som blant annet skal kunne varsle algeoppblomstring. Den øremerkede bevilgningen til MAREANO-programmet på Havforskningsinstituttets budsjett foreslås redusert med 12 millioner kroner, og tilskuddet til Nofima foreslås redusert med 2,3 millioner kroner. Bevilgningene som finansieres av fiskeri¬forskningsavgiften foreslås økt med 31 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2019.

Marin søppel
Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til å øke innsatsen mot marin forsøpling. Bevilgningen skal bla gå til oppfølging av en samarbeidsavtale med næringen, "plastavtalen", som skal sikre at mer søppel kan samles inn og leveres vederlagsfritt i flere havner enn i dag. Deler av bevilgningen skal videre gå til tilskudd til "fishing for litter", samt styrking av Fiskeridirektoratets arbeid med opprenskningstokter og destruksjon av eierløst avfall.

Maritim næring
Regjeringen viderefører tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. I 2018 var om lag 830 sjøfolk i Rogaland omfattet av tilskuddsordningen.

Mineralnæringen
Regjeringen vil legge til rette for ny aktivitet og bærekraftig vekst i mineralnæringen. Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til Direktoratet for mineralforvaltning med 3,58 millioner kroner. Saksbehandlingstiden for driftskonsesjoner etter mineralloven er de siste årene redusert fra seks til ca. to-tre år. Styrkingen vil bidra til ytterligere reduksjon i saksbehandlingstiden.

Nysnø
Regjeringen foreslår mer kapital til Nysnø Klimainvesteringer AS. Nysnø er hittil tilført 725 millioner kroner i kapital, hvorav 500 millioner kroner i 2019. Regjeringen foreslår at Nysnø tilføres ytterligere 700 millioner kroner i 2020. Det innebærer nesten en dobling av kapitalen i selskapet.

Nysnø skal bidra til det grønne skiftet ved å gjøre lønnsomme investeringer i teknologi som reduserer klimagassutslepp. Utvikling av ny teknologi forutsetter tilgang til kapital og kompetanse. Sammen med private investorer tilfører Nysnø begge deler. Regjeringen forventer at Nysnø vil forvalte kapitalen slik at vi får god avkasting, positiv klimaeffekt og flere grønne arbeidsplasser i Norge.

Innovasjonslån
Regjeringen foreslår å øke rammene til Innovasjon Norges Innovasjonslåneordning med 200 mill. kroner, fra 1,2 mrd. kroner til 1,4 mrd. kroner. I 2018 mottok prosjekter fra Rogaland 94,4 mill. kroner i tilsagn gjennom ordningen.

Rogaland fylke
Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2019 til 2020 er anslått til 2,1 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2019. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2019 med 4,9 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2019. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2020 er anslått til 3,1 pst.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2020 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2019. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2019 og 2020 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2018. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2019. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2019–2020), Grønt hefte for 2020 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Rogaland
Vekst i frie inntekter fra 2019 til 2020
Fra 2019 til 2020 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,2 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2019. Kommunene i Rogaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,1 prosent.

I Rogaland har 11 av 23 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Hjelmeland kommune med 4,6 prosent, mens Kvitsøy kommune har lavest vekst med 0,3 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2019.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Sett under ett hadde kommunene i Rogaland i 2018 utgiftskorrigerte frie inntekter på 99 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Rogaland hadde 8 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Rogaland hadde i 2018 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 2,6 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Rogaland hadde i gjennomsnitt 63 752 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2018. Landsgjennomsnittet var 71 440 kroner per innbygger (konserntall).

Rogaland fylkeskommune
Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019
Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,0 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2019. Rogaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,1 prosent (fra anslag på regnskap for 2019) i 2020.

Finansielle indikatorer
Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Rogaland fylkeskommune hadde i 2018 et netto driftsresultat på 2,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 3,8 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 12 586 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 13 051 kroner per innbygger.