Staten tilbyr bøndene 1 milliard – bøndenes krav er på 1,92 milliarder

Både Norges Bondelags leder Lars Petter Bartnes og lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, vil være til stede når tilbudet legges fram i regjeringens lokaler i Oslo klokken 12.

– Staten har i dag lagt fram tilbud i årets jordbruksoppgjør. Det øker jordbrukets brutto inntektsramme med 1 milliard kroner for 2020, heter det i en pressemelding.

Dette gir ifølge departementet en inntektsvekst på 5 prosent.

– Økningen finansieres i hovedsak med økte bevilgninger over statsbudsjettet på 641 millioner kroner, og prisøkninger på samme nivå som i jordbrukets krav med 249 millioner kroner, skriver departementet.

Ifølge Bondelaget utgjør statens tilbud en inntektsøkning på 16.400 kroner i snitt per årsverk i 2020.

LES OGSÅ: Mímir er ferdig med Klassekampen, stiller som ordførerkandidat for Rødt i Stavanger

Liten priseffekt

Staten fremholder også at tilbudet vil ha «svært beskjeden» effekt for prisene i butikkene.

– I forutsetningene for tilbudet har staten lagt til grunn en bedring av markedsbalansen i sektoren i 2020, tilsvarende et samlet beløp på 250 millioner kroner, ifølge departementet.

Jordbruksorganisasjonene hadde beregnet at deres krav ville gi en prisøkning på 50 kroner årlig per forbruker.

– Med grunnlag i Stortingets føringer og Granavolden-plattformen har staten med dette tilbudet strukket seg langt, særlig gitt redusert handlingsrom i budsjettet, sier forhandlingsleder Leif Forsell.

Han mener markedsubalansen for husdyrprodukter er den største utfordringen jordbruket har.

– Dette tar staten hensyn til i sine forslag, samtidig som vi styrker produksjoner hvor det er rom for vekst, sier Forsell.

«Utfordrende»

Som ventet er ikke Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, overbevist av statens første tilbud.

– Det kreves 890 millioner bare å kompensere for økte kostnader det neste året. Da gjenstår det ikke mye å bruke til satsinger og inntektsvekst. Det gir et utfordrende utgangspunkt for veien videre, sier han i en pressemelding.

Bartnes mener retningen i dagens politikk – mot færre og større gårdsbruk i norsk landbruk – videreføres i statens tilbud.

– Vi registrerer at staten ikke følger opp på de fleste av strukturgrepene vi har tatt, sier han.

– Dette tilbudet gir ikke mye rom for reelle satsinger og videreutvikling, og det kan virke som om målet nå er å holde næringen flytende i samme retning som tidligere, sier Bartnes.

LES OGSÅ: Politiet skal være bevæpnet på 17. mai

Krevende år

Fjorårets tørkesommer, markeder i ubalanse og kostnadsvekst utgjør et krevende bakteppe for årets forhandlinger. Samtidig faller produktivitetsveksten i landbruket. I fjor krevde organisasjonene 1,8 milliarder kroner og fikk 1,1 milliarder.

Bøndene har også skrudd opp forventningene til årets oppgjør fordi Landbruks- og matdepartementet er overtatt av en KrF-statsråd, nemlig partiets nestleder Olaug Bollestad.

Jordbruksorganisasjonene presenterte sitt krav 29. april, og forhandlingene skal være avsluttet innen utgangen av 16. mai.

Årets krav fra bøndene, som ble lagt fram sist uke, har en ramme på 1.920 millioner kroner. Det vil gi en inntektsvekst på 31.000 kroner per årsverk og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11.000 kroner, ifølge bøndenes organisasjoner.