Stadig færre tar abort

Fjorårets tall er en nedgang på 6 prosent fra året før. I 1979, året etter at loven om selvbestemt abort trådte i kraft, ble det utført 14.224 aborter. Men i fjor var det nærmere 300.000 flere kvinner i fertil alder her i landet.

Fjorårstallene er de laveste siden Abortregistret ved Folkehelseinstituttet ble opprettet i 1979.

Abort ved hjelp av medikamenter ble innført i 1998, og siden 2008 har dette vært den mest brukte metoden. Nesten ni av ti aborter, 87,5 prosent, ble gjennomført med medikamenter i fjor.

Abortraten falt fra 11,7 til 11 per 1.000 kvinner i fertil alder (15-49 år), viser tallene fra Abortregisteret.

Nedgang i alle aldersgrupper

Abortraten falt til 7,6 per 1000 kvinner i aldersgruppen 15 til 19 år i fjor. I 1979 var abortraten høyest blant kvinner under 20 år.

– Den nedgangen en først så i gruppen under 20 år, viderefører seg oppover i aldersklassene etter hvert som de blir eldre. Det ser derfor ut til at kvinnene tar med seg kunnskap og atferd fra yngre år. Dette fører til færre uønskede svangerskap også når de blir godt voksne, sier overlege Mette Løkeland ved Abortregistret i Folkehelseinstituttet.

– Siden 2008 har det vært en jevn nedgang i abortratene i alle aldersgrupper, men spesielt i aldersgruppene under 25 år, konstaterer overlegen i Abortregistret.

– Studier har vist at særlig bruk av langtidsvirkende prevensjon fører til en nedgang i uønskede svangerskap, sier Løkeland.

Få saker i nemnd

81 prosent av abortene i fjor ble utført før uke ni, og 96 prosent var selvbestemte.

Norske kvinner kan selv bestemme om de vil avbryte svangerskapet i løpet av de tolv første ukene. Etter dette må man søke om abort hos en abortnemnd. Abortnemndene kan i spesielle tilfeller, og om det er tungtveiende medisinske grunner til det, innvilge abort fram til 22. svangerskapsuke.

Det er stor regional variasjon i abortratene i Norge. Den høyeste forekomsten i 2016 finner en i Oslo, Finnmark og Nordland. Lavest er den i Aust-Agder, Vest-Agder og Møre og Romsdal.