Av: Marthe Kristine Østerud Bjerke (Stavanger KrF)
I et lite land som Norge er det viktig for våre relasjoner til resten av Europa, og resten av verden, at flere av oss kan snakke flere språk enn norsk og engelsk. Våre interesser i Europa, og andre deler av verden, vil bli styrket ved at flere av oss kan beherske et 2. fremmedspråk.
Da jeg begynte på ungdomsskolen valgte jeg å ha tysk som 2. fremmedspråk. Det var ikke alltid like lystbetont å gjøre tysklekser, og jeg husker at jeg kunne gå rundt på rommet mitt i flere timer til langt på kveld for at verbbøyningene og kasussystemet skulle sitte ordentlig. Da vi begynte på videregående valgte flere av mine medlever bort tysken fordi det var «for vanskelig» eller rett og slett fordi de ikke gadd å pugge flere verbbøyninger eller analysere flere setninger for å finne verbal, subjekt, objekt og indirekte objekt. I dag er jeg veldig takknemlig for at jeg ved en tilfeldighet valgte tysk og holdt ut gloseprøver og pugging. Det ga meg nemlig grunnlaget for at jeg i dag tar et utvekslingssemester i Tyskland.
Tysk er et spesielt viktig språk for oss nordmenn å kunne, fordi Tyskland er en av Norges største handelspartnere. Velger du tysk som valgfag på skolen og videreutvikler denne kunnskapen også etter endt skolegang vil du bli attraktiv på jobbmarkedet. Tyskland er også et strategisk samarbeidsland for Norge, og det er viktig for å holde kontakten med tysk politikk, arbeids- og næringsliv at flere av oss kan tilstrekkelig med tysk. I den sammenheng er det også et poeng å kunne kjenne den tyske kulturen. Det er kanskje ikke de aller største kulturforskjellene mellom Norge og Tyskland, men noen finnes, og derfor er det viktig at man kjenner til hvordan man skal kommunisere og oppføre seg i Tyskland, særlig når en jobber innen næringslivet.
Men holder det ikke å snakke godt engelsk da, kan man spørre seg. Vi nordmenn er jo generelt flinke i engelsk, og det kommer vi langt med. Allikevel er det fortsatt slik at man i deler av Europa ikke snakker så godt engelsk, eller ingen engelsk overhode. Etter å ha bodd i Tyskland noen måneder har jeg fått godt bruk for tysken min, særlig fordi jeg bor det østlige Tyskland, der de færreste eldre kan noe særlig engelsk.
I dag er det valgfritt å velge et 2. fremmedspråk på ungdomsskolen. Fordi vi som nordmenn i utgangspunktet snakker et morsmål svært andre i Europa og verden snakker, bør vi satse på å bygge opp språkkompetansen til den oppvoksende generasjonen. Det er viktig for å fremme våre interesser i en stadig mer globalisert verden.
Det kan være utfordrende å lære et nytt språk, såpass ærlig må man være, og det krever en del arbeid. Allikevel er det mange og gode fordeler ved å lære et nytt språk som veier opp for det faktum at det kan være tungt og til tider litt kjedelig. For eksempel vil det å lære et nytt språk gjøre at man får større forståelse også av andre språk. Så ved å tilrettelegge for undervisning av 2. fremmedspråk på mellomtrinnet, vil vi antakelig gjøre elevene bedre rustet også i norskfaget. Forskning viser også at de som kan flere språk har lettere for å drive problemløsning og å veksle raskt mellom ulike oppgaver, noe som blir stadig mer avgjørende i en tid der «omstilling» har blitt et moteord.
Dessuten, tenk på den store fordelen og gleden du har av å kunne kommunisere med folk fra andre land! I løpet av utvekslingsoppholdet mitt i Tyskland har jeg lært meg det tyske språket ganske bra, og det har gått opp for meg at jeg kan kommunisere med nesten 100 millioner mennesker verden over, ikke bare i Tyskland (cirka 80 millioner innbyggere) men også deler av Sveits (8 millioner innbyggere) og Østerrike (8 millioner innbyggere), i tillegg til andre deler av land der det også snakkes tysk. Lærer man seg spansk, kinesisk eller arabisk vil det potensielle antallet mennesker man kan snakke med være enda høyere. Språket har for meg vært en inngang til et nytt universitet med spennende faglige utfordringer, gode opplevelser og nye venner. Det er kanskje en klisjé, men det er sant at språk åpner dører og gir flere muligheter.
Mange synes at tysk og andre fremmedspråk kan være tunge. Men å bruke dette som et argument for ikke å undervise dem før på ungdomsskolen, er feil. Forskning viser at jo eldre du er når du lærer deg et nytt språk, jo vanskeligere er det å lære. Derfor er det av avgjørende betydning at vi setter inn innsatsen tidlig, dersom målet er å få en språkmektig generasjon om et par tiår.
Derfor ønsker KrF at man skal åpne opp for å kunne tilby 2. fremmedspråk allerede fra mellomtrinnet av (5.-7. klasse). Det er viktig for at barn tidlig skal finne gleden av å lære et nytt fremmedspråk, og for at man tidligere kan komme i gang med læringen og dermed lære språket grundigere. Vi må også jobbe politisk med å oppmuntre unge til å velge språk og da særlig de språkene som norsk arbeidsliv og næringsliv har brukt for. Sånn som for eksempel tysk!