Hvem: Vienna Søyland Dahle (28)
Hva: Friidrettsutøver fra Hommersåk. Løper for Skjalg IL, og tok andreplassen under Boysen Memorial mandag kveld.
– Gratulerer med andreplassen på Bislett under Boysen Memorial. Hva synes du om løpet for din del?
– Jeg er egentlig veldig skuffet. Det gikk ikke bra i det hele tatt. Jeg mangler konkurranseform. Det har gått veldig bra på trening de siste ukene. Det føltes bra på oppvarming, og de første 2000 meterne, men jeg mangler den skikkelige konkurranseformen.
– Det har vært en litt spesiell start på sesongen. Hvordan har oppkjøringen vært for din del?
– Det har vært litt kjipt. Jeg tok EM-kravet på halvmaraton i februar, og har trent mye på det. Så ble plutselig EM avlyst. Jeg trente mye mengde, og nå når bane er i gang må jeg få opp farten litt.
LES OGSÅ: Fire fra lokale klubber på pallen
– Hva er målet ditt for denne sesongen?
– Det blir mer mestringsmål denne sesongen. I fjor hadde jeg en god start på banesesongen, men ble syk. Hele høsten ble dårlig på grunn av det. Jeg måtte trene meg tilbake i form igjen. Jeg har lyst å perse på 5000, der vil jeg inn under 16 minutter. Jeg har også lyst å ta rekorder på 10.000 meter. NM i september, i Bergen, blir hovedmålet.
– NM i Bergen blir spennende. Hvordan skal du bite fra deg der?
– Det kommer an på om jeg får jobbet opp farten i sommer. Nå er jeg trent for halvmaraton. Jeg må bare få opp farten, så kan det bli bra. Det er mange gode, unge jenter. Jeg tror vi kommer til å se mange nye navn i toppen.
LES OGSÅ: Viking-assistenten om den blytunge våren
– Du er fra Hommersåk, hvor det ikke er et friidrettsmiljø. Hvordan fant du ut at du skulle starte?
– Det var egentlig fotballtreneren min på videregående, hvor jeg gikk toppidrett med fotball, som meldte meg på Siddisløpet. Etter det kontaktet Skjalg meg, og jeg ble med de på Holmenkollstafetten. Etter det ble det mer og mer.
– Noen har mulighet til å jobbe med idrett på fulltid. Hva gjør du utenom friidrett egentlig?
– Jeg er i hundre prosent jobb, spiller fotball og er trener i Sandnes IL ved siden av. Jeg er lektor i idrettsfag på Sandnes VGS.
– Over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg har lest mange møker, men den som har gjort mest inntrykk heter «I det mørkeste hjørnet» av Elizabeth Haynes.
LES OGSÅ: Oilers signerte canadisk løper
– Hva gjør deg lykkelig?
– Jeg blir lykkelig av å trene. Det gjør meg glad, og det liker jeg å holde på med. Om jeg kan trene med venner trenger jeg ikke så mye mer.
– Hvem var din barndomshelt?
– Det var Arsenals Thierry Henry. Det er ikke så relatert til løpingen.
– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg kan være ganske kritisk til meg selv. Da kan jeg grave meg litt ned mentalt, det er kanskje det jeg må jobbe mest med. Et eksempel på det er i idretten.
– Hva gjør du når du skeier ut?
– Da slapper jeg av med venner og god mat. Det er fordelen med å trene mye, jeg tenker ikke så mye på hva jeg spiser. Jeg vet egentlig ikke om det blir utskeielser, for jeg kan gjøre det ofte.
LES OGSÅ: Gladmeldinger til Oilers-spillerne
– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Nå er jeg ikke helt den typen, men det er mange saker jeg godt kan gå i front for. Det som er mest aktuelt nå er hvordan kvinnelige løpere blir omtalt i diverse forum. Nå er det mye på Facebook om at nivået på herrene er bra, men jentene blir dratt ned. Nå er det mange unge jenter på vei fram, og de fortjener god omtale. Det kan jeg godt engasjere meg mer i.
– Er det noe du angrer på?
– Har nok mange ting jeg angrer på, men jeg tenker at den beste holdningen er at ting som er gjort er gjort. Det nytter ikke så mye å angre etterpå. Jeg har ikke spesifikke ting jeg angrer på, jeg legger det bak meg.
– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Jeg ville helst ikke stått fast i en heis, men om jeg skulle gjort det hadde det vært med Pierre-Emerick Aubameyang. Da hadde jeg overtalt ham til å bli i Arsenal.
LES OGSÅ: Nå er den lokale Oilers-profilen tilbake på is etter operasjon