Sport

Oilers-stjernen åpner opp – og har mer å gi

NAVN I NYHETENE: Chad Costello har hatt en veldig spesiell sommer, men er klar til å ta i et tak for å få Oilers tilbake på vinnersporet.

Følg RA Sporten på Facebook!

HVEM: Chad Costello (34)

HVA: Is­hoc­key­spil­ler fra USA. Spil­ler for Oilers og flyt­tet til Stavanger med fa­mi­li­en i ok­to­ber.

– Hei Chad, nå er du i gang og har fått dine fire før­s­te kam­per for Oilers. Hvor­dan er det å være den del av laget?

– Det er fint, jeg tror vi kom­mer til å se bedre re­sul­ta­ter snart. Det­te er frust­re­ren­de, men vi kom­mer til å få det­te i gang.

– Du har hatt en grei start på po­eng­fangs­ten, men har ikke spilt vel­dig mye ho­ckey et­ter syv må­ne­der helt uten. Har du mer å gi? 

– Ja, mye mer. Det fø­les som jeg ikke er i kamp­form. De to uke­ne med pau­se vi har nå pas­ser meg bra. Jeg har lært mye om li­ga­en de siste fire kam­pe­ne, og har de­fi­ni­tivt mer å kom­me med. Vi kom­mer til å kom­me styr­ket ut av det­te.

LES OGSÅ: Oilers-keeper (21) har vært ute med hodeskade i åtte måneder

– Hva er inn­tryk­ket ditt av klub­ben så langt?

– Den er førs­te­klas­ses. Selv om jeg har vært med på tre tap er det fort­satt po­si­ti­ve folk som tror på hver­and­re. Jeg har vært på lag tid­li­ge­re hvor det har vært tap, og da har det vært dår­lig stem­ning. Her er vi som en fa­mi­lie, med god vin­ner­kul­tur. Nå skal vi kun kom­me i gang med å vin­ne.

– Nå er fa­mi­li­en på plass?

– Ja, kone og fire barn. Det er godt å ha dem her. Det var litt spe­si­elt de før­s­te da­ge­ne grun­net ka­ran­te­ne­reg­ler og slikt, men de er fris­ke og kla­re for li­vet i Stavanger.

– Så du er en ekte fa­mi­lie­mann?

– Ja, de be­tyr alt for meg. Jeg tror fak­tisk ikke de for­står hvor mye de er for meg.

LES OGSÅ: Dette svarte Oilers-lederne etter kollapsen mot Stjernen

– Hva er ditt fa­vo­ritt­rei­se­mål?

– Vi dro til Bar­ce­lo­na i fjor, og els­ket det. Vi øns­ker å dra til Ha­waii nå med hele fa­mi­li­en, det had­de vært gøy.

– Når er det valg i hjemlandet ditt, USA. Hvem er din fa­vo­ritt?

– Det er et tøft spørs­mål, jeg vet ikke om noen av kan­di­da­te­ne er en favoritt. Jeg har be­stemt for å ikke stem­me, men skal støt­te den som vin­ner så godt jeg kan. Uan­sett hvem som vin­ner er det på tide å støt­te den som le­der lan­det, det er noe jeg tror på.

– Hvil­ken bok har be­tydd mest for deg?

– Jeg les­te «Mind Gym», som var en god bok. Tom Bradys lik­te jeg også, med hvor­dan han tok vare på seg selv og klar­te drive med topp­id­rett i sin al­der. Jeg bør få tak i en ny bok snart, og lese litt igjen.

– Hva gjør deg lyk­ke­lig?

– Kone og barn. De gjør meg all­tid glad, og det er fan­tas­tisk å ha fire barn.

– Hvem var din barn­doms­helt?

– Min mor og far, ga­ran­tert. De har jeg all­tid sett opp til. Ro­ger Fe­de­rer har jeg også likt, jeg li­ker vin­ne­re som all­tid opp­fø­rer seg som det.

– Hva mis­li­ker du mest ved deg selv?

– Jeg pro­kras­ti­ne­rer noen gan­ger, og er vel­dig hard med meg selv. Når det kom­mer til data­ar­beid og slikt har jeg lett for å ut­set­te det til nes­te dag. Når ting ikke går som jeg had­de tenkt gir jeg meg selv mye skyld.

– Hva gjør du når du skei­er ut?

– Jeg er ikke en fest­per­son, men jeg li­ker å spille ba­se­ball med fa­mi­li­en. Per­son­lig er det nok golf el­ler fis­king jeg gjør. Jeg har hatt godt han­di­kap på golf­ba­nen, og da jeg spil­te i Co­lo­ra­do var vi på ba­nen hver dag. Jeg skul­le hatt med køl­le­ne nå, men det var ikke så en­kelt å få til den­ne gan­gen. Nor­malt bor vi i Texas, og der er det sol og fine for­hold hver dag.

– Hva er du vil­lig til å gå i de­mon­stra­sjons­tog mot?

– Det må være noe jeg tror på. Alt som på­vir­ker fa­mi­li­en min og det jeg tror på. Jeg vil ikke dra fram en en­kelt­sak. Hvis jeg tror på det, el­ler det har di­rek­te på­virk­ning på fa­mi­li­en min, had­de jeg gått i ga­te­ne for det.

– Er det noe du ang­rer på?

– Nei, egent­lig ikke. Jeg læ­rer av det jeg har gjort, og vil ikke si det er noe som står fram jeg ang­rer på.

– Hvem ville du helst stått fast i hei­sen med?

– Bes­te­fa­ren min. Han mis­tet li­vet un­der ko­ro­na­pan­de­mi­en i som­mer. Det var en mer­ke­lig måte, for vi had­de ikke an­led­ning å ta far­vel. Der­for had­de det vært godt med noen eks­tra mi­nut­ter med ham, fram­for en kjent per­son som nor­malt sett ville vært sva­ret mitt.

Mer fra Dagsavisen