Oilers-legenden i forbundsstyret

HVEM: Snor­re Hal­lem (41)

HVA: Tid­li­ge­re Oilers-kap­tein, med ti se­son­ger for klub­ben. Nå er han med­lem av for­bunds­sty­ret og Player Safety-ut­val­get i Norges Ishockeyforbund. I til­legg job­ber han som dag­lig le­der i Bygg­mes­ter Sa­gen.

– Nå er du til­ba­ke i is­hoc­key­ver­den, fem år et­ter du la opp som Oilers-spil­ler. Hva gjor­de at du øns­ket å gå inn i for­bunds­sty­ret til Norges Ishockeyforbund?
– Jeg ble spurt, da sy­nes jeg det var gøy å kom­me inn i hoc­key­mil­jø­et og se det fra den si­den. Det var Oilers som kjør­te fram meg som kan­di­dat, og da sy­nes jeg det vir­ket spen­nen­de.

– Hva øns­ker du å få til gjen­nom ar­bei­det i for­bun­det?
– Det var et litt tid­lig spørs­mål. Vi har ikke fått kom­met i gang skik­ke­lig før nå i høst, på grunn av ko­ro­na­pan­de­mi­en, men jeg øns­ker å se ut­vik­ling. Det har vært litt man­gel på det sports­li­ge i sty­re­ar­bei­det over tid. Vi har gan­ske høye for­vent­nin­ger på oss.

LES OGSÅ: Oilers-kapteinen nekter å følge med på klatringen

– Nå er du jo også med i Player Safety-ut­val­get. Hvor mye kom­mer er­fa­rin­gen din som topp­spil­ler inn i den rol­len?
– Du ser nok si­tua­sjo­ne­ne på en an­nen måte enn dem som ikke har spilt. Is­ho­ckey­en har for­and­ret seg gan­ske mye, bare si­den jeg la opp. Når du har spilt selv ser du litt mer hva spil­ler­ne opp­le­ver, og for­ut­set­nin­ger for si­tua­sjo­ne­ne. Det er kan­skje ikke så lett for dem som ikke har spilt is­ho­ckey.

– Nå har du jo noen års er­fa­ring fra næ­rings­li­vet, som dag­lig le­der i Bygg­mes­ter Sa­gen. Hvor mye spil­ler den er­fa­rin­gen inn når du skal sit­te i for­bunds­sty­ret?
– Man er vant til or­ga­ni­sa­sjo­ner og man­ge folk. Men det er vel­dig for­skjel­lig med id­rett og næ­rings­li­vet. Det er mer de­mo­kra­tisk i id­ret­ten, og vel­dig man­ge som me­ner mye om det en hol­der på med. Det hjel­per at man er vant å jobbe med å ska­pe re­sul­ta­ter sam­men.

– Det er jo noen år si­den du la opp. Hvor­dan har egent­lig over­gan­gen fra Oilers-spil­ler til næ­rings­livs­le­der vært for deg?
– Jeg job­bet så mye, og var i sam­me fir­ma mens jeg spil­te, så var det en grei over­gang. Jeg var vant med ru­ti­nen. Man ser hvor godt man har det som id­retts­ut­øver. Det er en ny­tel­se å leve av, og er vel­dig gøy. Et­ter­på hus­ker man bare de gode tin­ge­ne.

LES OGSÅ: Kaunismäki: - Viktig mentalt

– Hvor­dan hol­der du den fy­sis­ke for­men et­ter du la opp da?
– Jeg prø­ver å løpe litt, og syk­le til job­ben. Det er lett å slap­pe av for mye. Jeg er ikke helt der jeg øns­ker. Det er lø­ping og syk­ling jeg stort sett hol­der på med.

– Men du spil­ler vel golf?
– Ja, men det er mer re­krea­sjon.
 
– Hvil­ken bok har be­tydd mest for deg?
– Jeg har lest man­ge bø­ker opp igjen­nom, men nå er det len­ge si­den jeg har lest bø­ker. Den før­s­te kule bo­ken i ung­dom­men var «Beatles».

– Hva gjør deg lyk­ke­lig?
– Det er fa­mi­li­en. Jeg har ett barn på snart to, og fikk en ny hund i hel­gen. Så nå er vi en fa­mi­lie på fire.

– Gra­tu­le­rer med ny hund. Hvil­ken rase er det?
– Po­me­ra­ni­an.

– Hvem var din barn­doms­helt?
– Det må jo være «Mes­ter Erik» (Erik Kristiansen, journ.anm.), som spil­te is­ho­ckey på Stor­ha­mar.

– Hva mis­li­ker du mest ved deg selv?
– Jeg er vel litt treg og be­da­ge­lig kan­skje. Det kan ta litt tid å kom­me i gang med ting.

– Hva gjør du når du skei­er ut?
– Jeg skei­er ut hele ti­den. Gjør stort sett det jeg har lyst til hele vei­en.

– Hva er du vil­lig til å gå i de­mon­stra­sjons­tog mot?
– Jeg er ikke så vel­dig for de­mon­stra­sjons­tog. Får hel­ler prø­ve and­re are­na­er.

– Er det noe du ang­rer på?
– Nei.

– Hvem ville du helst stått fast i hei­sen med?
– Jeg tror jeg ville stått med kona.