Oilers-historiens 25 største importparenteser

Lørdag presenterte vi Vikings 25 importparenteser. I dag er turen kommet til Oilers. Også her har vi tatt hensyn til roller og omstendigheter i valgene.

Dette er våre 25 importparenteser:

Marko Suoknuutti (2002–2003)

Finsk back som jobbet på sykehuset i Stavanger og meldte seg til tjeneste for Oilers i 02/03. Det ble dog bare 8 kamper på ham før han la opp igjen.

Jussi Haapasaari (2004–2005)

Den finske vingen ble hentet med brask og bram for å erstatte Jari Kesti. Var aldri i nærheten av det med totalt 26 poeng på 43 kamper. Forsvant til fransk hockey.

Brad Kenny (2004–2005)

Forward fra Canada som hadde vært strålende i Belfast Giants i Nord-Irland. Ble solgt inn som en kommende stjerne i Oilers, men nivået var altfor høyt. Det endte med seks kamper og to poeng før han ble løst fra kontrakten. Kjempeflopp. Spilte litt i Italia etter, men endte opp på lavt nivå i Nord-Amerika.

Anthony Aquino (2006–2007)

Gunnar Johansson ønsket seg en center og inn kom Anthony Aquino. Han scoret på direkten mot Lillehammer i debuten. Problemet var bare at han var ving. Ikke center. Ble løst fra kontrakten etter fire kamper.

LES OGSÅ: 25 Viking-importer du helst vil glemme

Andrew Davis (2007–2008)

Storvokst back som var best defensivt. Fikk kontrakt i Oilers etterprøvespill, men den ble ikke fornyet etter kun 13 kamper. Spilte noe i Tyskland etterpå før han returnerte til lavere nivå i Canada.

Jason Doig (2007–2008)

Enorme forventninger da den tidligere NHL-backen skrev under for Oilers. Floppet fullstendig. Var tung, treg og virket kun som han skulle suge ut de siste kronene av karrieren. Slik var det også. La opp etter 13 dårlige kamper i Stavanger.

Bobby Chaumont (2007–2008)

Skulle heve Oilers i sluttspillet den sesongen. Det kan man vanskelig si at den kanadiske angriperen lyktes med etter null poeng på fire kamper og kvartfinale-exit. Til hans forsvar viste han bedre igjen i grunnserien i de 12 kampene han fikk.

Torsten Yngveson (2007–2008)

Var stjerne i Allsvenskan før han kom til Oilers som 34-åring. Playmakeren var ikke i nærheten i sin nye klubb. Dro hjem til Sverige for sivil jobb underveis i sesongen.

Nick Angell (2008–2009)

Ikke på denne listen fordi han var dårlig, men fordi omstendighetene plasserer ham her. Ble lånt ut til Oilers i fire kamper for å omgå den svenske artistskatten (!). Scoret et viktig mål mot VIF før han stakk til HV71. Strålende karrieren med mange år i SHL, KHL og DEL. Den amerikanske backen ble tysk mester med Eisbären Berlin.

Jonas Fransson (2008–2009)

Svensk keeper med masse SHL-erfaring som kom til Oilers for å bidra mot sluttspillet. Klarte aldri å komme opp på nivået CV-en lovet. Det ble med elleve kamper for Oilers.

LES OGSÅ: Oilers-juvel forsvinner til Sverige

Nathan Lutz (2008–2009)

Hissigpropp av en kanadisk back med en solid AHL-karriere. Var dansk ligas mest utviste da han kom til Oilers. Her ble det fullstendig krasj. Havnet på kant med trener Enio Sacilotto og løst fra kontrakten halvveis. Er fortsatt aktiv på lavt nivå i Canada i en alder av 42 år.

Shawn Collymore (2008–2009)

NHL-draftet av New York Rangers og det var forventninger da han kom til Oilers. Produserte OK med poeng. 29 i grunnserien og tre på fire kamper i sluttspillet. Var likevel aldri i nærheten av å bli den nøkkelmannen Oilers håpet på.

Jaako Niskavaara (2009–2010)

Hadde spill i SM-Liiga, Østerrike og det franske topplaget Rouen på CV-en da han kom til Oilers. Her klaffet det overhodet ikke for den kortvokste backen. Etter syv målpoeng på 29 kamper ble han løst fra kontrakten. Gikk så til lavere nivå i Sverige.

Kevin Deeth (2011–2012)

Ingen parentes ut ifra prestasjoner, men utelukkende omstendigheter. Fikk kun 16 kamper for Oilers. Centeren var knallgod i starten og rasket med seg 19 poeng. Så satte to hjernerystelser stans for karrieren til den amerikanske playmakeren.

Bill Maday (2012–2013)

Center som kom fra universitetshockey i USA og rett til Oilers. Fikk 12 poeng på 13 kamper. Så satte en hjernerystelse stans for karrieren i en alder av 25 år. Overhodet ingen flopp. Det er utelukkende omstendighetene som gjør ham til en importparentes i Oilers.

Erik Boisvert (2013–2014)

Sønnen til den tidligere NHL- og VIF-spilleren Serge Boisvert ble hentet fra Frisk etter en kanonsesong der. Kanadieren, som hadde hatt deler av oppveksten i Norge grunnet faren, floppet i Oilers. Angriperen endte med syv poeng på 43 kamper i grunnserien og ett på ti i sluttspillet. Vant både NM-gull og Continental Cup med Oilers, men la opp etterpå – bare 27 år gammel.

Patrik Bäärnhielm (2013–2014)

Svensken, som etter hvert fikk norsk pass, hadde vært strålende i Lillehammer og Sparta før han kom til Oilers i 2013. Floppet helt og endte i Ringerike på nivå 2 etter bare 15 kamper. Backen endte så opp i Storhamar og fikk gang på karrieren igjen.

Mark Matheson (2014–2015)

Kom inn mot slutten av overgangsvinduet på vinteren og hadde en solid AHL-CV. Var med på å ta NM-gull, men var på ingen måte strålende. Endte med seks poeng på totalt 21 kamper i serie og sluttspill. Fikk ikke ny kontrakt.

Christian Hanson (2014–2015)

Sønn av «Slapshot»-legenden Dave «Killer» Hanson fikk 40 kamper i NHL. Slik så det ikke ut da han vant NM-gull med Oilers. Framsto tung, treg og litt vel opptatt av å kikke på byens damer. La opp for å satse på musikk etter 13 poeng på totalt 24 kamper i Oilers.

Jonas Johansson (2015–2016)

Svensken hadde vært på årets lag i Get-ligaen for Frisk og hadde en solid CV som innhold spill i HV71 og NHL. Skulle ha en topprolle i Oilers, men floppet totalt med fattige 10 poeng på 21 kamper. Petter Thoresen gikk lei. Da RA spurte ham om spilleren etter en trening erkjente han at svensken nok burde finne seg noe annet å gjøre. Da ble det slik.

Mike Hoeffel (2015–2016)

NHL-draftet amerikansk ving som ble hentet inn halvveis i sesongen fra AHL. Skulle være en topp seks-spiller, men slet med å tilpasse seg Oilers. Endte stort sett i fjerderekken. Det ble syv poeng på 19 kamper i grunnserien og ett på 13 kamper i sluttspillet. Gikk videre til Tyskland, etter at Oilers ikke ga ham ny avtale, og lyktes langt bedre. Spilt fire år i DEL nå.

Brock Trotter (2017–2018)

Kanadisk angriper som ble hentet inn midtveis i sesongen. Hadde en bunnsolid CV og så meget god ut på trening. Fikk aldri arbeidstillatelse i Norge grunnet fyllekjøring i Tyskland.

Harrison Reed (2017–2018)

Angriperen hadde herjet i Danmark og på nivå to i Tyskland. Enorm poengstatistikk begge steder. Forventningene var store da kanadieren signerte for Oilers. Det ble helbom. Etter tre poeng på elleve kamper fikk han sparken. Gikk så tilbake til tysk hockey og er nå i Ungarn. Har fortsatt med å produsere masse poeng alle andre steder enn Oilers.

Tony Romano (2017–2018)

Ble tidlig NHL-draftet og spilte i AHL, Østerrike og Sverige før han gikk til Lørenskog. Der herjet han med Oilers. Gikk så til Danmark, men returnerte til Norge etter en sesong. Forventningene var store da han ankom Oilers. Den lille angriperen floppet og ble som Reed sparket etter elleve kamper og seks poeng. La opp etter det.

Lassi Kokkala (2017/2018)

Det var knyttet store forventninger til Kokkala. Den assisterende kapteinen til Sport Vaasa i Liiga kunne bli en sensasjon i Get-ligaen. Kokkala passet dessverre overhodet ikke inn i et Oilers i krise. Centeren ble stående med fattige 15 poeng på 40 kamper i grunnserien og ett på fem i sluttspillet. Reiste hjem til Finland og TUTO. Der fikk han gang på det igjen.