Sport

Nå våger den lokale skøyeveteranen å drømme stort igjen

I en alder av 32 fikk den mangeårige lokale skøytedronningen Marit Fjellanger Bøhm sin første pallplass i verdenscupen sist helg. Det har vekket OL-drømmen.

Følg RA Sporten på Facebook!

Veteranen fra Stavanger Sandnes skøyteklubb bidro til norsk rekord på lagtempo (2.59,24) og 3. plass i «verdenscupboblen» i nederlandske Thialf sammen Ragne Wiklund og Ida Njåtun. Den så hun ikke komme for bare kort tid siden. Det var faktisk fem år siden hennes ene tidligere opptreden i verdenscupsirkuset.

– Vi har trent ganske bra på dette her. Selv om det kanskje har vært litt stille omkring meg de siste årene har jeg drevet på jevnt og trutt. Vi begynte å jobbe med lagtempo i høst og det gikk bra på trening med oss. Vi fant flyten raskt og fant etter noen testløp ut at det var dette laget vi skulle prøve. Det var en god íde. Samtidig hadde jeg ikke ventet dette. Nå er jeg i full jobb og er ikke ung og lovende mer.

LES OGSÅ: Peder Kongshaug luktet på verdensrekord i Thialf

I full jobb

Fjellanger Bøhm kombinerer skøyting blant verdens beste med full jobb med anskaffelser i Stavanger kommune. Hotellkontor funker fint med en grei sjef og gode kollegaer.

– Det er lettere å styre treningene rundt jobb hjemme, men det funker faktisk ganske bra. Jeg er heldig der.

– Handler dette bare om et lag – eller er den individuelle framgangen din også såpass stor?

– Jeg perset med seks sekunder på 3000 meter lørdag. Det er et veldig stort løft. Største forskjell i år og i fjor er at jeg har vært mye bedre på trening.

Fjellanger Bøhm peker på det stadig mer spissede miljøet i Team Sørmarka som hovedforklaringen. Et stadig bedre jentemiljø trener godt og dras også av stadig bedre gutter. Det får de ekstremt mye igjen for.

Selv om hun satset hardt for noen år siden, blant annet ved å flytte til Inzell for å bli trent av Jeremy Wotherspoon, er det noe annet nå. Den gangen ble hun feiltrent. Etter et løft i starten ble det for mye. Nå er hun bedre på hvile og restitusjon. Livet som helhet har også falt mer på plass. Fjellanger Bøhm er ferdig med studier, har en god jobb og hus. Stressfaktoren har gått ned. Det tror hun spiller inn i kjempeløftet – og at hun nå presterer bedre også i konkurranse.

VM-medalje realistisk

Til helgen gjør hun forsøk på nok en pallplass i verdenscupen. Så er det en ukes pause før VM – som også går i Thialf.

– Kan du faktisk stå igjen med en VM-medalje?

– Jeg skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, men nå har vi vist at vi har en reell sjanse. Så skal vi få jobbe for det. Russland var like bak oss på fjerdeplass. Så er det to sekunder opp til lagene i toppen. Nå har vi fått analysert vårt løp fra helgen og det finnes ting å forbedre. Så gjenstår det å se om vi får det til så rask, eller om det må tas til sommeren.

For veteranen har ingen planer om å gi seg nå. Suksessen har gikk blod på tann. Drømmen om OL neste år er for alvor vekket hos løperen som nesten var glemt.

– Jeg er hundre prosent motivert og har den drømmen nå, bekrefter hun.

Når det kommer til individuelle løp, og spesialdistansen 3000 meter, er hun fortsatt et stykke bak de aller beste. Hun er fortsatt ikke sikker på om hun får gå verdenscupløpet nå til helgen og er ikke kvalifisert til VM.

Hvor langt hun kan dra det – og forbedre seg også her – vet hun ikke. Men hun er offensiv i hodet.

– Jeg er jo ikke så gammel! Bare 32. Claudia Pechstein er 48. Hun henger fortsatt med. Når det er sagt får du ringe meg og si stopp om jeg fortsatt er med når jeg når den alderen, sier en lattermild Fjellanger Bøhm.

Det som er sikkert at hun ikke føler hun har noe å tape på å prøve noe år til. Livet er tilrettelagt og hun er avslappet.
– Så er det gøy. Det er det aller viktigste. Jeg lever bare én gang.

At hun har familien dypt involvert hjelper også. Pappa Frode Bøhm er med i administrasjonen i Stavanger Sandnes Skøyteklubb. Han er også visepresident i Norges Skøyteforbund.

– Det er et lite familieprosjekt i så måte. Dette hadde vært umulig uten ham og resten av familien. Mye skal klaffe, mye skal kjøres, mye skal reises og mye skal betales for. Det betyr mye for meg, sier den seint blomstrende veteranen.

Mer fra Dagsavisen