Anders Gjøse er ferdig med de 15 første seriekampene som Oilers-trener, og med elleve seiere er utgangspunktet bra målt opp mot de siste sesongene. Det som derimot er skremmende var å se hvordan Oilers tapte mot Comet. Det var en blanding av et hardtarbeidende bunnlag og et topplag helt uten identitet i eget spill, offensivt over grensen til det naive.
Det leder inn til de store spørsmålene Oilers bør svare på i løpet av de kommende kampene:
Hvem er Oilers?
De har gjennom 15 kamper spilt helt fra topp til bunn, og samtidig tapt mot både serielederen og det som fram til lørdagens kamp var jumbolaget. I tillegg var det er stort arbeidsuhell mot Sparta.
Fellestrekket for de fire tapene til Oilers er at det ikke ble produsert noe framover. Med det mener jeg ikke at det ikke var skudd på mål, men de reelle målsjansene uteble.
Skal Oilers være et lag som utelukkende baserer seg på finspill og tekniske ferdigheter, eller skal de spille intenst? Det siste kan både innebære enormt press med pucken og hvordan de skal opptre uten den. Der må det framstå tydeligere hvordan de skal spille.
Hva er planen?
Forskjellen er stor på flosklene «å slippe inn færrest» og «score mest». Begge tilnærmingene er måter å vinne på, men hva er det Oilers vil? Det ser ut som ideen er å skape mest mulig offensivt, og etter hvert i kampene blir det å stenge igjen bakover. Anders Gjøse sa klart ifra før hjemmekampen mot Frisk Asker at de skulle tette igjen bakover og stole på at produksjonen kom som en konsekvens av spillet. Selv om de har sluppet inn færrest mål i EHL kan enkeltkamper ødelegge når produksjonen uteblir.
Da må det være en klar plan på hvordan de bryter ned lavtliggende motstandere, som for eksempel Comet. De har naturligvis ingenting mot at Oilers holder på pucken i offensiv sone. Med godt press og riktige bevegelser holder de Oilers borte fra slottet (området foran mål, ishockeyterminologi). Da blir Oilers helt ufarlige. Oilers må vite hvordan de kommer seg gjennom og skaper farligheter.
Hvordan spilles toppkampene?
Begge kampene mot Storhamar har endt med tap, og bortekampen mot Sparta ble med null poeng. De kampene lever sitt eget liv, men hvordan skal Oilers ha rett tilnærming til de kampene? De klarte det utmerket mot Vålerenga i DNB Arena, og må gjenskape det i de kommende toppkampene. To av fem serierunder er ikke fullført ennå, og det er nok tid til å vinne med det mannskapet Oilers har. Da må uansett toppkampene vinnes, og de må ta tre poeng fra alle bunnlagene. Forspranget til Vålerenga (39 poeng, like mange kamper) og Storhamar (41 poeng, én kamp mer) kan spises opp i innbyrdes oppgjør. Det er altså fortsatt i Oilers’ hender.
Hvem tar ansvar når det gjelder?
Noen må stå fram når Oilers ligger under og trenger et mål. Denne sesongen har Anders Tangen Henriksen tre kampavgjørende scoringer, mens åtte spillere har én hver. Når Oilers behøver mål og offensivt spill må noen være de det er enkelt å peke på for å få det. Noen som kan spille direkte og skape noe uten å nødvendigvis sette opp et avansert spill.
Finner Oilers svarene på dette kan det fort bli gull.
Vinnere finner alltid en vei.