Stavanger Oilers

Derfor er det inntil sju kamper

Kommentar: Nå avhenger alt av én kamp, men utgangspunktet for ishockeyens sluttspill er briljant.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Oilers og Storhamar har kjempet gjennom seks kamper, og vunnet halvparten hver. Nå koker alt ned til én kamp i DNB Arena. Mandag klokken 19.00 droppes pucken, og laget som går seirende av isen er norgesmestere og vinner «byttå».

Det tar sju kamper å finne ut om Petter Thoresen knuser gulldrømmen til den gamle arbeidsgiveren, eller om Todd Bjorkstrand avslutter Oilers-karrieren med stil.

Hvorfor må det egentlig være best av sju kamper?

I fotballen snakkes det ofte om viktige kamper som at «det er en cupfinale», eller enda verre floskler som «nå kommer flere cupfinaler på rad» eller «alle kamper mot de andre bunnlagene er cupfinaler». Da er det én kamp det handler om og utfallet av den. Tilfeldigheter kan i større grad avgjøre resultatet, og muligheten for cupbomber er større.

Med ishockeyens best av sju-serier vil det sannsynligvis bli mer rettferdig hvilket lag som vinner. Det nytter ikke å ha én god kamp, men for at et lag skal vinne må det være best i fire av sju kamper. Det har kommet tydelig fram i årets finaler.

NM-finalene mellom Oilers og Storhamar åpnet med at hedmarkingene ydmyket Oilers i DNB Arena. Todd Bjorkstrands menn framsto ikke som seg selv, og det var lite som minnet om laget som feiet over Sparta på kun fire kamper i semifinalene. Det kan godt være at det gjorde Oilers uforberedt på mer intenst spill mot et bedre lag da de fikk ni dager uten kamp. Uansett snudde Oilers tendensene i spillet til kamp to, selv om det endte med overtidstap på Hamar.

Deretter vant Oilers to strake kamper, og utlignet serien. Det var ikke mye forskjell på Oilers da de tapte og vant på overtid i henholdsvis kamp to og tre.

Nytt tap, og deretter ny seier. Det er rett og slett dødt løp mellom lagene. Totalt i antall mål leder Storhamar 15–14. Det leder inn på at Oilers faktisk ikke har scoret ett eneste mål i overtall ennå. Muligheter har de hatt, men ingen har fått pucken forbi Trym Gran. Det er noe uforløst som ligger over Oilers, selv om de leverer mot et lag som jeg ut fra enkeltspillere vurderer bedre.

Det er kun små marginer som hindrer Dan Kissel, Colton Beck og Nick Dineen fra å lykkes offensivt. Kissel har i positivt fortegn avgjort én sluttspillkamp, og det var fjerde semifinale mot Sparta. Utenom det har han vært bortimot usynlig offensivt i finalene fram til han bidro med aggressivt spill før Gervais’ første scoring i CC Amfi lørdag.

En rekke som leverer og fortsetter å gjøre det uansett er bulkerekken med Thomas Berg-Paulsen, Greg Mauldin og Tommy Kristiansen. Trioen kan rett og slett brukes til alt.

Bakover er det én spiller som har overrasket gjennom sluttspillet: Daniel Rokseth. Etter flere rotete involveringer gjennom seriespillet, og det som fra utsiden har sett ut som manglende selvtillit, har 31-åringen spilt sitt livs beste ishockey de siste månedene. Da Oilers la om og begynte å spille på åtte backer etter Christian Bulls ankomst i februar skjedde det noe med Rokseth. I lørdagens finale ble han belønnet med mest spilletid av samtlige utespillere.

Spillere i form er noe Oilers absolutt trenger, for mandagens finale blir et nervepirrende drama fra start til slutt.

Akkurat det fortjener det norske ishockeypublikumet etter to pandemiavlyste sluttspill og fjorårets 4-0-seier til Oilers mot Storhamar.

For kamp sju har noe helt eget ved seg.

Da gjelder det!