Har forsket på Oilers

Stavanger — Der det allerede er forsket mye på fotball fra flere store universiteter i verden har ishockeysporten langt mindre grunnlag å basere forskningen på. Det har doktorgradsstipendiat Per Thomas Byrkjedal ved Universitetet i Agder valgt å gjøre noe med. Sammen med blant andre Eirik Haukali har han gjennomført et forskningsprosjekt i DNB Arena sammen med Oilers. U18- og U20-laget har vært testkaninene i prosjektet.

Spillerne er blitt målt i både hvor langt de skøyter i løpet av trening og kamp, fysisk belastning og toppfart. Det er også sammenlignet med resultater fra fysiske tester som er satt opp. I motsetning til i fotballen er det vanskelig å bruke GPS for å få nøyaktige målinger innendørs. Det førte til at de brukte et tilsvarende opplegg kalt LPS.

Fotballklubber har ofte referanseverdier på hvor mye en spiller skal belastes i løpet av en uke, men i ishockeylag er det lite forskning bak hva som faktisk er en normal uke – og hva som gir utslag.

– Håpet var å få mer data som sier noe om posisjon og ulike krav der. En av tingene vi ikke fikk gjort, men ønsket å gjøre, var å se hvordan det påvirket med kun to rekker mot slutten av kamper – framfor å spille med tre eller fire rekker, sier Byrkjedal til RA.

Han forteller at de ønsker å se hvordan det fysiske påvirker.

Uten slike verktøy er det mer synsing.

—  Eirik Haukali

Toppfart

Ett av funnene de har gjort er at det ikke er sammenheng mellom toppfart i løping på barmark opp mot toppfart på skøyter. Beinstyrken viser forskningen at har en sammenheng, men også noe annet kommer fram.

– Pullups slo inn på raske og korte bevegelser. Det overrasket oss litt, sier Byrkjedal.

Tradisjonelt er det en oppfatning i ishockey at rumpe og lår er det som skal trenes for å oppnå best mulig resultater. Pullups er sammensatt med både styrke, og styrken opp mot kroppsvekten.

Med koronapandemien som satte en brems på deler av forskningsprosjektet gjennom kansellerte kamper ble det gjort simulering av kamp på 60 minutter med flygende bytter og tre rekker på hvert lag. På den måten fikk de fram tall på hvordan prestasjonene er der.

Det viser seg nemlig i forskningen at det er marginalt mer belastning ved simulering. Det kan henge sammen med både simuleringsformen, hvor det ikke nødvendigvis åpnes med dropp og faste trekk, men også taktiske elementer og risikovurdering i ulike situasjoner.

[ Gervais kan endre Oilers-brettet ]

– Harmonerer godt

Etter testbiten av forskningen er gjennomført er Byrkjedal tydelig på at det behøves mer forskning på ishockey.

– Det er så lite som er gjort på ishockey at det er vanskelig å måle kampprestasjoner. Det er vanskelig å vite hva som er relevant, og hva som er dårlig, sier han.

– Sitter dere igjen med at det må gjøres mer forskning på ishockey?

– Ja, det er egentlig det vi sitter igjen med. Vi har grunnlag for å si at vi er nysgjerrige. Den opprinnelige planen var god, men gjennomføringen ble preget av koronapandemien, sier Byrkjedal.

– Hva gir denne forskningen som er utført nå?

– Den første studien gir oss et bilde på hva spillerne gjør, og er et sammenligningsgrunnlag. Det vi ser er at hvor langt spillere går i løpet av en kamp er relativt likt, sammenlignet med blant annet NHL. Det er noe vi ser i fotball også, at det ikke er stor forskjell på distanse. Den store forskjellen på hastighet og hvor mye man sprinter. Vi kaller det distanse i høyintensitet og sprint, sier Byrkjedal – og legger til:

– Det harmonerer godt med det vi ser i andre idretter.

[ Reiste seg etter stortapet ]

Nyttig for Oilers-trener

I DNB Arena kan fysisk trener Eirik Haukali benytte mye av det de har gjort i hverdagen.

– I forhold til forskningen ser vi at simuleringskampene sammenlignet ganske bra med kamp. Vi ser at trening fem mot fem er sammenlignbart med kamper. Det var også interessant å se at de som er raskest på testene også er raskest i kamp, at de evner å bruke spisskompetansen i kampsituasjoner, sier Haukali – og fortsetter:

– Det er nyttig for meg som fysisk trener å se at hurtighet gir avkastning i spillet.

Med raskest på testene forklarer Byrkjedal at det er topphastighet fra sprinttest på isen som hadde sammenheng med toppfart og antall sprintmeter i kampsituasjon.

– Hvilken type forskning behøves om ishockey?

– Det hadde selvsagt vært interessant å se forskning på GPS, og få mer beskrivelser av spillet. Hvor langt og hvor fort, slik det er mye av i fotballen. Der er det detaljerte beskrivelser. Får vi det på plass i ishockey er det relevant å bruke det, og da er det mulig å individualisere treningshverdagen basert på spilletid og kampbelastning. Nå har vi kun basert på istid, mens i fotballen er det veldig godt beskrevet. Uten slike verktøy er det mer synsing, sier den fysiske treneren.

Haukali mener det vil være interessant å se forskning på hvilken type trening som fungerer best utenfor isen.

– Det finnes det nesten ingenting av, slår han fast.