Stavanger Oilers

Håkull og håkki

Jobb og hobby kan kombineres for noen. En av dem som engasjerer seg sterkt, og nærmest har viet livet til det, er Kjartan Håkull (51).

Sandnes — Bak de forskjellige idrettslagene i regionen står det flere bidragsytere. Noen bidrar med hundretalls timer på frivillig basis, mens andre bruker penger på idretten.

En av dem som kombinerer de to alternativene er Kjartan Håkull. Den daglige lederen i transportfirmaet med familienavnet Håkull kjøpte seg inn i Oilers for rundt ett år siden. Han er tydelig på at investeringen ikke gir noen form for avkastning, og ble advart av styreleder Tore Christiansen om at det ikke ville bli utbetalt utbytte. Tvert imot innebærer det at han må være parat til å bidra dersom klubben har behov for det.

– Dette er den eneste investeringen jeg har gjort hvor jeg ikke forventer utbytte, sier Håkull.

51-åringen tar imot RA på kontoret, i hjørnet av landskapet til transportfirmaet han leder. Veggene i gangen er preget av to ting: Oilers og familieforetakets historie. Det går igjen. På vei inn til kontoret skimter man tidligere Viking-profil Gunnar Aase, som er i telefonen med en av kundene. Selv om Aase jobber der er ikke Viking et stort tema for Håkull, men det kommer vi tilbake til.

Det er lite med den daglige lederen og Oilers-eieren som minner om en mann med et tresifret antall millioner i ligningsformue. En vanlig bukse og piké med Håkull-logo er bekledningen. Han går inn på kontoret, der henger forrige sesongs Oilers-drakt. Det er ikke hvilken som helst drakt, men Jarrett Burtons. Canadieren som tok norsk ishockey med storm, og Håkull ble minst like inspirert av centeren som alle andre supportere. Nok til at han ønsket å by det som måtte til for å sikre seg den kampbrukte drakten.

– Pengene gikk jo til en god sak, sier han forsiktig.

Kjartan Håkull

Han setter seg ned i stolen, og peker raskt på den innrammede plakaten med bilder fra da Oilers vant den første byttå i 2010. Da var han ikke medeier, men sponsor og supporter.

– Det var enormt stort. Jeg kommer aldri til å glemme det gullet, sier Håkull – og går rett i gang med å fortelle om kampen, feiringen og den neste morgenen.

Kaffe til Oilers

Det ble en del skritt den morgenen, for Håkull forlot nachspielet hos mannen som hadde avgjort hele finaleserien mot Vålerenga – Snorre Hallem – for å gå til Esso. Det var tomt for alle drikkevarer, og den daværende sponsoren gikk til bensinstasjonen på Bekkefaret for å kjøpe inn kaffe til hele gjengen. Det ble naturligvis godt mottatt.

Historien forteller ikke bare om en feiring av et etterlengtet gull, men også om samholdet i Oilers. Den typen opplevelser er noe som har knyttet sterke bånd mellom den ferske 22 år gamle klubben og hele regionen. Mangelen av jåleri, og feiringen av de store øyeblikkene, bringer mennesker sammen.

Kjartan Håkull

Kanskje var det den kvelden som gjorde utslaget, slik at Håkull elleve år senere kjøpte fem prosent av aksjene i klubben?

Uansett er investeringen i hans fremste hobby.

– Håkull er det som opptar meg aller mest, men Oilers er hobby nummer én.

Jobben og idretten er begge deler noe han trives så godt med at det ikke er behov for andre former for avveksling. Hver sesong når Norges Ishockeyforbund publiserer terminlisten setter han seg ned med PC-en og legger inn alle kampene.

Forrige sesong ble han naturligvis også med på en bortetur. Håkull var til stede da Oilers sikret byttå på Hamar i finalekamp fire.

Håkull skal motbevise verden

Det er rett og slett kun Håkull og håkki. Og selvsagt samboeren Berit, og ungene. Familien står naturligvis høyt for et tredje generasjons medlem i et familieselskap.

Gamle ord skal ha det til at én generasjon starter familiebedriften, den neste bygger videre før den tredje river det ned.

For Håkull er det motivasjon.

– Jeg har tenkt å bevise det stikk motsatte. Her har jeg fått gode folk med meg, sier Håkull – som overtok jobben som daglig leder i 2001.

Transportbransjen er spesiell. Det er ikke normal produksjon, og Håkull er rask med å trekke fram de gode folkene. Han mener at medarbeiderne, bileierne og sjåførene spiller en nøkkelrolle for suksessen.

Omsetningen til konsernet var på 650 millioner kroner i 2021, mens han i år håper å nærme seg 700 millioner. Det er høy omsetning for et familieselskap med lokaler der de over ham i slektstreet valgte å bygge.

Kjartan Håkull

Bedriftsledere tar ofte stilling til hvilke lag og personer de skal sponse. Håkull har bidratt til flere, men 90 prosent av sponsorpengene brukes hos Oilers. De første kronene kom etter at Tore Christiansen ringte for å fortelle sin forretningsforbindelse Kjartan Håkull at han hadde kjøpt et ishockeylag, og at NRK var på vei over til Håkulls lokaler for å prate med ham om at Håkull var blitt sponsor. Fleipen, eller det gode innsalget, til Christiansen førte til at Håkull ble med som sponsor. Derfra gikk det bare en vei.

Oilers startet opp sponsorlaget Spoilers, som fortsatt drives. Der ble Håkull med, og én av de minst tolv Oilers-draktene han har er naturligvis en Spoilers-drakt med eget navn på.

Den fikk han bruk for på en tur med laget til den canadiske byen Halifax. Der møtte de en nabolagsgjeng fra Sidney Crosbys hjembygd, Cole Harbour, til kamp. Den sportslige suksessen er ikke noe å snakke om.

– Vi sluttet å telle da de ledet 10-0, ler Håkull.

Ikke Viking-kamper

Fra barndommen av mestret han det å gå på skøyter, og tidligere Oilers-spiller Lars-Peder Nagel ga ham litt grunntrening. Likevel ble det mange kiropraktortimer på Håkull da han prøvde ishockey selv.

På idrettsbanen var det i større grad fotball, og det hadde han på maten i mange år. Som Sandved-gutt ble det et naturlig valg mellom Viking og Bryne, og rødtrøyene på Jæren ble Håkulls favorittlag – ved siden av Tottenham.

Selv om det er lenge siden han har hatt gull å juble for i fotballverden er det ingenting som tilsier at noe skal endre seg, for han vil ikke hoppe.

Faktisk har han to prinsipper:

  • Ikke gå på Viking-kamp.
  • Ikke kjøpe elbil, så lenge det finnes fossile alternativer.

Den første henger nok naturlig sammen med valget om å heie på Bryne, mens det om å holde seg til bensin eller diesel kan være forståelig for en mann som har levd hele livet i transportbransjen.

For bilen benyttes til å komme seg fram og tilbake mellom Håkull og håkki. Han vil aller helst ikke miste noe fra noen av de stedene.

Nå gjør han seg klar til ny sesong.

Mer fra Dagsavisen