Fra kamp for tilværelsen til lysere utsikter

RA med ny miniserie: De tre mest populære lagidrettene. Alle med lokale trenere på U-landslagene. Samtidig. Hvorfor er det slik? Finnes det en sammenheng og likheter mellom dem? Er samtidigheten tilfeldig? Hvem er de? Og hva er ambisjonene? I denne miniserien over tre dager prøver vi å finne svarene – og blir bedre kjent med Leif Gunnar Smerud, Joar Gjerde og Anders Gjøse.

De tre fremste utviklingslandslagene i fotball, hockey og håndball har alle lokale og relativt unge trenere. Gjøse innrømmer at han er fascinert av både fenomenet og enkelte av likhetstrekkene mellom ham, Joar Gjerde og Leif Gunnar Smeruds reiser mot forbundsrollene.

– Det er veldig interessant og helt klart spesielt. Jeg har også gått veien via skole og hockeygymnas, sier Gjøse til RA.

I første del av serien pekte Leif Gunnar Smerud på Forum-området i Stavanger som et fellestrekk og en slags «hub» for utvikling med mange idretter samlet på et lite område i Stavanger.

Også Gjøse har si bakgrunn herfra. Han vokste opp i gamle Siddishallen, men dro til toppidrettsgymnas og spilte for Lillehammer i årene da Oilers var i ferd med å etablere seg. Dette var før tilbudet eksisterte her i byen. Så kom han hjem og var med på første del av reisen til Oilers. I desember 2007 sjokkerte populære Gjøse mange med å legge opp på dagen. Midt i sesongen hadde backen kommet til at han ikke hadde det kjekt som spiller mer. Han følte på stagnasjon. Han var bare 23 år.

Som de to andre unge topptrenerne ble veien videre ganske raskt penset inn på trenergjerning i ung alder. Det var ikke hockeyen han hadde fått nok av, men livet som spiller.

– Jeg gikk rett inn i trenerteamet til Oilers 2 resten av den sesongen. Så flyttet jeg til Ikast og Danmark med min daværende samboer Tonje Nøstvold i tre år. Samtidig tok jeg alle trenerutdannelsene hjemme. Det siste året var jeg med å trene breddelaget til Ikast U15.

[ DEL 1: Peker på område i Stavanger som faktor i trenerfenomenet ]

Tøffe år som omreisende i hockey

Da Gjøse returnerte til Norge begynte reisen for å kunne leve av hockeyen, men ressursene var såpass begrensede i sporten at Gjøse ikke kunne spasere inn i noen heltidsjobb som trener – på samme måte som mange unge fotballtrenere kan. Veien har vært utradisjonell.

Gjøse ble ansatt som daglig leder i Rosenborg og trener for 2-laget. Samtidig kom han seg inn i Norges Ishockeyforbund (NIHF) i mindre stillinger. Først fikk ha ansvaret for U16-landslaget. Senere ble det U18, U20 og U25.

– Jeg har trent aldersbestemte landslag på si stor sett hele tiden. Unntaket var de to årene som hovedtrener for Storhamar. Da var jeg med i teamet rundt A-landslaget sammen med Petter Thoresen og Sjur Robert Nilsen.

På klubbnivå gikk ferden mellom 2012 til i 2022 gjennom Frisk, Lillehammer, Sparta og Storhamar. I starten måtte han klore seg inn og ha flere jobber samtidig for å kunne overleve. Gjøse har vært både analysesjef, assistenttrener, hovedtrener og daglig leder.

– Jeg har vært i mange klubber og flyttet mye. Ikke fordi jeg ville, men for å kunne sy sammen en kombinasjon til å leve av. Gjerne av tre til fem forskjellige roller i klubbene samtidig. Det er ikke optimalt. Men før jeg fikk unger var muligheten til å jobbe 15 timer i døgnet, og til ugunstige tider, til stede. Erfaringen jeg har fått, fra å prøve å skrape det sammen til et levebrød, har nok gikk meg et veldig bredt grunnlag. Så er jeg glad for at mulighetene til å satse på treneryrket i ishockey stadig blir bedre. Skolesatsingene til Wang og NTG (Norges Toppidrettsgymnas) har hjulpet. Etter hvert tvinges også eliteklubbene til å ansette flere med kravene som nå er, sier Gjøse.

Jeg har vært i mange klubber og flyttet mye. Ikke fordi jeg ville, men for å kunne sy sammen en kombinasjon til å leve av. Gjerne av tre til fem forskjellige roller i klubbene samtidig.

—  Anders Gjøse

Han innrømmer glatt at han misunner fotballen på ressurser og muligheter. Så ser han samtidig på utviklingen som skjer i Stavanger nå med interesse. Viking Fotball har et akademi med masse heltidsansatte trenere. Håndball og hockey har sine skolesatsinger og talentene florerer. Da er det også behov for flere trenere og mulighet for utvikling. Om vi ser starten på en boom med lokale gode trenere, på tvers av idrettene, vil han ikke være bastant om.

– Det er vanskelig å slå det fast, men min yngste bror går veien gjennom Vikings akademi nå. Det drives enormt bra og de er jo også klubben med best score av alle i Norge på akademiklassifiseringsmodellen. Vi jobber faktisk nå med en tilsvarende modell for hockeyen – som skal være mindre omfattende på ressursbruken. Stavanger vil nok score høyt også i hockey. Det har blitt jobbet godt med talenter i mange år. Håndball, hockey og fotball er store idretter her.

– Kan flere unge og gode lagtrenere herfra også ha en sammenheng med at vi ikke har ski og snø i spill i like stor grad som i resten av landet?

– Det kan helt klart ha en betydning, sier Gjøse.

Han mener også at de økonomiske forutsetningene for å drive talentutvikling kanskje er bedre her i regionen enn andre steder. Private midler er ofte lettere tilgjengelige enn hva det er andre steder.

– Da jeg jobbet i Trondheim merket jeg meg en klar forskjell i næringslivet. Der oppe er det mange avdelingskontorer. I Stavanger tas beslutninger i større grad. Det er lokale bedrifter og mye oljeservice. Så står generelt samarbeid, lag og samhold sterkt her, sier Gjøse – og peker mot næringslivet for noe av forklaringen på hvorfor det gjør det.

Gjøse peker også på en annen interessant kobling mellom ham og en av de andre trenerne i serien:

– Leif Gunnar Smerud Hønefoss hadde vel Hønefoss en periode. Han som var min daglige leder i Storhamar hadde samme jobben i Hønefoss da Smerud var der. Jeg har hørt utrolig mye bra om Smerud fra ham. Selv om jeg ikke kjenner Smerud har det vært interessant å høre om det som skjedde i Hønefoss den gangen.

Gjøse antar Storhamar så mye av det i ham som Hønefoss gjorde i Smerud. Planen om å utvikle egne spillere, og foredle hva man har, lå også sentralt hos Storhamar da Gjøse kom inn.

38-åringen ble ansatt som trener for det norske U20-landslaget i sommer. Suksessen fikk han nå direkte med seier i B-VM og opprykk til A-VM. Ofte er steget opp til et A-landslag en naturlig ambisjon, men Gjøse vil ikke slå fast at det nødvendigvis er slik.

– Dette er en spesiell verden. Jeg har ikke satt meg noen begrensning, men heller ikke pekt ut noe konkret mål. Det eneste konkrete jeg har sagt om egen vei videre er at jeg vil oppleve et OL – og det er jo flere roller.

Gjøse har endelig kommet dit at én rolle i hockeyen gir en alminnelig inntekt. Men reisen har vært lang og brokete.

– Kul og lærerik også. Så har jeg fått jobbe med og lært fra enormt mange hockeypersonligheter.

Sune Bergman, Thor Nilsen, Sjur Robert Nilsen, Roy Johansen og Petter Thoresen er bare noen.

– Jeg har vært tett på mange av de mest rutinerte folkene.

– Hva er den største trenden i sporten ut ifra mesterskapet dere var med i nå?

– Jeg synes ikke B-VM er representativt, men jeg var nylig på en rundtur i de svenske miljøene. Når det kommer til spillerutvikling handler det om fart og ferdigheter offensivt. Svenskene driver etter inntektsbudsjett på NHL-penger. Når ferdighetene er der får de solgt inn de beste.

[ DEL 3: Tok notater av hva trenerne gjorde alt som 19-åring ]

For mye resultat og for lite utvikling

– Hvor mye får man egentlig påvirke spillestil selv i et U20-lag og hvor mye er forbundsstyrt?

– Dette er egentlig en av de store endringene i norsk hockey nå. Vi skal for første gang ha en landslagsskole med en felles tråd. Der har jeg vært med i de sentrale diskusjonene. Noen klare holdepunkter for å effektivisere stigen ligger i bunn. Det er annerledes med landslagene når man skal ut enn hva det er å trene klubblag. Man vil ofte være underdogs. Det er noe annet å eie spillet med smarte spillere i Storhamar.

Gjøse mener generelt sett at blikket er rettet for mye mot resultater og for lite mot langsiktighet og utvikling i norsk hockey.

– For lange lag i Fjordkraft-ligaen spiller på resultat. De pakker spillerne med begrensninger i stedet for å gi dem forutsetninger. Det er lav risiko og lavt press. En begrensende tilnærming.

Når Gjøse skal peke på sin spillestil og lederstil peker han på menneskene og trivsel som nummer én.

– Så vil jeg skape et ambisiøst miljø. Utøverne jeg er borti skal sitte igjen med en økt indre driv og bli mer bevisstgjorte på hvordan de skal nå målene. Når det går på spillet ønsker jeg en skapende spillestil – ikke en begrensende.

– Hva er det viktigste for at de største talentene skal ta det siste steget?

– Gjennomføring i hverdagen over tid. Der synes jeg andre nasjoner er bedre enn oss.

For Gjøse gir det store målet 2023 sportslig seg selv. Opprykket sist uke forplikter.

– Det er uten tvil A-VM i Göteborg, sier Gjøse – og oppfordrer samtidig Stavanger-folk til å ta turen for å se neste generasjon med toppspillere i aksjon.

---

FAKTA

Navn: Anders Bartlett Gjøse

Født: 2. desember 1984

Karriere som spiller: Lillehammer, Oilers og U-landslag.

Karriere som trener: Oilers 2, Rosenborg 2, Frisk Asker (assistent, video), Lillehammer (U18 og assistent), Sparta (assistent), Storhamar (hovedtrener), Norge U16, U18 og U20 (hovedtrener) og Norge A (assistent).

Aktuell: Sjef for Norges U20-landslag i hockey og en av tre lokale trenere med samme posisjon i de største lagidrettene.

---