Ishockey

Fjordkraft-ligaen har et Vålerenga-problem

Utviklingen i norsk ishockeys flaggskip, Fjordkraft-ligaen, går stadig framover. Likevel er det ett stort problem.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Stadig flere norske spillere etablerer seg og blir markante i sitt lag. Forrige sesongs poengkonge, Spartas Kristian Jakobsson, har norsk pass. Bærum-gutten Viktor Granholm er norsk, og var tredje beste poengplukker i ligaen sammen med Patrick Thoresen. Nå kommer det også hjem andre profiler, som Alexander Bonsaksen (Frisk Asker) og Jonas Holøs (Sparta). Døren i DNB Arena er fortsatt åpen for Mathias Trettenes, som uten tvil er blant de aller beste norske ishockeyspillerne for tiden. Om han kommer hjem til sommeren vil det være med på å styrke ligaen direkte.

For det begynner å bli flere norske spillere som dominerer i ligaen, og nivået har hevet seg de siste årene. Det viser også igjen på de norske landslagsspillerne i VM. Av dem har tolv spilt den forrige sesongen i Fjordkraft-ligaen.

De norske spillerne er viktige for ligaen, og bidrar til at barn og unge får naturlige forbilder fra nærmiljøet.

Forhåpentligvis vil det i årene framover komme løsninger for å få Bergen og Trondheim med i toppligaen, det trenger norsk ishockey virkelig. Geografisk spredning er viktig for interessen, men det er også en annen ting. For å finne den må man se til hovedstaden.

Gjør det skikkelig!

—  Kristoffer Knutsen

Det som er trist midt i alle de positive tingene er Vålerenga.

Hovedstadsklubben har ikke evnet å komme inn i Oslo kommunes storstue, Jordal Amfi, med et slagkraftig lag. Det er viktig, både for interessen fra riksmedier og publikumstall, at Oslo har et topplag som er topp tre.

Bidragene fra Jordal Amfi til norsk ishockey har den foregående sesongen vært preget av selvgode utspill før seriestart fra klubbens markedssjef, før de kollapset sportslig og til slutt røk ut av sluttspillet i kvartfinalene mot Storhamar. Gjennom hele sesongen har interne stridigheter tatt mye av oppmerksomheten, noe som har vist seg tydelig gjennom flere store klubbprofiler som har forlatt dem grunnet de interne forholdene.

Etter sesongen er resultatet at Vålerenga står uten sportssjef og hovedtrener. Riktignok er Mats Trygg ansatt som assistenttrener, men det bygger ikke organisasjonen rundt sport – som kanskje har vært Oilers’ største styrke de ti siste årene.

For at norsk ishockey skal vokse behøves det ikke bare spillere, men interessen må opp for toppen. Da nytter det lite å drive drittslenging i mediene, selv om det gir gode klikktall. Et langt bedre alternativ for sporten er flere kampserier som semifinalene mellom Oilers og Sparta. Det var ren propaganda for ishockey generelt, og sluttspill spesielt.

Ærlige folk, direkte meldinger og tette oppgjør er de tre ingrediensene som må brukes, i tillegg til en setning jeg ofte bruker i forbindelse med oppdragelse:

– Gjør det skikkelig!

Det kan ikke være slik at hver sommer ender med en rettssak eller utenomsportslig oppmerksomhet rundt lagene. Seriøsiteten må opp.

Oilers har vært lokomotivet de ti siste årene, men flere følger etter. De nye ishallene er med på å øke publikumskapasiteten, men flere ansatte i klubbadministrasjonene for å gjøre rammene mer profesjonelle er like viktig. Der har blant annet Sparta og Frisk Asker gjort smarte grep.

Nå blir det spennende å se om lagene på Østlandet henger med utenfor isen, hvis ikke er det lite hjelp i den sportslige utviklingen.

Uansett, Fjordkraft-ligaen er blitt bedre.

Nå må bare publikum få oppleve det en hel sesong!