Ingen garanti for suksess

Følg RA Sporten på Facebook!

Misforstå meg rett her. Ingenting hadde vært kulere enn om den tidligere kapteinen og talismanen fant ut at det var på tide å returnere til Stavanger for en oppfølger. Statusen hans her i byen er så stor at han, bokstavelig talt, kunne ridd inn på en hvit hest i Jåttåvågen med krone uten at noen hadde reagert. Det er en våt drøm for de fleste.

Som type er han fantastisk. En naturlig leder – som krever av omgivelsene samtidig som han også evner å gi tilbake. Han vil uten tvil være den suverent mest salgbare spilleren for klubbens markedsavdeling. Slike profiler skal man ikke kimse av.   Nostalgien i en slik retur, selv om det er relativt kort tid siden han dro, vil være enorm.

Fotballmessig vet man definitivt hva man får av Tripic. Utfordringen her er at man fortsatt ikke helt vet hva man får av Viking med ny trenerduo.

LES OGSÅ: Adegbenro klar for Norrköping

At oppfølgeren av gode filmer sjeldent blir like bra er ikke uvanlig. Samtidig hender det noen ganger at den blir enda bedre. Skal det skje tror jeg det er avhengig av at Bjarne Lunde Aarsheim og Morten Jensen er ekstremt bevisste på hvilke faktorer som gjorde Göztepe-proffen så ekstremt god etter at han kom til Viking for å restarte karrieren i 2018. Og de må så selge det inn for alt hva det er verdt.

Hva var så det? Først og fremst passet Tripic så hånd i hanske inn i den spillestilen Bjarne Berntsen, og trenerteamet med Jensen/Lunde Aarsheim stor for, at det nesten var skremmende. Spesielt i det første året i Eliteserien, etter opprykk og mye spill lavere press, var han god. Det er ikke tilfeldig.

Selv om Tripic er god til å pine og plage motstandere i høyt press er det først og fremst i ankomstfasen på overganger at han er helt eksepsjonelt god. Ved å konstant utfordre med ball i fart tvang han fram kjempesjanse på kjempesjanse. Mot ryggende forsvarere var han nesten umulig å stanse på lovlig vis. Det endte ofte i ulovlige forsøk – noe kortstokken i etterkant viste tydelig.

Signalene så langt fra Jåttåvågen er at Viking skal bli bedre til å «dominere» fotballkamper. Jeg håper inderlig at det ikke ligger en automatikk i at det handler om veldig mye mer ballbesittelse. En slik type fotball vil være en garanti for at Tripic ikke får brukt sine aller sterkeste sider. Da dreper man ofte rom i stedet for å skape det.

Samtidig er det fullt mulig å dominere kamper også med lavere press og uten ball. Du behøver ikke nødvendigvis å herme etter Glimt – selv om de var fantastiske i 2020. Vålerenga denne sesongen er nærmest det perfekte eksempelet på hvordan. Det er mange år siden jeg har sett et norsk lag ligge så disiplinert i rammene, med korte avstander, som VIF. Her ligger mye av nøkkelen også for det offensive for Fagermo. Det er slik vingtyper som Aron Dønnum og Osame Sahraoui har fått skapt rom for å gjøre det de er gode på – slik Tripic fikk det i Viking.

Så er det selvsagt mange andre spørsmål rundt Tripic. Er han like sulten som sist? Hvordan vil det bli med skadene? Hvordan vil det slå ut i troppen om han skal ha langt høyere lønn enn alle andre?

Jeg håper Viking lykkes i å hente Zlatko til sommeren. Han er en fantastisk spiller og type. Men forutsetningene må legges til rette for ny suksess – det er nemlig ikke bare navnet som skal hentes hjem.