Følg RA Sporten på Facebook!
Amerikanske Todd Bjorkstrand er kjent som trener for Oilers, men er ikke typen som stiller seg i sentrum av begivenhetene, eller i medienes søkelys. Han foretrekker tilværelsen som leder for laget, og gjør det han må i offentligheten. Han inviterte RA hjem i sin egen stue da vi ønsket å ha en litt mer omfattende prat med ham. I kjent amerikansk stil var tilbudet om en kaffekopp raskt oppe. Han setter seg ned i godstolen, satt opp med tilstrekkelig avstand til nabostolen.
Hva førte ham egentlig til Stavanger?
Grunnene til at den meritterte treneren endte opp i Oilers er sammensatte. Det kan ha med de norske anene å gjøre, forfedrene som utvandret fra Surnadal. Det kommer vi tilbake til.
Intervjuene
Da han ble intervjuet til jobben som Oilers-trener i 2018 var det ikke første gang han var aktuell. To år tidligere skulle sportsdirektør Pål Haukali Higson erstatte Petter Thoresen. Den gangen falt valget på Pål Gulbrandsen, men Bjorkstrand møtte Higson og klubbeier Tore Christiansen i København for intervjuer. Da Gulbrandsen var ferdig ble det til en ny intervjurunde med Oilers. Da ble det jobb og flytting til Stavanger.
– Jeg møtte Tore Christiansen, og det eneste han snakket om var verdiene i klubben. Det var det viktige for ham, han nevnte ikke hockey. Jeg likte at klubben hadde en eier som gjorde det klart hva som er viktig i klubben. Selvsagt handler det om å vinne, og det er viktig, men verdiene er avgjørende, sier Bjorkstrand.
Det viste seg å være et riktig valg for både klubben og ham selv. Våren 2020 forhandlet de fram en avtale for to nye sesonger. Det skjedde etter seriegullet var sikret i amerikanerens andre sesong ved roret.
– Da jeg ble ansatt sa jeg at familiefølelsen i og rundt klubben føltes bra. Oilers er unikt i Europa. Miljøet er bygget på en god måte. Det er godt å være her hver dag. Det er en fin by, og jeg er heldig, sier han.
Tiden før Oilers
Før han signerte var han tilbake i landet hvor alt startet, USA. Han var bosatt i Boston, etter over en mannsalder i Danmark.
Bjorkstrand er født i Minnesota, også kjent som hockeystaten med sterke røtter til Norge. I 2009 regnet over 860.000 av innbyggerne i delstaten seg for å være «Norwegian Minnesotans». Det tilsvarer 16,5 prosent av befolkningen i den nordlige staten.
– Jeg elsker Minnesota. Jeg er oppvokst i et av forstedene til Minneapolis, rundt 15–20 minutter unna. Det er kaldt om vinteren der, erkjenner han.
Oppveksten som ishockeyspiller der er veldig annerledes fra det unge i Stavanger opplever.
– Jeg lærte å spille ishockey utendørs. Jeg var nok rundt 10 år første gangen jeg spilte i en hall, mimrer Bjorkstrand tilbake – før han kommer på en opplevelse:
– Jeg husker tårene i øynene mine da min far tok skøytene av meg. Det var så kaldt at jeg var frossen på tærne.
Ut fra hjemstaten
Da han var klar for å studere på universitetsnivå var den store drømmen til alle fra området å havne på University of Minnesota, hvor Minnesota Golden Gophers er skolelaget. Tilbudet kom ikke, og han valgte seg videre til østkysten.
Der ble han kaptein på University of Maine, i hans siste sesong før han satset videre på en profesjonell karriere. Etter fire sesonger på nivåene under NHL ønsket han seg til Europa. Han fikk ikke kontrakt i NHL, men har én treningskamp for Montreal Canadiens.
– På den tiden var det vanskelig å komme til Europa. Tilfeldigvis var det et tilbud om å dra til Danmark. Det er litt sånn livet er. Jeg hadde lyst å se litt av verden, sier Bjorkstrand.
Tanken hans var egentlig å ta én sesong i Herning, for så å dra videre til en annen liga. Slik ble det ikke.
LES OGSÅ: Leverer over styrets mål
Nordmøring
– Etter den første sesongen trivdes jeg å bestemte meg for å ta et år til. Så skjedde det som ofte skjer med nordamerikanere som spiller i Europa, jeg møtte en kvinne. Da ble jeg værende, sier han.
De giftet seg i 1992, samme året som den eldste sønnen Patrick ble født. I 1995 kom barn nummer to, Columbus Blue Jackets-spilleren Oliver Bjorkstrand.
– Da valgte jeg å bli i Herning, for familien. De er aller viktigst for meg, sier mannen med 27 sesonger totalt som spiller og trener i den danske hockeyhovedstaden.
Det at han ble værende i Danmark åpnet også muligheten for å bli bedre kjent med sine norske aner. I 1990 var han på besøk, sammen med sin nå avdøde mor, i Surnadal på Nordmøre. Det er fra den kommunen, med i underkant av 6000 innbyggere, at hans forfedre dro over Atlanterhavet for å søke lykken i Amerika. I forbindelse med besøket var lokalavisen innom for å gjøre en reportasje, som Bjorkstrand 30 år etterpå viser stolt fram til RA.
Dansk eller amerikansk
Da han var aktiv som spiller ble det jobbet for å få ham til å bli dansk statsborger. Han har to sønner som er danske, og snakker selv flytende dansk. Han valgte å ikke skaffe seg dansk pass.
– Du har vel bodd mer enn halve livet ditt i Skandinavia?
– Det føles komfortabelt her, men jeg har aldri sagt at jeg ikke skal tilbake til USA, sier Bjorkstrand.
Mulighetene var til stede for å bli dansk, og spille VM. Det er et privilegium en liten andel av amerikanske ishockeyspillere får.
– Det var litt press, og den danske landslagstreneren ønsket at jeg skulle gjøre det for å bli med på laget. Jeg klarte det ikke. Jeg er for patriotisk, sier amerikaneren.
I stuen henger det amerikanske flagget i skillet mellom kjøkkenet og oppholdsdelen av rommet. Bjorkstrand lar det ikke være tvil om hvilket land han tilhører.
– Det med ikke å bli dansk er min beste avgjørelse. Jeg er for glad i USA. Jeg ønsket det ikke. Jeg kunne fått noen fordeler med det, men jeg droppet det, sier han.
Han ble værende som trener etter spillerkarrieren. Det var en avgjørelse han tok noen år før han la opp. Da begynte han med trenerkurs. Overgangen fra å være lagkamerat til å bli trener kan være utfordrende. Det handler om relasjoner mellom mennesker.
– Nå kan jeg ikke forstå hvordan det var. Det var vanskelig å gå fra å være lagkamerater til å være treneren deres. Jeg tror personligheten min hjalp meg der, sier Bjorkstrand.
LES OGSÅ: Dette var snuplanen
Sønnene
I USA bor den yngste sønnen, Oliver. 25-åringen spiller for Columbus Blue Jackets i NHL.
Sønnens lag trenes av John Tortorella, en tidligere lagkamerat av Todd. De spilte sammen i Bjorkstrands første sesong på universitetet.
28 år gamle Patrick har også fulgt i farens fotspor. Han spiller for den østerrikske klubben Villacher.
Familien er viktig for Oilers-treneren, som på grunn av pandemien ikke har sett sønnen Patrick på over ett år.
I sommer møtte han Oliver i USA. Likevel holder de kontakten.
– Vi snakker sammen hele tiden, takket være teknologien som finnes. Jeg ser alle kampene de spiller, sier Bjorkstrand.
Han minner ofte assistenttrener Juha Kaunismäki og keepertrener Lubos Pisar på at de må nyte tiden med sine barn. Han vet det går fort før de er voksne.
Tøffe perioder
27 sesonger i én klubb sier noe om en lojalitet. I 2014, etter 26 år i Danmark, dro han til Østerrike for å være trener og sportssjef for Graz 99ers. Da han dro tilbake til sin andre sesong skjedde det en stor endring på hjemmebane.
Han og den danske kvinnen, som han giftet seg med i 1992, ble skilt. Det var starten på en utfordrende sesong. Det kom ikke lenger enn til oktober før han ble sparket i klubben. Den påfølgende sesongen var han tilbake i Herning, og sammen med kona igjen.
Det ble med én sesong tilbake som trener for Blue Fox, og i tiden etterpå ble det satt punktum mellom ham og den nåværende ekskona. Dette var ett år før før han ble hovedtrener i DNB Arena.
Skilsmisse er vanskelig å håndtere for mange, men dette skjedde omtrent samtidig som han ble sparket fra klubben han hadde brukt 27 sesonger i.
– Det er tøft, men jeg lærte mye av det. Det var veldig lærerikt for meg. Det er vanskelig der og da. Som trener jeg har alltid tro på å snu det, sier Bjorkstrand.
Det ga også et år med fri fra trenerjobb før han ble ansatt i Stavanger.
– Da jobbet jeg med meg selv. Jeg reiste litt, og var blant annet på besøk hos Frölunda i Sverige og den sveitsiske landslagssjefen. Jeg tenkte mye og prøvde å utvikle meg. Det handler om å bli bedre, det er en del av filosofien min. Jeg håper det smitter over på spillerne, sier Bjorkstrand.
LES OGSÅ: Midt i Oilers-kollapsen hadde Bjorkstrand tillit
Vinne
– Hva er det som motiverer deg?
– Jeg er heldig som har lidenskap for jobben min. Det er en velsignelse. Jeg er et konkurransemenneske og liker ikke å tape. Jeg elsker å vinne, og det å vinne sammen med andre gjør det helt spesielt, sier Todd Bjorkstrand.
Våren 2020 vant Oilers seriemesterskapet, men sluttspillet ble avlyst. Nå er jakten på nye trofeer i gang.
Dette er Todd Bjorkstrand:
Født: 1962
Sted: Minneapolis, Minnesota i USA
Yrke: Trener i Oilers
Sivilstatus: Singel
Familie: To sønner, Patrick og Oliver. Begge er profesjonelle ishockeyspillere.
Klubber som spiller: University of Maine, Fort Wayne Komets, Pinebridge Bucks, Saginaw Generals, Indianapolis Checkers, Erie Golden Blades, Herning Blue Fox
Klubber som trener: Herning Blue Fox, Graz 99ers og Oilers
Bjorkstrands favoritter:
Mat: En god biff
Reisemål: Cape Town
Bok: Steve Jobs
Musikk: Hører på alt
Gjenstand: Klokken min