Handball

Det er ikke mange som kan måle seg

KOMMENTAR: I sitt 17. internasjonale mesterskap sikret Camilla Herrem (35) sitt 9. mesterskapsgull. For å sette perspektivet må blikket rettes internasjonalt. Nå snakker vi nemlig fullblods legende!

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

VM-gullet i Spania, som ble sikret med en fenomenal snuoperasjon mot Frankrike søndag, smaker nok ekstremt godt etter skuffelsen i OL i Tokyo. Selv om Herrem som vanlig flesket til med «Tore Tang» etter gullet kunne hun like gjerne dratt på med «Revansj» fra samme ikoniske Stavanger-band.

Camilla Herrem har nå spilt 17 internasjonale mesterskap på rappen for Norge. Det er hun alene om. Superveteran Katrine Lunde (41) har riktignok spilt 20 mesterskap, men ikke på rad.

Dessuten er det ganske åpenbart at det er noe lettere fysisk å henge med lenge som keeper enn som utespiller.

Med søndagens gull står veteranduoen nå med totalt ni gull hver i OL, VM og EM. Kun Kari Aalvik Grimsbø (også keeper) har samme antall, men de to går forbi med flere sølv- og bronsemedaljer på toppen av kvinnenes liste over medaljegrossister. Herrem står nå med tre VM-gull, en sølvmedalje og en bronsemedalje. Med det ble hun søndag tidenes mestvinnende i VM-sammenheng.

Tar du med at Herrem er seks år yngre enn Lunde er muligheten god for at hun kan stå igjen som tidenes mestvinnende håndballspiller, målt i internasjonale mesterskapstitler totalt, den dagen hun legger opp. Uansett kjønn.

Hos herrene står den franske troikaen Thierry Omeyer, Nikola Karabatic og Michaël Guigou med ti mesterskapsgull. Kun Karabatic henger fortsatt med, men legenden er 37 nå.

Camilla Herrem har allerede åpnet for OL i 2024 dersom motivasjonen holder. Her er det muligheter – selv om det også er yngre lagkamerater i det norske laget som har gode medaljestatistikker. Stine Bredal Oftedal og Nora Mørk har fortsatt et godt stykke opp til gullgrossisten fra Sola.

Akkurat det er ikke selvsagt og imponerer meg nesten mest av alt.

—  Espen Astor Iversen

Så sant Herrem fortsatt har motivasjonen er det heller ingen grunn til å ikke se mot nok et OL – og en neve nye mesterskap på veien. Man skal ikke se lenger tilbake enn til siste VM før hun ble kåret til verdens beste venstrekant. Fysisk er hun et unikum. Farten er fortsatt enorm og Herrem er sjeldent skadet. Hun har så til de grader gjort jobben som kreves for å kunne ha en ekstremt lang karriere. I profesjonell idrett ser man også stadig at utøvere nå holder på til de er både 40 og over. Herrem er et produkt av en generasjon som har hatt tilgang på mye mer kunnskap om både trening, kosthold og restitusjon enn de som kom før. Hvis hun har lyst, og blir satset videre på av landslaget, er det bare å kjøre på.

Å sammenligne idretter er en nesten umulig øvelse, men Herrem er den største utøveren vi har hatt i lagidrett her i regionen på kvinnesiden. Det er det liten tvil om.

For å oppnå noe slikt kreves det noen helt spesielle egenskaper. Det er snart 20 år siden Herrem kom opp i A-stallen til Sola. For å henge med så lenge må du elske det du holder på med. For til sjuende å sist handler idrett på toppnivå om å tåle mye smerte. Du må ha en helt spesiell sult for å orke det.

Det har Herrem definitivt. At hun klarer å kombinere det med å være en smilende, opplagt og tilgjengelig profil setter det bare i et enda sterkere lys. Hun evner å kombinere selvtillit med ydmykhet på en unik måte.

Camilla Herrem

Dersom du tar deg en tur ut til Åsenhallen, en hvilken som vanlig kampdag, er det nemlig Herrem som står igjen lengst av alle for å ta selfier, skrive autografer og prate med unge håpefulle. Hun leverer både på hverdager og til fest.

Akkurat det er ikke selvsagt og imponerer meg nesten mest av alt.

For et forbilde!

Herrem er kort og godt unik.