For å ta det første først. Det er bare å gratulere. 3.28.32 i en OL-finale, uten noen hare i spill, er ellevilt. Ny olympisk rekord, ny europarekord og ny pers. Dette klinte Jakob Ingebrigtsen til med da det gjaldt som mest. Det er så godt timet at det er sykt.
Samtidig tok han endelig steget opp på tronen. Forbi sin nemesis Timothy Cheriuyot.
Det hele var suverent. Det var mektig. Det var et øyeblikk veldig mange mennesker vil huske veldig lenge. Et av de virkelig store øyeblikkene i norsk idrettshistorie.
At Jakob Ingebrigtsen bare er 20 år, og kommer fra Lura og Norge, gjør det bare enda sykere. Ikke siden OL i 1992 har en europeer vunnet denne distansen.
[ Tårevåt Gjert: - Dette er det drøyeste ]
Vi snakker her om et talent og en utøver som dukker opp svært, svært sjeldent.
Superlativene er mange og det er relativt lett å finne de fram i en slik anledning.
Samtidig er det viktig å se bak prestasjonen. For dette hadde neppe Jakob Ingebrigtsen klart på egen hånd – samme hvor stor talentet er.
Timene må legges ned, smerten må tåles og ofrene må gjøres. Likevel tror jeg 20-åringen skal rette en enormt stor takk til de som står han nærmest for dette gullet. Trenerpappa Gjert sier seg selv, men aller mest har nok de to brødrene betydd.
Henrik og Filip har dratt og motivert sin lillebror siden han var en liten guttunge. Det er de som har gjort alle feilgrepene med trening, testet ut grensene og tatt fightene med trenerpappaen underveis. De har vist ham at det er mulig å drømme stort og levere stort.
Selv om det krever noe helt vanvittig å løpe 1500 meter på en slik tid, når det gjelder som aller mest i et OL, har Jakob Ingebrigtsens bord på flere områder enn ett vært så dekket som det er mulig å få det.
Dette gullet bør han dele raust med dem som står ham nærmest – og det er det også all grunn til å være sikker på at han gjør.
Hva nå?
Det finnes knapt grenser. Måten han detroniserte suverene Timothy Cheriuyot på var rå. Kenyaneren tok det også tilsynelatende som en gentleman etterpå. Dette har han nok skjønt var på vei lenge. Måten han førte seg på var klasse etter å ha vært så suveren så lenge.
[ Ingrebrigtsen knuste alle: - Kjente jeg kom til å vinne ]
Verdensrekorden til Hicham El Guerrouj er vanvittig sterk. Det er fortsatt over to sekunder ned til denne.
Samtidig er Jakob Ingebrigtsen kun 20 år gammel.
Jeg trodde det ikke for noen år siden, men det er faktisk mulig slik utviklingskurven har pekt de siste årene.
Skal det gå må han har nok ha noen å knive med. Selv om han endelig slo Timothy Cheriuyot tror jeg mye av nøkkelen for å komme enda lenger ned ligger i den kenyanske stjernen.
Vi behøver en duell. To so drar hverandre videre. La oss håpe at konkurrenten finner motivasjon i dette i stedet for å resignere nå.
Da kan det bli svært gøy å følge 1500 meter de neste årene.