Daniel Karlsbakk for rundt 30 millioner kroner til Heerenveen. Veton Berisha for opp mot 20 millioner kroner til Hammarby. Joe Bell for samme sum til Brøndby. Henrik Heggheim, Kristian Thorstvedt og Sebastian Sebulonsen for rundt 15 millioner til Brøndby, Genk og Brøndby. Adrian Pereira for tett på ti millioner til PAOK.
Innkjøpsprisen på samtlige, utenom Veton Berisha (6-7 millioner), var svært lav, gratis eller egenutviklet.
Disse sju salgene gjennomført, fra vinteren 2020 til nå, har hatt en totalramme i nærheten av 125 millioner kroner. Gevinsten er tett på 120 millioner.
Man må selvsagt trekke fra en del i skatter, agenthonorarer, videresalgsklausuler, utdanningskompensasjon og solidaritetsmidler. Så kan summene det opereres med være litt upresise i noen tilfeller all den tid Viking ikke normalt går offentlig ut med summer.
Likevel kan vi, ut ifra et rent forretningsmessig ståsted, slå fast at Viking har lykkes enormt godt med planen som ble lagt for å få Viking på fote økonomisk igjen etter nedrykket i 2017.
Etter at vintervinduet 2023 lukket i går, har Viking satt seg i en ytterligere kraftig forbedret økonomisk situasjon.
Salget av Daniel Karlsbakk framstår som en kjempeavtale og ikke et salg som får sinnene i kok hos fansen. Dette var reneste lottogevinsten for en mann som ikke var fast på laget og kanskje ikke helt passet inn i det presspillet Vikings trenere aller mest ønsker seg. Det er heller ikke på noen måte en etablert mann som nå holder salgsrekorden ut fra Jåttåvågen.
Så kan det utmerket godt være at det hele framstår som en grusom handel om han blomstrer videre og selges for 200–300 millioner fra Heerenveen. Det vil likevel være etterpåklokskap. Sjansene er større for at den prisboblen fotballen nå er inne i vil sprekke litt opp. Selv om summene alltid har vokst med tiden i fotballen er det definitivt både lav- og høykonjekturer i spill. Nå er den skyhøy.
Hva er så fellesnevneren for alle disse solgte spillerne? Hva er det å lære? Svaret er enkelt og åpenbart.
Seks av sju er lokale gutter. Seks av sju var i tenårene, eller tidlig i 20-årene ved salgene. Seks av sju var nærmest gratis for Viking.
Det er ikke videreforedling av utenlanske emner som har gitt kroner inn.
— Espen Astor Iversen
De tre faktaene slår direkte tilbake på det styrevedtatte målet til Viking fra 2017. Eirik Henningsen kunne ikke få si det ofte nok; veien tilbake var gjennom å utvikle egne og lokale spillere. Bjarne Berntsen effektuerte det hele i laguttak og det er bare å sette to streker under at det var helt rett.
Når et Viking, med helt andre økonomiske rammer, nå skal stake ut veien videre kan man også ta fram det en annen tidligere daglig leder sa.
Arne Larsen Økland pekte alltid på at for å drive butikk må du ha varebeholdning. Det er helt åpenbart at de summene som nå har kommet inn må reinvesteres i å skape nye gode fotballspillere.
Men hvordan? Og hvor skal de komme fra? Er det nødvendigvis utlendinger eller dyrekjøpte spillere fra andre deler av landet som vil gi Viking videre økonomisk suksess?
[ Karlsbakk selges for rekordsum ]
Svaret er definitivt nei om man skal legge vekt på fellesnevnerne fra de siste sju store salgene. Det er ikke videreforedling av utenlandske emner som har gitt kroner inn.
Kan det derfor være smart å dyrke de lokale frøene, klubbene og spillerutviklingen enda mer – i stedet for å henge seg ukritisk på den sinnssyke kjøpefesten norsk fotball er på vei inn i?
Jeg sier ikke at man ikke skal handle fra utsiden i fortsettelsen. Det må man. Nøkkelen er å treffe bedre. Samtidig er det er verdt å se på hva som har gitt salgssuksess de siste tre årene.
Så får man heller se på mulighetene for å sitte lengre på spillerne framover for å skaffe klubben mer sportslig suksess også. Klarer man det vil også summene gå ytterligere opp. Det er mulig med penger på bok.
Jobben med å utvikle flere unge, lokale og salgbare spillere starter allerede i Algarve nå. Det må være en plan, de rette emnene må inn og de må få spilletid. Der har det skortet stadig mer det siste året. Det holder ikke bare å ha lokalt stallfyll.
Er det ikke bare å hanke inn Jakob Hansen og la Vidar få noen sårt tiltrengte kroner? Vanne de lokale frøene – i stedet for å dunke ut millioner i lønn og overgangssummer selv om det er fristende?
Den enkle løsningen er nemlig prøvd noen ganger før. Med høyst varierende resultater. Jeg håper ikke et Viking med større økonomiske muskler mister seg selv på veien videre.
Faresignalene er der nemlig allerede – som Fredrik Torsteinbø nylig korrekt pekte på. Utlendingskvoten er allerede så godt som full.