Viking er definitivt mer enn bare Viking. Bak begrepet og institusjonen skjuler det seg ikke bare en rekke mennesker, men også flere formelle selskaper, stiftelser og idrettslag med egne interesser og agendaer. Viking AS, Viking FK, Stiftelsen Viking FK, Viking stadion AS og Vikinghallen AS skal alle prøve å eksistere sammen i fred og fordragelighet til Vikings beste. Det har gått fint i perioder med medgang. Nå som motgangen har truffet klubben siger signaler om mer turbulent luftrom ut dørene både i Jåttåvågen og i Steingata. Mye tyder på at beslutningsprosessene blir for trege og innviklede.
Og det er til å skjønne!
Det er nemlig ekstremt mange interesser og agendaer som skal ivaretas. Både i en så stor medlemsklubb og blant godt over 100 aksjonærer i AS.
Selv om man prøver er likevel ikke modellen totalt sett god. Da RA laget en serie om klubbens fall, i forbindelse med nedrykket i 2017, sa Arne Larsen Økland at man «aldri ville få suksess med dagens modell». Han pekte på to sentrale punkter. Mangelen på en sportslig plan med spillestil og kontinuitet – og i enda sterkere grad den totale driftsmodellen.
Økland, som både har vært styremedlem og direktør i Viking, er nå visepresident i NFF. Den tidligere landslagsmannen og utenlandsproffen kalte den gangen dualmodellen en forferdelig idé. Siden dette har Fotballtinget banket gjennom at norske klubber skal styres av medlemmene. Viking har på mange måter blitt låst fast. Det hele ble strammet ytterligere til og ble satt lys på i Bjarne Berntsen-saken.
Det er velkjent at aksjonærene i klubbens AS ikke alltid har jobbet like godt sammen. De siste årene har eierne også vært lunke til å legge mer penger i potten for å satse. Akkurat det er til å skjønne – all den tid makten deres de siste årene i praksis har begrenset seg ytterligere.
Det er også til å skjønne at de ikke gidder å hive mer penger i potten når ingen har nok aksjer til virkelig å sette hendene på rattet.
Kanskje hadde de som mente AS-konkurs under krisen i 2017 – slik man kunne startet opp med litt færre kokker og raskere beslutningslinjer på kjøkkenet – egentlig rett?
Også i medlemsdelen av klubben er det krefter som drar i hver sine ender av tauet og sørger for at de gordiske Viking-knutene strammes.
I medlemsklubben har du både foreldre, de som vil fronte kvinnesatsingen, supportere og medlemmer av elitedelen på herresiden. Alle har sine agendaer og tanker.
Summen gir utvilsomt et Viking som er mye vanskeligere å styre. Spesielt dersom det er ønskelig at A-laget for herrer skal være lokomotivet til Viking. Det blir et nesten NAV-aktig byråkrati hvor det er vanskelig å orientere seg. Folk verner om seg selv, politikken bobler fram i lyset og det er vanskelig å vite hvem som styrer hva. Dobbeltkommunikasjon og feilkommunikasjon er nærmest uunngåelig. I Berntsen-saken ble også Viking faktisk dømt for det av NFF.
Hvor skal man så begynne for å nøste opp? Jeg mener at tre punkter er helt sentrale;
Det er prøvd før, men tiden bør være overmoden for å se på muligheten for en felles leder for AS og FK. Også siden begge instanser nå har samme daglige leder. Klubben har som regel blitt driftet mye mer effektivt når Ole Rugland har hatt begge styrelederhatter.
Det er prøvd før, men tiden bør være overmoden for å se på muligheten for en felles leder for AS og FK.
— Espen Astor Iversen
Å få det til er ikke noe problem formelt. Dersom det pekes på en av aksjonærene er den eneste regelen at vedkommende ikke kan sitte på en post over ti prosent og må melde seg inn i FK. Ole Rugland ledet i sin tid begge styrer med en større post, men det ville neppe blitt godkjent nå.
Selve modellen i sin helhet må man også se på. Nå som 11 av totalt 16 seter i de to viktigste styrene er på valg er det mulig å få inn folk som er villige til å se på endringer.
[ Årets Viking: Dette rådet har han til klubben ]
Det er mange måter man kan skru Viking sammen innenfor de rammene fotballtinget har gitt. Når man får det til i andre klubber er det selvsagt mulig.
En av tingene man kan se på er å endre til et allianseidrettslag samtidig som elitefotballen for damer flyttes helt og holdent til Jåttåvågen. Så kan bredden på Eiganes i større grad skilles ut som hva det er – breddefotball. Nå blir det for mye lapskaus.
Til sist bør definitivt eierne i klubbens AS sette seg ned sammen for å finne ut om det er muligheter for å finne noen som er motiverte. Er det noen som vil kjøpe seg opp – internt eller eksternt – til et såpass stort antall aksjer at de kan drive Viking framover? I en skikkelig satsing med en mer reell kontroll? Og er eksisterende eiere villige til å selge seg ut til en ganske rimelig penge for Vikings beste?
Det som er sikkert er at det ikke kan skure og gå som nå. Da er det grunn til å frykte at historien gjentar seg og at Øklands ord vil få stå seg.